Redigerer Ole Paus (avsnitt)

===Tysklandsbrigaden===
Paus skrev at «i 1949 dro far til Tyskland for å tjenestegjøre i [[Tysklandsbrigaden]]. Mor og storebroren min Peter og jeg fulgte med. Vi bodde i utkanten av [[Hamburg]] i en liten landsby med kasernelignende hus. Jeg husker bare små glimt fra Tyskland, ikke ordentlige minner: en lekebil, en sandkasse, lukten av en traktor, lyden av en damestemme, men ingen bilder av mor. Jeg husker ikke moren min, og det plager meg. Tyskland var knust. Kamphandlingene var over, krigen var borte, og det ble stille. Men sammen med stillheten krøp epidemiene ut av ruiner og slagmarker og spredde død og redsel blant de levende. En av de grådigste blant disse var [[polio]]epidemien. Den herjet Europa og skapte død og krøplinger overalt hvor den kom. Mor og jeg ble smittet. Jeg var heldig, jeg fikk bare et ondskapsfullt lite kjærtegn langs høyresiden, men mor forsvant inn i et langt og smertefullt sykeleie før hun til slutt ble lagt i en [[jernlunge]] på [[Ullevål sykehus]], og der døde hun. Da var jeg fire år gammel».<ref name=Paus2024/>

[[Willy Pedersen]] skriver at «den ellers så sindige faren reagerer med et langt skrik, før han gir seg over til stille gråt. Denne stillheten skulle også fortsette, det ble ikke snakket mer om moren».<ref name=Pedersen/>