Redigerer Ole Edvard Møller (avsnitt)

=== Regattaen i Gøteborg 1871 ===
I mai [[1871]] utlyste [[Göteborg|Gøteborg]] en internasjonal regatta som skulle gå i august for både lystbåter og bruksbåter. 81 lystbåter og 61 bruksbåter meldt seg på.

På seilasen nedover fikk Møller med seg en journalist fra Fredrikshalds Tilskuer som beskrev turen, med bl.a. denne beskrivelsen, gjengitt 8. august 1871 i Aftenposten<ref>{{Kilde avis|tittel=Til Regattaen|avis=Aftenposten|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18710808_12_182_1|dato=08.08.1871|side=2}}</ref>: «''Postmester Møllers [[Kravellbygging|kravelbyggede]] Dæksbaad, med hvilken Deres Brevskriver fulgte, viste sig som en fortrinlig Seiler, let at styre og saa smidig i sine Bevægelser, at man knapt kunde mærke Bølgernes Slag mod dens Boug. Vinden var hele Tiden sydlig, saa vi jevnlig maatte krydse og paa lange Strekninger vende hvert Øieblik i de trange Løb, hvorigjennem vi for; men alligevel avancerede vi dog daglig i Gjennemsnit en [[Sjømil|Mil]] i Timen'' [red. anm: Mil = 1 [[sjømil]] = 4 n.m, dvs. 4 knop] ''og — endskjønt jeg ikke for nogens Vedkommende vil foregribe den Dom, som en høiere Autoritet snart skal fælde over den smukke Regattaflaade, der nu ligger fortøiet ved "Påleverket" paa Gøteborgs Havn med Mast ved Mast, indhyllet i en broget Sky af Flag og Vimpler, og en stadig Gjenstand for Beskuelse, Bemærkninger og Gisninger, om denne eller hin vil vinde Prisen — kan jeg dog ikke afholde mig fra at fortælle, at vi seilede forbi alle de Fartöier, som var i fölge med os, naar herfor maatte undtages en Lystkutter fra [[Oslo|Kristiania]]'' [[Oslo|[Oslo]]]'', der under en svag bris vandt et Par [[Kabellengde|Kabellængder]] foran oss paa en [[Sjømil|Mils]] Vei, medens vi havde Overtaget i Søgang og under den vanskelige Krydsing i Skjærene.''»

Regatta var en ganske ny ting og en stor begivenhet. [[Aftenposten]] skrev<ref>{{Kilde avis|tittel=Regattaen ved Gøteborg|avis=Aftenposten|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18710809_12_183_1|dato=09.08.1871|side=2}}</ref> at den «''havde fremkaldt et storartet Liv i Gøteborgs Havn. Paa Kaierne, Stranden og de nærliggende Bjerghøider havde Tusinder samlet sig for at nyde Skuet.''» Havnen var full, inklusive 22 dampskip med full flagging. Disse tok om bord 6.000 passasjerer og var derved ganske «''overfyldte''». I tillegg var det tilskuere i hundrevis av seil- og robåter. Det var også flere av marine-dampskip med bl.a. prins Oscar og dommerkollegiet. Norske marine stilte også. Regattaen startet ved at båtene lå fortøyd i bøyer med seilene nede til startskuddet gikk.

Møller deltok med sin nye lystkutter «Duen». Båten er i de ovenstående avisartikler omtalt som [[Kutter (skrogform)|kutter]] og han var denne gang plassert i en av lystbåtklassene. På ny var han først i mål. [[Oscar II|Prins Oscar]] som delte ut premiene, påpekte at Møller riktignok hadde gjort et lite brudd på seilreglementet, men da han lå så langt foran sine konkurrenter både «''i seilas og manøverferdighet''», ble han likevel tilkjent 1. premie, et sølvfutteral.

Hvalerskøytene, både fiskeskøytene og [[Losskøyte|losbåtene]], gjorde så godt som rent bord i sine klasser. I fiskebåtklassen vant en mann man skulle høre mer fra opp gjennom årene, Bartold Hansen. Premien her var 30 makrellgarn. Barthold Hansen var fisker og los og bygget sine egne Hvalerskøyter. Som Møller solgte han dem etter noen gode regattaer, og etter sigende, ofte med god fortjeneste.

En annen senere kjent person som også deltok i denne regattaen, var [[Colin Archer]]. Han stilte med sine to første lystbåter bygget [[1867]] og [[1870]]. Disse var av engelsk form med lengde 26 fot og således mindre enn Hvalerskøytene, og de var [[Klinkbygging|klinkbygget]] og halvdekket. Archer lå en stund i teten med den han seilte i en lystbåtklasse, men endte på 3. plass. Vel hjemme etter denne seilasen, bygde han sin første losskøyte inspirert av Hvalerskøyta kombinert med lystbåtenes linjer.