Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Kosmologi ===
[[Fil:Geb, Nut, Shu.jpg|thumb|Luftguden Shu, støttet av andre guder, holder opp Nut, himmelen, mens Geb, jorden, ligger under.]]
Den egyptiske oppfatningen av universet var sentrert om ''[[Ma'at]]'', et begrep som sammenfattet flere konsepter som på norsk kan kalles for «sannhet», «rettferdighet», og «orden». Det var verdens fastlagte og evige orden, både i kosmos og i det menneskelige samfunn. Det hadde eksistert siden verdens skapelse, og uten dette ville verden miste sin sammenheng. I egyptisk tro var Ma'at hele tiden truet av uordens krefter, og det var det menneskelige samfunnets plikt å opprettholde det. På det menneskelige nivå betydde det at alle medlemmer av samfunnet måtte sameksistere og samarbeide; på det kosmiske nivå betydde det at alle krefter i naturen – gudene – måtte fortsette å fungere i balanse.<ref name= "Allen 115">Allen (2000), s. 115–117.</ref> Det sistnevnte målet var det sentrale i den egyptiske religionen. Egypterne søkte å opprettholde Ma'at i kosmsos ved å holde oppe og opprettholde gudene gjennom ofringer og ved å utføre ritualer som forhindret uorden og foreviget naturens sykluser.<ref>Assmann (2001), s. 4–5.</ref><ref name="Shafer 2">Shafer (1997), s. 2–4.</ref>

Den aller viktigste delen av det egyptiske oppfatningen av [[kosmos]] var konseptet om tid, som i stor grad hang sammen med å opprettholde og vedlikeholde Ma'at. Gjennom tidens lineære passasje oppsto et syklisk mønster hvor Ma'at ble fornyet ved periodiske hendelser som var ekkoer av den opprinnelige skapelsen. Blant disse hendelsene var den årlige oversvømmelsen av [[Nilen]] og etterfølgelsen av den ene farao med den andre, men den aller viktigste var den daglige reisen til solguden Ra over himmelen.<ref>Assmann (2001), s. 68–79.</ref><ref>Allen (2000), s. 104, 127.</ref>

Når egypterne forestilte seg formen på kosmos, så de jorden som en flat jordflate, personifisert av guden [[Geb]], og over den tårnet himmelgudinnen [[Nut]]. De to var adskilt av [[Shu]], luftens gud. Nedenfor jorden lå en parallell underverden og en underhimmel, og bortenfor himmelen lå den uendelige flaten til [[Nun]], kaoset som hadde eksistert siden skapelsen.<ref>Lesko (1991), s. 117–121.</ref><ref>Dunand & Zivie-Coche (2005), s. 45–46.</ref> Egypterne trodde også på et sted som de kalte Duat, et mystisk område forbundet med død og gjenfødelse, og som kan ha ligget i underverdenen eller i himmelen. Hver dag reiste Ra over jorden på undersiden av himmelen, og om natten reiste han gjennom Duat for å bli gjenfødt ved daggry.<ref>Allen, James P.: «The Cosmology of the Pyramid Texts» i: Simpson (1989), s. 20–26.</ref>

Dette kosmos var i egypternes forestilling bebodd av tre typer sanselige vesener. Den ene var gudene; den andre var åndene til avdøde mennesker som eksisterte i det guddommelige rike og hadde mange av gudenes egenskaper. Den tredje kategorien var levende mennesker, og den viktigste blant dem var farao, ved at han representerte broen mellom det menneskelige og det guddommelige rike.<ref>Allen (2000), s. 31.</ref>