Redigerer Oldtidens Makedonia (avsnitt)

=== Den hellenistiske tid ===
[[File:Coin_of_Cassander.jpg|thumb|Mynt preget av [[Kassandros]].]]
[[Antipatros]] og hans sønn [[Kassandros]] fikk kontroll over Makedonia, men det gled inn i en lang periode av borgerkrig i tiden etter Kassandros’ død i 297 f.Kr. Kongedømmet ble styrt for en tid av [[Demetrios Poliorketes]] (294–288 f.Kr.), men havnet i bitter borgerkrig.

Demetrios’ sønn [[Antigonos II Gonatas]] (277–239 f.Kr.) beseiret som leiesoldat en invasjon av [[Galatia|galatiere]], en [[Keltiske språk|keltisk]] talende folkegruppe, og han gjenvant familiens posisjon i Makedonia. Med hell gjeninnførte han orden og velstand der, men han tapte kontrollen over mange av de greske bystatene. Han etablerte et stabilt monarki under antigoniddynastiet. [[Antigonos III Doson]] (239–221 f.Kr.) bygde videre på disse fortjenestene ved å reetablere makedonsk makt over hele regionen.

Hva som er bemerkelsesverdig med det makedonske regimet i løpet av hellenistisk tid er at det var den eneste etterfølgerstaten i kjølvannet av Aleksanders erobringer som opprettholdt de gamle arkaiske oppfattelsene av kongedømme som institusjon, og tilpasset seg aldri det hellenistiske monarkiets vesen. Kongen ble derfor aldri opphøyd til guddom på samme måte som [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeerne]] og [[Selevkid-dynastiet|selevkidene]] ble det i henholdsvis Egypt og Asia, og innførte aldri skikken med ''[[Proskynesis]]''. Oldtidens makedonere adresserte kongen i løpet av hellenistisk tid i en langt mer avslappet måte enn undersåttene til resten av [[diadokene]], og kongene fortsatte å rådføre seg med sitt aristokrati (''filoi'') når beslutninger skulle tas.