Redigerer Olai Hillersøy (avsnitt)

== Siste tur ==
De som var på MTB hadde en mye sikrere tilværelse enn de som jobbet på skøyter/kuttere. MTB-ene opererte med mye høyere fart, og var bedre utstyrt med våpen. Etter hvert kom det en ny type MTB som var mindre enn de gamle, men som også var beregnet på å operere på [[Norskekysten]]. Den hadde derimot en svakhet. Den hadde ikke plass til tilstrekkelig med bunkers slik at det garantert ville holde til både frem og tilbaketuren over Nordsjøen. Derfor fikk «Harald II» med Olai som skipper i oppdrag å frakte en last med flybensin over til Norge, hvor den skulle gjemmes i en holme, slik at disse nye MTB-ene kunne forsyne seg i et nødstilfelle. Basen hadde hatt en strabasiøs vinter. De hadde mistet flere båter og mange mann. 24. mars 1943 bar Olai og mannskapet hans kannene med flybensin om bord i «Harald II». De skulle også ha med seg en mann. Kvelden dagen etter gikk ferden ut fra sydspissen på Shetland. Målet var Rogøyi på Bremnes. På overfarten var stemningen om bord anstrengt, og mannskapet var preget av alvoret i situasjonen. De møtte tåke på veien og dette gjorde det vanskeligere å oppdage driv-miner i tide. Etter hvert som de nærmet seg Norge ble de mer på vakt. Vaktholdet på kysten fra tysk side var kraftig skjerpet, og dette gjorde det ekstra farlig på disse turene.{{tr}}

Etter hvert ble Hillersøy urolig. De så nemlig ikke land enda de nå skulle være der etter hans beregninger. Kompasset hadde sviktet og nå gjaldt det å finne ut hvor de var. Det var mørkt og de fortsatte til de omsider fant land, og forsøkte forgjeves å kjenne seg igjen.{{tr}}

Til slutt fant de ut at de måtte sende noen i land for å spørre hvor de var. To mann gikk i land, og ble overrasket av tyskere. Det ble avfyrt skudd, men ingen av de to ble truffet. Olai ventet så lenge han turte, før han ga full regulator for å komme seg unna.{{tr}}

Stemningen om bord i «Harald II» var til å ta og føle på. Olai kom etter hvert frem til at det var på Utsira de hadde vært. De besluttet å returnere til Scalloway uten å vite hva som hadde skjedd med de to, men fikk senere vite at de to klarte å komme seg unna å gjemme seg til neste morgen. De hadde blitt enige om hva de skulle si i avhør, og overga seg frivillig neste morgen når tyskerne kom for å lete etter dem. De ble arrestert og avhørt, og det virket som tyskerne trodde på historien de hadde diktet opp. De ble i etterkant sendt til Bergen hvor Gestapo herset med dem i fem uker. Under ett av avhørene ble den ene av de to vist et bilde og spurt om han kjente mannen på bildet. Det var et bilde av Olai. Mannen ristet på hodet.{{tr}}

Fra Bergen ble de sendt til fangeleirer i Polen. Etter at de om bord i «Harald II» nettopp hadde berget seg fra det som hadde foregått på land på Utsira, ble de hjemsøkt av en ny truende fare. Det tok til å lukte bensin. Stanken var så intens at den rev i nesene på mannskapet. Det måtte være lekkasje på en eller flere av bensinkannene om bord. Olai gav øyeblikkelig ordre om at ingen måtte finne på å  tenne en fyrstikk så lenge vi var i sjøen. Dette var noe av det verste som kunne skje. Nå kunne ikke mannskapet en gang roe seg med en røyk. Ved midnatt 28. mars bakket de igjen opp i Scalloway, og Hillersøy kunne meddele de triste nyhetene.{{tr}}