Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

=== Opptakten ===
[[Fil:А Ф Керенский.jpg|thumb|upright|[[Aleksandr Kerenskij]] hadde ledet [[Den russiske provisoriske regjering|den provisoriske regjeringen]] siden juli 1917. Regjeringen var kraftig svekket da høsten kom, og på tross av at den var kjent med bolsjevikenes revolusjonsplaner på forhånd klarte den ikke å komme med virksomme mottiltak. ]]
Bolsjevikene stod relativt svakt i Russland, og slagordet «all makt til sovjetene» hadde hatt lite annet enn symbolsk verdi siden april. Dette ble endret med [[Kornilov-affæren]] i september{{GREG}}, da høyreorienterte krefter forsøkte å gripe makten. De høyreorientertes kuppforsøk var i seg selv mislykket, men det førte også med seg at de moderate kreftene tapte kontroll over arbeiderrådene i Petrograd og Moskva. Det var nå Lenins bolsjeviker som kontrollerte arbeiderrådene i landets to største byer.<ref name="Fitzpatrick-809" />

Den andre allrussiske sovjetkongress skulle tre sammen i november{{GREG}}, og bolsjevikene var i utgangspunktet usikre på strategien frem mot dette. Lenin skrev fra gjemmestedet sitt i Finland og agiterte for en væpnet maktovertagelse så snart som mulig, men resten av bolsjevikledelsen var mer avholdende. Disse mente at tiden var på deres side, og så på væpnet maktbruk som unødvendig gambling. Dessuten så de på Lenins ord og handlinger som motstridende: Hvorfor var han fortsatt i Finland nå som bolsjevikene kontrollerte Petrograd?<ref name="Fitzpatrick-809-117" />

[[Lev Trotskij]] gikk aldri ut mot Lenins linje offentlig, men han var sannsynligvis tvilende til partilederens strategi. De to partikameratene [[Grigorij Zinovjev]] og [[Lev Kamenjev]] opponerte imidlertid åpenlyst, og mente det var uansvarlig å gå inn for et kupp når partiet sannsynligvis ikke ville klare å beholde makten på egen hånd. Når Zinovjev og Kamenjev offentliggjorde tankene sine under fullt navn i [[Maksim Gorkij]]s mensjevik-avis ''Novaja Zjizn'' skal Lenin ha blitt rasende &ndash; ikke bare ble de interne stridighetene kjent utenfor partiet, men her snakket man også åpent om bolsjevikenes hemmelige revolusjonsplaner.<ref name="Fitzpatrick-826" />

Zinovjev og Kamenjevs utspill endte faktisk opp med å gjøre ting lettere for Lenin, for nå var partiet satt i en posisjon der det var vanskelig ''ikke'' å handle. Petrograds arbeidere var tungt bevæpnet og under bolsjevikenes kommando, og når statsminister [[Aleksandr Kerenskij]] ikke hadde kommet med mottiltak mot de ikke lenger hemmelige revolusjonsplanene hadde han vist at han var svak og uten reell kontroll over byen. Tyske tropper nærmet seg også Petrograd, og Kerenskij-regjeringen var dermed ikke i en posisjon hvor de kunne kreve avvæpning av arbeiderne.<ref name="Fitzpatrick-834" />