Redigerer Odilo Globocnik (avsnitt)

===SS-sjef i Lublin===
{{se også|Generalguvernementet|Nisko-planen}}
[[File:GeneralGovernment1940Map.png|thumb|[[Generalguvernementet]] (før [[invasjonen av Sovjetunionen]]) med de fire distriktene Lublin, Warszawa, Krakow og Radom.]]
{{sitat|Med Lublin som utgangspunkt blir nå jødene fra generalguvernementet skipet østover. Det blir her brukt en temmelig barbarisk framgangsmåte som ikke skal beskrives nærmere, og av jødene selv blir det etter hvert lite igjen. Stort sett kan man vel si at 60 prosent av dem må likvideres, mens bare 40 prosent kan settes i arbeid. Den tidligere gauleiter i Wien (Globocnik), som står for aksjonen, gjennomfører den med godt overblikk og også på en måte som ikke vekker for stor oppsikt.|[[Joseph Goebbels]], dagboken 27. mars 1942<ref name="Schoenberner">{{ Kilde bok | forfatter = Schoenberner, Gerhard | utgivelsesår = 1979 | tittel = Den gule stjerne: jødeforfølgelsen i Europa 1933-1945 | isbn = 8210018590 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062707118 | side = }} </ref><ref>Longerich (2010).</ref>|align=right}}
Tyskland invaderte og okkuperte den vestlige delen av Polen i september 1939. Sovjetunionen [[Molotov–Ribbentrop-pakten|tok som avtalt]] den østlige delen. Tyskland annekterte en del av Polen og [[Hans Frank]] administrerte en del som [[Generalguvernementet]]. 

Globocnik var SS- og politisjef i Lublin-distriktet fra 9. november 1939.<ref name="Webb" /> I slutten av 1939 tok han initiativ til å gjøre Lublin til et jødereservat, et forslag Hans Frank stanset. Globocnik tvangsinnrullerte tusenvis av jøder samt [[sigøynere]] deportert fra Tyskland til å anlegge militære forsvarsanlegg ved elven [[Bug (elv)|Bug]] langs den nye grensen mot [[Sovjetunionen]]. Disse befestningene var militært unyttige.<ref name="Mazower" /><ref name=":1" /> 

Ideen om en grensemur ble oppgitt, men et resultat av prosjektet var en serie leire for tvangsarbeidere omkring landsbyen Belzec. Frank og sivile administratorer prøvde flere ganger å få Globocnik fjernet fra stillingen fordi han og hans mannskap stjal og terroriserte sivilbefolkningen.<ref name="Mazower" /><ref name=":1">Perz (2015) s. 402.</ref> Noen kilder oppgir at det var [[Alfred Rosenberg]], i nazipartiets utenrikspolitiske avdeling, som lanserte ideen om å gjøre Lublin-distriktet til et jødereservat som skulle ta i mot 1 million jøder fra andre deler av Europa.<ref>*{{Kilde bok | forfatter = Reynolds, Quentin | utgivelsesår = 1961 | tittel = Adolf Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208110 | ref={{SfnRef|Reynolds1961}} }}</ref>

I hvert av de fire distriktene i Generalguvernementet ([[Krakow]], [[Warszawa]], [[Radom (by i Polen)|Radom]] og Lublin) ble det etablert ''[[Volksdeutscher Selbstschutz|Selbstschutz]]''-enheter under SS- og politilederen. Disse «selforsvarsenhetene» ble bemannet med etnisk tyske lokale innbyggere. Kontroll over Selbstschutz og tvangsarbeidere var for Globocnik et ledd i rivalisering med den sivile administrasjonen under Hans Frank. Disse Selbstschutz-mennene drev brutal undertrykking av sivilbefolkningen, særlig jødiske polakker.<ref name="Black" /><ref name=":2" /> 

I 1940 begynte Selbstchutz-folk å forsyne seg av eiendeler tilhørende jøder i Lublin og drev irregulær handel med tyvgodset. Mannskap fra disse enhetene brukte Globocnik senere i Aksjon Reinhard. I oktober 1941 beordret Globocnik SS-offiseren Karl Streiber til å anlegge en treningsleir ved byen [[Trawniki]], ''SS-Ausbildungs- und Arbeitslager Trawniki''. I Trawniki-leiren ble sovjetiske (hovedsakelig [[ukraina|ukrainske]]) og [[baltikum|baltiske]] krigsfanger omskolerte til en reservepolitistyrke, ''Trawnikimänner'', under Globocniks kommando. [[John Demjanjuk]] var blant disse.<ref name="Black" /><ref name=":2">Perz (2015) s. 402.</ref>

====Globocniks medarbeidere====
[[File:Bundesarchiv Bild 146-1990-087-10, Wolhynien-Umsiedlung.jpg|thumb|Globocnik på inspeksjon i forbindelse med bosettingstiltak i [[Volhynia]], 1940]]
I Lublin ansatte Globocnik østerrikere i nesten alle viktige stillinger og de var Globocniks gamle kamerater fra den tiden det østerrikske nazipartiet var forbudt. Globocniks stab ved kontoret i Lublin var dypt involvert i holocaust og andre former for [[etnisk rensing]]. Hans nærmeste medarbeidere dannet trolig en tett sammenvevd gruppe som hadde kjent hverandre lenge og hadde en felles historie fra undergrunnsarbeid i Østerrike.<ref>Perz (2015) s. 400-402.</ref> Globocnik skal ha vært så dominert av folk fra Kärnten at Kärnten-dialekten i praksis var den offisielle språkformen og i sosiale sammenkomster på kveldene ble det sunget sanger fra Kärnten.<ref name="DiePresse">{{Kilde www|url=https://diepresse.com/home/kultur/popco/4626036/Tanzcafe-Lerch_Vom-NaziTreffpunkt-zu-Udo-Juergens-Buehne|tittel="Tanzcafé Lerch": Vom Nazi-Treffpunkt zu Udo Jürgens' Bühne|besøksdato=2019-07-04|forfattere=|dato=2014-12-23|språk=de|verk=Die Presse|forlag=|sitat=}}</ref>

Østerrikeren [[Hermann Höfle]] var hans nestkommanderende under Aksjon Reinhardt.<ref name="Webb" /> [[Amon Göth]] fra [[Wien]] arbeidet i staben sammen med Höfle før han flyttet til [[Płaszów konsentrasjonsleir|Płaszów]]. Bygningsingeniøren [[Richard Thomalla]] kom fra [[Øvre Schlesien]] og ledet arbeidet med oppføring av de tre rene dødsleirene.<ref>Perz (2015) s. 401-402.</ref> [[Franz Stangl]] var en nær medarbeider, og Stangl skal ha beundret Globocnik som på sin side stolte helt på Stangl.<ref name="Sereny" /> [[Ernst Lerch]] fra [[Klagenfurt]] var Globocniks kontorsjef og personlige [[adjutant]]. Globocnik rekrutterte folk med erfaring fra [[Aktion T4]] til drapsanleggene i det okkuperte Polen blant andre Franz Stangl.<ref name="Wiesenthal" /> 

Den første gruppen på et titalls T4-folk, inkludert [[Christian Wirth]] og [[Josef Oberhauser]], kom til Lublin oktober-desember 1941. I løpet av de første månedene i 1942 kom ytterligere mannskap fra T4. [[Viktor Brack]] besøkte Lublin i mai 1942 og diskuterte hvordan T4 kunne bidra til å utrydde jødene. Globocnik ba om å få flere T4-folk til disposisjon. T4-mannskapet var fritatt fra tjeneste nær fronten i øst av frykt for at de skulle bli tatt til fange og avsløre T4. I forbindelse med Aksjon Reinhardt sto de under Globocniks kommando og hadde SS-uniform, men fikk lønn fra T4 og reiste på ferie til T4s feriested i Østerrike.<ref name="Arad2018" /> Ved Globocniks hovedkvarter hadde han en stab på 150 personer. I tillegg hadde han i perioder omkring 300 personer utlånt fra blant annet T4. De flere tusen Trawniki-mennene som voktet drapsanleggene er ikke medregnet.<ref>Perz (2015) s. 402-405.</ref>