Redigerer Nyttingnes (avsnitt)

====Samfunnsliv====
=====Kommunikasjon=====
Alternativt til sjøveien kunne folk fra gammelt av gå skogsstien over til nabobygdene. Mellom Nyttingnes og Seljeset var den av rimelig god kvalitet, for det meste kjørbar med hest og slede.  Fra Seljeset gikk god sti videre til Høyvik, Steinhovden, Holmesund, og for så vidt også til Eikefjord.

Særlig sommerstid var stien en del brukt. I Holmesund var der lenge handel på bua til Karstein Olsen, så ikke rent sjelden dro folk dit for å gjøre nødvendige innkjøp enten til fots eller med færingen. I noen tilfeller gikk de til Skårane ved Seljeset og fikk lånt båt der.

Før 1977 var alt den vesentlige samferdsle likevel basert på sjøgående fartøy. Der var en flere århundre gammel tradisjon med å seile færing eller større båter. Dette var den mest bekvemme måte å forflytte seg på når man hadde fjorden så å si like utenfor stuedøra.

Fra 1911 fikk Nyttingnes stjernestopp på båtruta, og fra 1914 ble bygda fast stoppested. Hovedforbindelsen var Høydalsfjordruta fra og til [[Florø]], med stoppestedene Florø, Stavang, [[Ausevika|Ausevik]], Høydalane, Hopen, Holmesund, Nyttingnes og Sandvik. I perioder var også Fjellvik, Leversund, Barlindbotnen og Eikefjord lagt inn under samme rute.

Trauste fartøy som [[«Torsnes» (båt)|«Torsnes»]], [[«Blåfjell»]], [[«Florøy»]], [[Atløys Venner|«Atløy»]] og [[«Sendingen II»]] utførte den daglige servicen vannveien (unntatt søndager). Det var nesten høytidelig hver gang dampen la til kai på Nyttingnes.

Den første hurtiggående rutebåt var «Høydalsfjord».

Fra høsten 1977 ble de daglige båtrutene erstattet med bussruter fra og til [[Florø]] via [[Eikefjord]].
I en periode frem til 1990 beholdt man i tillegg hurtiggående båtrute en dag i uken.

=====Post=====
Fra gammelt av måtte innbyggerne på Nyttingnes selv hente sin [[post]] i [[Florø]]. Den [[15. oktober]] [[1914]] ble det opprettet [[brevhus]] på Nyttingnes med Ole P. Nyttingnes som ulønnet styrer. Stillingen ble overtatt av Thor Kvalstad ved [[nyttår]] [[1920]]. På denne tiden hadde Nyttingnes ingen kai, og posthentingen foregikk ved bording av rutebåten. Grunnet stor økning i postmengden, ble brevhuset oppgradert til [[poståpneri]] bare et halvt år senere. Thor Kvalstad ble dermed første poståpner i bygda (med 100 kr i årlig lønn). Da Thor Kvalstad døde [[4. januar]] [[1921]], videreførte hans kone Marie Kvalstad (Marie A. Nyttingnes) stillingen på utmerket vis i nær 28 år. Hun fikk mellom annet bygd trekai slik at den slitsomme bordingen i all slags vær kunne avvikles. I en lang periode var det Johannes Nyttingnes som ekspederte båten ved kai, mens Marie tok seg av postdistribusjonen.

Etter at Marie gikk bort 10. desember 1948, ble det Sofus Underlid (f. 1923) som tok over som ny poståpner i bygda. Han ble den lengstsittende poståpner på Nyttingnes med 32 år i stillingen. Sofus Underlid hadde sitt kontor i første etasje, mens den daglige postdistribsjonen foregikk i et tilrettelagt rom i kjelleretasjen.

Før 1949 måtte innbyggerne i nabobygda [[Sandvik (Flora)|Sandvik]] hente sin post på Nyttingnes, men fra 1. november 1949 fikk også denne bygda brevhus med Magnus Sandvik som styrer.

Rundt 1960 fikk Nyttingnes ved hjelp av sysselsettingsmidler og [[dugnad]]sinnsats fra hele bygda ei ny solid [[Kai (sjøfart)|kai]] av [[betong]].

Poståpneriet ble nedlagt [[1. juni]] [[1981]]. Siste stemplingsdato ble dermed [[31. mai]] [[1981]].

Nyttingnes hadde postnummer: 6957 (dette nummeret har nå [[Hyllestad]] i Sogn overtatt). Ved nedleggelsen ble postadressen endret til 6940 [[Eikefjord]], og posten ble kjørt ut fra postkontoret der.

=====Skole=====
Før [[2. verdenskrig|krigen]] ble skolegang for barn fra Ålvora, Helgøy, Sandvik og Nyttingnes holdt i et privathus på Nyttingnes (Pergarden). I 1926 var leien for skolestuen 5 kr pr. skoleuke, i en tid da skoleåret var på 8 skoleuker hvert [[semester]].

Her er noen eksempler på elevlister:
*[[1894]]: Abraham K. Ellingsund, Peder A. Alværen, Hans B. Nyttingnes, Marie A. Nyttingnes, Olianne P. Nyttingnes, Marie P. Nyttingnes, Olianne E. Alværen, Nille N. Hammer, Sofie P. Nyttingnes, Samson A. Sandvig, Henrik J. Sandvig, Andrias A. Sandvig, Maria B. Nyttingnes, Anne B. Nyttingnes, Amalia A. Nyttingnes, Aletta M. Sandvig, Anna A. Sandvig, Johan P. Nyttingnes, Sigurd S. Sandvig (19 alle).
*[[1908]]: Johanne L. Alværen, Anna N. Nyttingnes, Anna L. Nyttingnes, Larina N. Nyttingnes, Jakob P. Nyttingnes, Abraham L. Nyttingnes, Jakob N. Nyttingnes, Anders A. Nyttingnes, Karl J. Alværen, Ludvig L. Nyttingnes, Laura A. Nyttingnes, Marie L. Nyttingnes, Nils Nilsen Seljeset, Karl N. Nyttingnes, Konrad K. Barexten (15 alle).
*[[1925]]: Sofia Nyttingnes, Magnus Hatleseth, Sverre Hatleseth, Anna Alværen, Anna Ingvaldsen, Kaia Ingvaldsen, Johan Kvalstad, Klara Nyttingnes, Alv Hatleseth, Magda Vallestad, Inga Ingvaldsen, Kristi Nyttinnes, Nikolai Nyttingnes, Kåre Nyttingnes, Solveig Hatleseth, Lina Nyttingnes (16 alle).

I [[1954]] stod nytt skolehus ferdig midt i bygda. Dette huset ble også sentrum for kurs, møter, fester og andre kulturelle aktiviteter, og er det fortsatt.

Tidlig på [[1970-tallet]] ble skoledriften flyttet ut av bygda til [[Bjørnset]]. Senere ble skoletilbudet overført til [[steinhovden skule|Steinhovden]] krets.

=====Næringsliv=====
Etter andre verdenskrig var hovednæringen jordbruk og i noen grad kombinasjonen jordbruk og fiske. De samme brukerne drev gårdene fremover til pensjonsalder rundt 1990 (med litt variasjon). Generasjonsskiftet som fulgte betydde en dramatisk vending for jordbruksnæringen på Nyttingnes, men enda finnes innslag av noe som kan minne om den gamle glød og entusiasme. De fleste beboere er imidlertid nå arbeidstakere eller næringsdrivende i andre yrker.

Tradisjonelt drev alle bøndene med flere dyr. En gård kunne eksempelvis ha 5-6 melkekyr, 5 kalver, 2 okser, 40-80 sauer, 2 svin og 20 høns. I tillegg ble det dyrket og solgt frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Frem til [[1950-tallet]] ble det dyrket litt [[havre]] og [[bygg (korn)|bygg]] på gårdene for sikkerhets skyld. Den dag i dag står det enda en og annen treskemaskin fra den tiden henstuet innerst i et hjørne i de eldste driftsbygningene.

Den naturlige [[tømmer]]ressurs på Nyttingnes har alltid medført en viss aktivitet for videreutvikling av dette virket, helt fra den gamle vanndrevne oppgangssaga nedenfor Nyttingnesvatnet, til de to enda eksisterende små private elektriske sagene.
        
I en del år ble det drevet produksjon av [[europalle]]r på Nyttingnes, om enn i noe begrenset produksjonsomfang.

=====Stølsdrift=====
Noen av gårdene på Nyttingnes førte sauene på fjellbeite sommerstid. Da der ikke ligger noe fjellareal under Nyttingnes beitemark, ble det etablert avtaler om fjellbeite med andre bygdelag, f.eks. med Svardalsbøndene. To av gårdene på Nyttingnes førte i en årrekke sauene sine med båt til Svardals-Osen. Derfra ble dyrene ført via Svardal til fjells. En av gårdene (bruk 5/19) hadde avtale om beiting ved Svardalsstølen, og den andre (bruk 1/19) i [[Håsteinen]]. Sistnevnte har uavbrutt fra 1897 og frem til i dag hatt sauer på fjellbeite dette området.

Et annet gårdsbruk fikk alt på [[1800-tallet]] avtale om stølshus og stølsdrift på Haukåstølen. Denne stølsdriften ble holdt i hevd til [[1930-tallet]], og den dag i dag kan man se rester etter bygningen [[Louis Foss|Mathias Nyttingnes]] oppførte.