Redigerer Ny-Caledonia (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Femme kanak.jpg|mini|Kanakene er den opprinnelige befolkningen, men har kommet i mindretall. Omkring 39 % er kanaker, 27 % europeere (2014)]]
Beregnet folketall for 1. januar 2017 var {{formatnum:278500}}.<ref>[http://www.isee.nc/population/demographie «Bilan démographique 2016»], Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE). Lest 18. juli 2018.</ref> Folketellingen i 2014 viste et innbyggertall på {{formatnum:268767}}.<ref name="insee2014-Synthèse"/>

To tredeler av landets befolkning bor i [[Stor-Nouméa]],<ref name="insee2014-Synthèse"/> som i 2014 hadde en befolkning på {{formatnum:179509}}.<ref name="Population par commune">[http://www.isee.nc/component/phocadownload/category/193-recensement?download=1442:rp-2014-population-logement-menages-communes Population, ménages et logement par commune],  Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE).</ref> Hovedstaden [[Nouméa]] hadde samme år {{formatnum:99926}} innbyggere.<ref name="Population par commune"/>

=== Etniske grupper ===
[[Kanaker|Kanakene]] er den opprinnelige befolkningen. Kolonisering med innvandring fra Frankrike og andre land har gjort at kanakene er i mindretall. Kanakene talte ved folketellingen i 2014 i alt {{formatnum:104958}} personer, en andel på 39,1 % av innbyggertallet. Europeerne talte {{formatnum:73199}} personer eller 27,2 %. Personer fra [[Wallis- og Futunaøyene]] utgjorde 8,2 % av befolkningen, [[Fransk Polynesia|franskpolynesiere]] 2,1 %, [[indonesiere]] 1,4 %, vanuatuere 1, % [[vietnamesere]] 0,9 %, asiater 0,4 % og andre 1,3 %. 8,6 % av befolkningen identifiserer seg som tilhørende mer enn én folkegruppe.<ref name="population2014">[http://www.isee.nc/component/phocadownload/category/392-tec-2016?download=1641:tec-2016-population «4-Population»], Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE).</ref> 7,4 % oppga kaledonsk tilhørighet.<ref name="insee2014-Synthèse"/>

Ved folketellingen i 2014 var 75 % av innbyggerne født i Ny-Caledonia, mens 16 % var født i Frankrike, inkludert [[Oversjøisk departement|oversjøiske departementer]]. 2,7 % var født i Wallis- og Futunaøyene og 1,5 % i Fransk Polynesia. 4,8 % var født i andre land. 90 % av de som ikke var født på Ny-Caledonia bodde i [[Stor-Nouméa]].<ref name="insee2014-Synthèse">[http://www.isee.nc/component/phocadownload/category/197-analyse?download=1484:une-demographie-toujours-dynamique «Recensement de la population 2014. Une démographie toujours dynamique»], ''Synthèse'', nr.  35, Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE).</ref>

Kanakene er i mindretall i den folkerike [[Sud (Ny-Caledonia)|provinsen Sud]], der 33 % er europeere, 26 % kanaker og 11 % fra Wallis- og Futunaøyene. I [[Nord (Ny-Caledonia)|provinsen Nord]] er kanakene i flertall (70 % kanaker, 12 % europeere). Andelen kanaker er 86 % i kommunene på østkysten av hovedøya, 53 % i kommunene på vestkysten. På [[Loyautéøyene]] utgjør kanakene 94 % av befolkningen.<ref name="insee2014-Synthèse"/>

=== Språk ===
[[Fransk]] er offisielt språk. Blant kanakene tales det 28 forskjellige språk.<ref>Akademiet for kanakiske språk regner med 28 kanakspråk, jf. [http://www.alk.gouv.nc/portal/page/portal/alk/langues/presentation «Les langues kanak»]{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, Académie des Langues Kanak. Lest 30. juli 2014. I andre kilder kan tallet være høyere.</ref>

De kanakiske språkene tilhører den [[austronesiske språk]]familien og gruppen av [[oseaniske språk]]. Alle, bortsett fra ett språk, hører hjemme i undergruppen Ny-Caledonia og Loyautéøyene-språk. Unntaket er [[fagauvea]], som tilhører den [[Kjernepolynesiske språk|kjernepolynesiske]] undergruppen av [[polynesiske språk]]. Videre finnes det franskbaserte kreolspråket [[tayo]].

Mange av de kanakiske språkene tales av få personer. [[UNESCO]] regnet i 2014 med at 16 av de kanakiske språkene er truet. Status for noen av språkene er usikker. Folketellingen i 2009 viste at 19 personer over 14 år talte språket sîshëê, men språket kan imidlertid faktisk være utdødd.<ref>Moseley, Christopher (red.): [http://www.unesco.org/culture/en/endangeredlanguages/atlas ''Atlas of the World’s Languages in Danger''], nettversjon av 3. utgave, Paris, UNESCO Publishing, 2010.</ref> [[Académie des langues kanak]] er et språkakademi som arbeider for å kodifisere og fremme kanakspråkene.

Kanakiske språk etter antall brukere over 14 år ifølge folketellingsdata fra 2009 er:<ref>[http://www.sorosoro.org/en/kanak-languages «Kanak languages»] {{Wayback|url=http://www.sorosoro.org/en/kanak-languages |date=20140808210214 }}, Sorosoro]. Lest 30. juli 2014.</ref>
{{Kolonner}}
* [[drehu]]: {{formatnum:15586}}
* [[paicî]]: {{formatnum:7252}}
* [[xârâcùù]]: {{formatnum:5729}}
* [[ajië]]: {{formatnum:5356}}
* [[iaai]]: {{formatnum:4078}}
* [[cèmuhî]]: {{formatnum:2602}}
* [[yuanga]]: {{formatnum:2400}}
* [[fagauvea]]: {{formatnum:2219}}
* [[numèè- kwênyii]]: {{formatnum:2184}}
* [[nyelâyu]]: {{formatnum:1955}}
* [[fwâi]]: {{formatnum:1858}}
* [[drubéa]]: {{formatnum:1211}}
* [[voh-koné-språk]] (bwatoo, haeke, haveke, hmwaveke, hmwaeke, vamale): {{formatnum:1203}}
* [[caac]]: {{formatnum:1165}}
* [[nêlêmwa/nixumwak]]: {{formatnum:1090}}
* [[jawe]]: 990
* [[nemi (språk)|nemi]]: 908
* [[nengone]]: 872
* [[xârâgurè]]: 758
* [[haméa-tîrî]]: 596
* [[’ôrôê]]: 490
* [[arhö]]: 349
* [[pwaamei]]: 292
* [[pije]]: 183
* [[arhâ]]: 166
* [[neku]]: 125
* [[pwapwâ]]: 39
* [[sîshëê]]: 19

=== Religion ===
[[Fil:KonéEglise.jpg|mini|Katolsk kirke i [[Koné]]. Omkring 60 % av befolkningen er [[Den katolske kirke|katolikker]], mens 30 % er [[Protestantisme|protestanter]] ]]
Omkring 60 % av befolkningen er [[Den katolske kirke|katolikker]], mens 30 % er [[Protestantisme|protestanter]].<ref name="Diversity">«New Caledonia», i Gary D. Bouma, Rod Ling og Douglas Pratt: ''Religious Diversity in Southeast Asia and the Pacific. National Case Studies'', Springer, 2010, s. 167–170.</ref> Tradisjonell religion praktiseres også. Det er skille mellom kirke og stat. Staten er sekulær og det er ikke religionsundervisning i den offentlige skolen.<ref name="Diversity" />

Fra 1840 sendte [[London Missionary Society]] (LMS) protestantiske misjonærer fra [[Samoa]]. Fransk katolsk misjon tok til i 1843. Da Frankrike tok kontroll i 1853, ble virksomheten til LMS forbudt på Grande-Terre. Imidlertid fortsatte LMS sin aktivitet på Loyautéøyene. Det oppsto konflikt med franske katolske misjonærer og i 1895 ble den protestantiske virksomheten overtatt av den franske reformerte kirke.<ref name="Diversity" />

Den katolske kirke etablerte i 1847 et [[apostolisk vikariat]]. Dette ble i 1966 opphøyet til [[erkebispedømmet Nouméa]].<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/diocese/dnoum.html Archdiocese of Nouméa], Catholic-Hierarchy. Lest 27. juli 2014.</ref> Fra 1946 har Den katolske kirke presteordinert kanaker.<ref name="Diversity" />

Etter andre verdenskrig ble den evangeliske kirke selvstendig fra den franske moderkirken og ble til [[Den evangeliske kirke på Ny-Caledonia]].<ref name="Diversity" /> Kirken har også vært politisk aktiv. På 1950-tallet engasjerte yngre protestantiske prester seg for kanakenes selvbestemmelsesrett. I 1959 ledet dette til splittelse og [[Den frie evangeliske kirke i Ny-Caledonia]] ble grunnlagt.<ref>Breward, Ian: ''A History of the Churches in Australasia'', Oxford: Oxford University Press, 2001, s. 357. Lest 19. juli 2014 via [[Questia Online Library|Questia]] (krever abonnement).</ref>

Da landet var straffekoloni kom det også [[Islam|muslimer]] fra [[Algerie]]. Omkring 2,5 % av befolkningen er muslimer. Da straffearbeidere ikke lenger var tilgjengelig, ble det lagt til rette for arbeidsinnvandring fra [[Vietnam]] og slik kom [[buddhisme]]n til Ny-Caledonia.<ref name="Diversity" />

[[Syvendedagsadventister|Sjuendedagsadventistene]] etablerte seg i 1925. [[Jehovas vitner]] begynte misjonsvirksomhet i 1950 og i 1961 ankom [[Mormonisme|mormonene]]. I 1982 etablerte [[Den nyapostoliske kirke]] seg. [[Pinsebevegelsen]], med [[Assemblies of God|Assemblees de Dieu]], [[El Shaddai-forsamlingen]] og [[Neil Thomas Ministries]], er også til stede og har opplevd vekst.<ref name="Diversity" />