Redigerer
Novemberrevolusjonen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Millitært nederlag og forfatningsreform === {{utdypende|Våroffensiven|hundredagersoffensiven|vardaroffensiven}} {{utdypende|Maximilian von Badens regjering}} [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1971-037-64, Prinz Max von Baden.jpg|miniatyr|Berlin, den 3. oktober 1918: Den nyutnevnte (frem til 9. november fungerende) rikskansler [[Max von Baden]];(1), Visekansler [[Friedrich von Payer]] (2) og lederen av [[Rikskanselliet]], Friherre [[Wilhelm von Radowitz]] (3) forlater Riksdagsbygningen.{{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1971-037-64 / CC-BY-SA 3.0}}]] Etter den tyske seieren i øst, ga generalstaben ordre om en [[Våroffensiven|våroffensiv]] i vest, for å tvinge frem et avgjørende vendepunkt i krigen. Det viste seg imidlertid at de nye soldatene på vestfronten ikke klarte å veie opp mot Storbritannia og Frankrike, som mottok en jevn strøm amerikanske tropper. «Operasjon Michael» pågikk fra 21. mars til 10. april, og etterlot seg 254 700 døde, sårede og savnede tyske soldater.<ref name="Tucker2005_1041"/> Den ble etterfulgt av «operasjon Georgette» som kostet 109 300 tyske soldater livet; på britisk side var det 76 300, og på fransk side var det 35 000 falne.<ref name="Tucker2005"/> Alt i alt kostet denne «offensiven» om lag rundt 1 500 000 soldater livet på begge sider.<ref name="Tucker2005"/> Da de siste tyske reserver var brukt opp i juli, var Tysklands militære nederlag beseglet. Den 8. august 1918 brøt britiske [[Mark I (stridsvogn)|Mark I stridsvogner]] seg gjennom vestfronten under begynnelsen på [[hundredagersoffensiven]];<ref name="Bean1942_497"/> i midten av september brøt de seg også gjennom fronten på [[Balkanhalvøya]] gjennom [[vardaroffensiven]]. Den 27. september kapitulerte [[Bulgaria]], som var knyttet til [[sentralmaktene]]. Også [[Østerrike-Ungarn]] stod foran sammenbruddet. 29. september informerte generalstaben keiseren og rikskansler [[Georg von Hertling]] i den belgiske byen [[Spa (Belgia)|Spa]] om den håpløse militære situasjonen. Ludendorff la til slutt frem et forslag om [[våpenhvile]] overfor Ententemaktene, da han ikke lenger kunne garantere for å holde fronten mer enn 24 timer. Han anbefalte også å imøtekomme et krav fra president [[Woodrow Wilson]] og innsette en Riksregjering på parlamentarisk grunnlag, for å begunstige fredsbetingelsene. Dermed førte han ansvaret for den forestående [[kapitulasjon]]en og dens følger over på de demokratiske partiene.<ref name="Haffner2002_32f" /> Overfor offiserer i sin egen stab uttalte han 1. oktober: «Ich habe Seine Majestät gebeten, jetzt auch diejenigen Kreise an die Regierung zu bringen, denen wir es in der Hauptsache zu verdanken haben, dass wir so weit gekommen sind. Wir werden also diese Herren jetzt in die Ministerien einziehen sehen. Die sollen nun den Frieden schließen, der jetzt geschlossen werden muss. Sie sollen die Suppe jetzt essen, die sie uns eingebrockt haben.»<ref name=":2" /> (Meningsoversettelse: Jeg har bedt Hans Majestet også å ta med i regjeringen de kretser som vi i hovedsak kan takke for at vi er kommet så langt. Vi kommer til å se disse herrer i regjeringen. De skal nå inngå den fredsavtale som må inngås. De skal nå spise den suppen de selv har laget. (Uttrykket på tysk «die Suppe auslöffeln, die man sich eingebrockt haben» er parallelt til på norsk «Som man reder så ligger man»).<ref name="Haffner2002_32f" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Tysk. blå ordbok|etternavn=|fornavn=|utgiver=Kunnskapsforlaget|år=2005|isbn=8257313343|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=163|kapittel=|sitat=einbrocken}}</ref> Dette var kimen til den senere [[dolkestøtlegenden]].<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Kriegsende 1918: Wie Wilhelm II. das Kaisertum verspielte|url=https://www.welt.de/geschichte/article180452268/Kriegsende-1918-Wie-Wilhelm-II-das-Kaisertum-verspielte.html|dato=2018-08-03|besøksdato=2019-02-23|fornavn=Sven Felix|etternavn=Kellerhoff}}</ref> [[Fil:SMS Helgoland illustration.jpg|miniatyr|[[SMS «Thüringen»]] var et av de første slagskipene som matrosene begikk mytteri på.{{byline|(1992) German Warships of World War I: The Royal Navy's Official Guide to the Capital Ships, Cruisers, Destroyers, Submarines and Small Craft, 1914–1918}}]] [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1976-067-10A, Matrosen-Aufstand.jpg|miniatyr|Demonstrerende matroser i [[Wilhelmshaven]] etter matrosopprøret i 1918{{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1976-067-10A}}]] Til tross for sjokket over Ludendorffs tilstandsrapport, var flertallspartiene, fremfor alt SPD, forberedt på å overta regjeringsansvaret. Ettersom monarkisten Hertling avviste parlamentariseringen, utnevnte keiser Wilhelm II den liberale prins [[Max von Baden]] til ny rikskansler 3. oktober 1918. I [[Maximilian von Badens regjering|Badens regjering]] deltok også sosialdemokratene, deriblant [[Philipp Scheidemann]] som statssekretær (departementssjef) uten portefølje. Etter påtrykk fra [[Oberste Heeresleitung|OHL]] rettet Baden 4. oktober en anmodning til de allierte om våpenstillstand. Anmodningen var basert på 14 punkter som USAs president hadde utformet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/jahreschronik/chronik-1918.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Das lebendige Museum Online|besøksdato=2019-02-21|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> Den tyske offentlighet fikk ikke vite om dette før 5. oktober. Under det generelle sjokket over det nå kunngjorte krigsnederlaget, fant forfatningsendringen sted nesten ubemerket. Dette ble avgjort formelt av riksdagen den 28. oktober. Inntil da var kansleren og riksministeren bundet av riksdagens flertall. Den øverste kommandoen over stridskreftene ble overført fra keiseren til riksregjeringen. Dermed hadde det tyske riket endret sin konstitusjon til et [[monarki|parlamentarisk monarki]]. Sett fra SPDs ståsted oppfylte [[oktoberreformene]] alle partiets sentrale forfatningsmessige målsetninger. Friedrich Ebert betraktet 5. oktober som «fødselsdagen for det tyske demokratiet», og anså en revolusjon som overflødig etter at keiseren frivillig hadde gitt avkall på sin makt.<ref name="Machtan2008"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon