Redigerer Norsk historie fra reformasjon til enevelde (avsnitt)

== Maktkamp og krig ==

===Trettiårskrigen===
{{Utdypende|Trettiårskrigen}}
{{Utdypende|Keiserkrigen}}
Mellom [[1618]] og [[1648]] pågikk den såkalte trettiårskrigen i Europa. Krigen foregikk stort sett i dagens [[Tyskland]] mellom protestantiske og katolske stater. Selv om den tilsynelatende var en religionskrig, var politiske forhold vel så viktige. De fleste landene som var involvert hadde gjerne forskjellige mål med å være med i krigen. For de nordiske landenes del var det kontroll med de baltiske statene som var målet.<ref>[https://snl.no/Tretti%C3%A5rskrigen Trettiårskrigen]. (2014, 31. juli). I Store norske leksikon. Hentet 2. desember 2016.</ref>
Svenskene kontrollen over [[Østersjøen]] og erobret [[Livland]] fra Russland. Kong Christian IV var urolig for den svenske ekspansjonen og gikk inn i krigen på protestantisk side. Etter et katastrofalt nederlag måtte han flykte nordover. Sverige gikk også inn i krigen og vant store seire på tysk jord. Nordmennene deltok ikke i krigen, men måtte betale stadig høyere skatter for å finansiere den.<ref name="NH_rian">Norgeshistorie.no, Øystein Rian. Hentet 2. des. 2016 fra [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1118-danskekongens-kriger-1537-1660.html Danskekongens kriger 1537–1660]</ref>

=== Krig mot Sverige ===
[[Fil:Scandinavia_1658.gif|thumb|300px|Endringer etter [[freden i Roskilde]].<br /><span style= "color:#FFDD00">'''Gult'''</span>: [[Skåne]] og [[Båhuslen]].<br /><span style= "color:#E20E0E">'''Rødt'''</span>: [[Halland]] ble avstått for 30 år i [[1645]], men gjort permanent.<br /><span style= "color:#8622ff">'''Lilla'''</span>: Avståtte områder [[Trondhjems len]] og [[Bornholm]] som ble tilbakelevert i [[1660]] etter opprør gjennom [[freden i København]]]]
Ved midten av 1500-tallet var Danmark-Norge og Sverige omtrent like store. Siste halvdel av 1500-tallet bygde svenskene opp en disiplinert bondehær. I Sverige hadde de inntekter fra rike sølv- og kobbergruver og et effektivt skattevesen. Dermed kunne kongen betale profesjonelle leiesoldater som supplerte bondehæren. Dette gjorde det mulig for Sverige å ekspandere kraftig i det neste århundret.

Svenskene ønsket å få kontroll over [[norskekysten]] fra nordre del av [[Nordland]] og nordøstover. Rundt 1600 ble striden om [[Nordkalotten]] hissigere, og kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] erklærte krig mot Sverige i 1611 (Se [[Kalmarkrigen]]). Selv om målet med krigen, å erobre hele Sverige, ikke ble nådd, gav svenskene avkall på sine krav på kysten av [[Troms]] og [[Finnmark]]. Det tok lang tid før Sverige og Danmark ble enige om hvor grensen mellom Sverige og Norge skulle gå, og først med [[Lappekodisillen]] i [[1751]] var grensene klare i nord.<ref>Norgeshistorie.no, Øystein Lydik Idsø Viken. Hentet 2. des. 2016 fra [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1124-noregs-grenser-det-historiske-malebord.html Noregs grenser: det historiske målebord]</ref>

[[Den nordiske syvårskrigen]] (1563-1570) og Kalmarkrigen (1611-13) var den dansk-norske kongens forsøk på å få Sverige tilbake i unionen, noe som mislyktes totalt.
I [[1643]] gikk Sverige til angrep på Danmark og okkuperte [[Jylland]], den såkalte [[Hannibalfeiden]] (oppkalt etter den norske stattholderen [[Hannibal Sehested]]). Ved [[freden i Brømsebro|Brømsebro-freden]] i [[1645]] måtte Danmark-Norge avstå flere landområder, blant annet [[Jemtland og Herjedalen]].

Midt på 1650-tallet førte svenskene et felttog mot [[Polen]], uten å lykkes. Nå så kong Fredrik III sjansen til å hevne seg for Brømsebro-freden og erklærte krig mot Sverige i to omganger i slutten av 1650-årene, de såkalte [[Karl Gustav-krigene]]. Men det var svenskene som kom på offensiven. Vinteren 1657-58 frøs sjøen mellom de danske øyene, og svenskene marsjerte til Danmark og erobret [[Fyn]] og gikk i land på [[Sjælland]]. Ved [[freden i Roskilde]] måtte Danmark-Norge avstå enda mer land, blant annet [[Skåne]], [[Halland]] og [[Blekinge]] fra Danmark, og [[Båhuslen]] og [[Trondheims len]] fra Norge. Dermed ble Norge delt i to.

Svenskene drømte fremdeles om et Stor-Sverige og beleiret København. Den norske krigsinnsatsen var stor, da nesten hele Danmark var okkupert av svenske soldater. Beleiringen ble brutt da kong [[Karl X Gustav]] døde plutselig under angrepet på [[Halden]]. Den dansk-norske unionskongens kriger var ikke populære i Norge. Med unntak av den siste delen av Karl Gustav-krigene, der nordmennene kjempet for å få tilbake norske landområder, så nordmennene på krigene som kongens kriger, og deltok ofte motvillig. Ved [[freden i København]] fikk Danmark-Norge tilbake [[Trondheims len]] og [[Bornholm]], men Sverige beholdt sin plass som stormakt i Norden.<ref name="NH_rian"/>