Redigerer Norsk historie fra enevelde til Kielfreden (avsnitt)

== Opplysningstid ==
[[Fil:Erik Pontoppidan den Yngre.jpg|thumb|[[Erik Pontoppidan]] ([[1698]] - [[1764]]) bidro til [[opplysningstiden]] i Norge.]]
[[Opplysningstiden|Opplysningstid]] har lenge vært et vanlig begrep i den europeiske historieskrivingen for å beskrive 1700-tallet, men hvor godt begrepet er for norsk historie, er usikkert. Ikke minst har det å gjøre med hvordan begrepet «opplysningstid» skal forstås. Dersom det forstås snevert, som en verdslig, vitenskapelig og politisk opposisjonell bevegelse, har det egentlig kun vært opplysningstid i [[Frankrike]]. Man kan likevel se spor etter opplysningstiden også i Norge, men den var ikke verdslig eller opposisjonell. De fleste opplysningsmennene var prester, og de drev med innsamling og formidling av kunnskap. Kjente norske opplysningsmenn er [[Erik Pontoppidan]], [[Johan Ernst Gunnerus]] og [[Gerhard Schøning]]. De to sistnevnte grunnla [[Det Throndhjemske Selskab]], senere  [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Det oppsto likevel ingen [[radikal]] litteratur, kun litteratur som hadde til hensikt å styrke og forbedre det eneveldet som fantes. Det var heller ikke [[ytringsfrihet]] eller [[trykkefrihet]], bortsett fra en kort trykkefrihetsperiode under den innflytelsesrike danske [[livlege]]n og politikeren [[Johann Friedrich Struensee]]. Opplysningsarbeidet som ble gjort i Norge var likevel viktig for spredning av kunnskap i Norge.<ref>{{Kilde www|tittel = Opplysningstiden i Danmark-Norge- Norgeshistorie|url = http://www.norgeshistorie.no/enevelde/kommunikasjon-og-kunnskap/1208-opplysningstiden-i-danmark-norge.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-27|forfattere = Erling Sandmo}}</ref>

Staten drev forhånds[[sensur]] av alt som ble trykket, og det var ikke lov å komme med kritiske kommentarer om kongen, [[embetsmenn]] eller landets styreform (eneveldet). Det var likevel en viss form for offentlig debatt utover 1700-tallet. Det ble etterhvert utgitt en mengde [[tidsskrift]], og selv om disse ikke var opposisjonelle eller kritiske, kunne likevel stadig flere personer få uttrykke seg offentlig, og befolkningen ble mer opplyst. For enevoldsstaten ble det også stadig viktigere å vite hva innbyggerne mente, og Danmark-Norge var på slutten av 1700-tallet på mange måter et [[opplyst enevelde]], eller et «opinionsstyrt enevelde», for å bruke [[historiker]] [[Jens Arup Seip]]s ord.<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/kommunikasjon-og-kunnskap/1209-1700-tallets-litteraere-offentlighet.html «1700-tallets litterære offentlighet»]. Hentet 8. des. 2016.</ref>