Redigerer Norsk avishistorie (avsnitt)

===Endringer i avisstruktur===
Etter andre verdenskrig forsøkte avisene å komme raskt i gang igjen. Men krigen satte dype spor i det norske pressebildet, spor en ser den dag i dag.

Et eksempel på hva krigen gjorde med pressebildet i Norge er [[Arbeiderbladet]] i [[Oslo]]. Avisen konkurrerte med [[Aftenposten]] om å være landets største avis i årene før krigen. Da krigen kom ble avisen raskt stanset av okkupasjonsmakten som overlot utstyr og lokaler til NS-avisen [[Fritt Folk]]. Deler av Arbeiderbladets abonnementsregister fant også veien til Aftenposten. Leserne vangte denne, samt [[Morgenposten]] som fra før hadde godt fotfeste i arbeiderstrøkene i Oslo. Dette ble styrket under krigen ettersom avisen var en av fire som fikk komme ut i Oslo under hele andre verdenskrig. Da freden kom måtte Arbeiderbladet starte stort sett fra bar bakke. Et annet eksempel er fra [[Trondheim]] der [[Dagsposten]] var byens største avis før krigen brøt ut. Etter en frivillig [[nazifisering]] måtte avisen legge ned da freden kom. [[Adresseavisen]] som hadde fått lov å komme ut med NS-redaktør redaktør overtok ikke bare lesere fra Dagsposten, men også fra de to konkurrentene som ble stanset, venstre-avisa [[Nidaros (avis)|Nidaros]] og [[Arbeider-Avisen]] (DnA)

Tilsvarende eksempler fantes fra de fleste steder og det generelle bildet var at de ikke-stansede avisene hadde overtatt betydelige markedsandeler og ikke bare økt opplaget betydelig, men også det viktige annonsemarkedet. Da fredsdagene kom klarte de stansede avisene bare til en viss grad å tjene på det enorme suget etter nyheter.