Redigerer Norges historie (avsnitt)

===Bosetning i forhistorisk tid===
Norge har omkring {{formatnum:50000}} gårder med egne navn. Gårdsnavnene har holdt seg i lang tid, over 1000 år, kanskje så mye som 2000 år. Navneforskerne har ordnet forskjellige typer gårdsnavn kronologisk noe som gir holdepunkt for å fastslå når stedet ble tatt i bruk av mennesker eller fikk fast bosetning. Usammensatte landskapsnavn som Haug, Eid, Vik og Berg antas å være de eldste.<ref name="Lillehammer" /> Arkeologiske spor tyder på noen områder har vært bosatt tidligere enn antatt ut fra gårdsnavnet. [[Gravhaug]]er tyder også på fast bosetning. For eksempel ble gravfeltet ved Svartelva i [[Løten]] brukt fra omkring år 0 til år 1000 da kristendommen tok over. De første bøndene brukte trolig store områder til innmark og utmark, og nye gårder ble trolig etablert med utgangspunkt i noen «modergårder». Navn som By (eller Bø) viser at det er et gammelt bosted. Fra [[eldre jernalder]] forteller navn på ''-heim'' (et fellesgermansk ord som betyr bosted) og ''-stad'' om bosetning, mens ''-vin'' og ''-land'' forteller om bruken av stedet. Gårdsnavn på ''-heim'' finnes ofte som ''-um'', ''-eim'' eller ''-em'' som i Lerum og Seim, det er ofte store gårder sentralt i bygden. Ny gårdsnavn med ''-stad'' og ''-land'' ble også etablert i [[vikingtiden]].<ref name="Lillehammer">{{ Kilde bok | forfatter = Lillehammer, Arnvid | utgivelsesår = 1994 | tittel = Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr | isbn = 8203220142 | isbn = 8203220290 | isbn = 8203220134 | isbn = 8203220282 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100089 | side = }}</ref>{{rp|159}} De første bøndene tok trolig i bruk de beste områdene. De største gravfeltene, de eldste arkeologiske funn og de eldste gårdsnavnene finnes der åkerjorden er rikest og romsligst.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders (1921–2005) | utgivelsesår = 1962 | tittel = Forhistorisk tid og vikingtid | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032801051 | side = 228}}</ref>

Det er uklart om bosetningsutvidelsen i romertid, folkevandringstid og jernalder skyldes innvandring eller indre utvikling og folkevekst. Blant annet er det vanskelig å påvise hvor i Europa innvandrerne har kommet fra. De fastboende hadde både åker (der det ble dyrket korn) og husdyr som beitet i utmark, men det er usikkert hvilke av disse som var viktigst. Folkeveksten fra rundt år 200 førte til mer utnyttelse av utmarka blant annet i form av setrer i fjellet. I folkevandringstiden ser det også ut til at det i deler av landet ble vanlig med [[klyngetun]] eller en form for landsbybebyggelse.<ref name="Lillehammer" />{{rp|163; 167}}