Redigerer Norges geografi (avsnitt)

===Landskapet blir til===
[[Fil:RundenutenVTuvaHol.jpg|thumb|Hardangervidda og Finnmarksvidda hører til de eldste landskapene i Norge. Bildet er fra Tuvaseter i Hol kommune. ]]
[[Fil:Nordensjoldbreen (Svalbard).jpg|thumb|Et nediset land. Nordenskjoldbreen på Svalbard]]
[[Fil:Skuringsstriper Søndeled.jpg|thumb|Skuringsstriper i to retninger. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Fil:Lovatnet from Hoven.jpg|mini|Under gjentatte istider i tertiær ble U-daler, fjorder og innsjøer gravd ut. Store mengder løsmasser ble avsatt i havet utenfor Norge. [[Lodalen (Stryn)|Lodalen]] med [[Lovatnet]] (og i bakgrunnen [[Jostedalsbreen]]) er eksempel på et hovedtrekk ved landskapet i Norge: [[u-dal]] og [[fjordsjø]] i forlengelse av [[fjord]]en]]
I begynnelsen av [[tertiær]], for 70 millioner år siden, var Norge og resten av den skandinaviske landblokken et flatt land, en vidde, erodert ned nesten til havnivå. Den kaledonske fjellkjede var borte, bare noen mindre fjell var tilbake. Den nordamerikanske og den eurasiske platen lå enda kant i kant. Så beveget disse platene seg bort fra hverandre: Atlanterhavet og en midthavsrygg oppsto. Samtidig skjedde det noe med den skandinaviske landblokken: Den hevet seg; hevingen var størst i vest og det flate landet ble skrånende nedover mot øst.<ref>Ole G. Karlsen: Terra Nova. Geografi for den videregående skolen. 1996. s. 44-45. [https://www.nb.no/items/45a50723a16715f6d13f383b0b1aa0e2?page=45&searchText=%22landhevning%20i%20terti%C3%A6r%22 NB digitalbiblioteket] </ref> <ref>[https://www.daria.no/skole/?tekst=11784 www.daria.no ]</ref> Hevingen av landet i tertiærtiden skapte et karakteristisk trekk ved Norges og den skandinaviske halvøy: Det høye landet i vest og de slake skråningene mot øst. Samtidig ble nye eroderende krefter satt i gang.

[[Fjellvidde]]ne er den eldste landskapstypen i landet vårt. Det er slettelandskapet fra tertiærtiden vi finner på  [[Hardangervidda]] og [[Finnmarksvidda]]. Fjellene som stakk opp over vidda i tertiærtiden er i dag [[Jotunheimen]] og [[Rondane]].<ref>Ole G. Karlsen: Terra Nova. Geografi for den videregående skolen. 1996. s. 44-45. [https://www.nb.no/items/45a50723a16715f6d13f383b0b1aa0e2?page=45&searchText=%22landhevning%20i%20terti%C3%A6r%22 NB digitalbiblioteket] </ref> 

[[Erosjon]]sprosessene ble forsterket når landet hevet seg. Elvene gravde seg ned i landblokken, dette var V-formede elvedaler, som mot vest var korte og bratte, mot øst lange og slake. Løsmassene ble lagret bl.a. på bunnen av Nordsjøen og ble med tiden til leirskifer og sandstein.<ref>Ole G. Karlsen: Terra Nova. Geografi for den videregående skolen. 1996. s. 47. [https://www.nb.no/items/45a50723a16715f6d13f383b0b1aa0e2?page=45&searchText=%22landhevning%20i%20terti%C3%A6r%22 NB digitalbiblioteket] </ref> 

Mot slutten av tertiær dukket de første [[isbre]]ene opp, først i høyfjellet, etter at klimaet var blitt kaldere. Forvitringen skiftet karakter og ble nå styrt av frost.<ref>Ole G. Karlsen: Terra Nova. Geografi for den videregående skolen. 1996. s. 47. [https://www.nb.no/items/45a50723a16715f6d13f383b0b1aa0e2?page=45&searchText=%22landhevning%20i%20terti%C3%A6r%22 NB digitalbiblioteket] </ref> 

I løpet av de siste 2 - 3 millioner år har landet vært nediset flere ganger avbrutt av mellomistider. En rekke landformer som er karakteristiske for Norge ble skapt i løpet av disse istidene. Bergrunnen er gammel, men topografien oppå berggrunnen er blitt til ved [[breerosjon|ulike prosesser som har sammenheng med isbreenes natur]]. Frostsprengning er en slik prosess: Vann trenger inn i fjellsprekker, fryser til is samtidig skjer en utvidelse. Resultatet er at stein sprenges løs fra berggrunnen, fryser fast under breen og transporteres videre med den.

Istidene har satt sitt preg på Norge. Nedisingen og isbreenes bevegelser over fjellgrunnen har skapt en rekke karakteristiske landskapsformer: U-formede daler, fjorder, [[rundsva]] og morener. En isbre har et næringsområde der snøen samler seg. Den blir til is og transporteres sakte til et avsmeltingsområde. Istykkelsen varierer mye. Dagens isbreer er noen titalls meter tykke, mens isen på Grønland er mer enn 3000 meter tykk og på Antarktisk mer enn 5000 meter. Breen beveger seg på grunn av isens tyngde og under isen foregår det erosjon. Breen sliper overflaten og plukker med seg store og små stein og steinblokker som fryser fast på undersiden. Isens underside fungerer derfor som et gigantisk sandpapir når breen beveger seg. Slik lages [[skuringsstriper]]. Isbreen sliper fjellgrunnen i motbakke og plukker i utforbakke. Slik lages karakteristiske [[rundsva]] som bl.a. er typiske på larvikitt og lett synlig i vestfold-skjærgården. I løpet av en istid på 100 000 år kan en isbre erodere slik at en dal senkes med 100 meter. <ref>Ole G. Karlsen: Terra Nova. Geografi for den videregående skolen. 1996. s. 52-53. [https://www.nb.no/items/45a50723a16715f6d13f383b0b1aa0e2?page=45&searchText=%22landhevning%20i%20terti%C3%A6r%22 NB digitalbiblioteket] </ref> Norges daler og fjorder er skapt av isbreene. 

Enkelte fjell stakk opp gjennom isen og ble ytterligere formet som høye bratte fjell,  Nunantakker. [[Beerenberg]] på Jan Mayen er landets eneste aktive vulkan.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Beerenberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Beerenberg|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Barr|fornavn=Susan|dato=2017-09-04|språk=no}}</ref>

Løsmassene breene eroderer transporterer breen med seg; materialet legges igjen som morenemateriale, som endemorene, sidemorene eller bunnmorene. Et gammelt ord for grus, ''ra'', forekommer i en rekke ulike stedsnavn der det er morener. [[Ra (Horten)|Ra]] er et gårdsnavn i Vestfold som har gitt navn til en ende[[raet|morene]] som går rundt hele Fenno-Scandinavia og viser isens utbredelse for 10000 år siden. ''Ra-trinnet'', er ca. 11&nbsp;800 år gammelt.<ref> [http://nhm2.uio.no/norges/test/grefsenmorene.htm Naturhistorisk Museums nettside om Akertrinnet som daterer dette 1200 år eldre enn tidligere. Andre trinn som nevnes her dateres tilsvarende 1200 år eldre.] </ref>