Redigerer Norges Statsbaner (avsnitt)

=== NSBs hageanlegg ===
Den første plantebestilling fra jernbanen i Norge er datert [[13. mai]] [[1861]], da [[Botanisk hage (Oslo)|botanisk hage]] på [[Tøyen]] fikk en bestilling på 75 [[eik]]etrær, ti [[kastanjetrær]], 30 [[svarthyll]] og 200 busker. Det ble fra starten av forutsatt at jernbanen ikke skulle skjemme naturen den kjørte igjennom. Ny [[vegetasjon]] skulle plantes der planter var fjernet, og i 1862 ble [[gartner]]en Carl Heinrich Kaiser (f. 1834 i [[Sverige]] og senere [[slottsparken|slottsgartner]] i [[Kristiania]] frem til sin død i 1915) ansatt ved [[Hovedbanen]] i Christiania for å planlegge hageanleggene ved jernbanestasjonene.<ref>[https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2628777/1979%20nr%203_red.pdf?sequence=17&isAllowed=y Sverre Steine: «Hageanlegg og beplantninger i NSB gjennom 125 år», ''NSB-teknikk'' nr 3/1979 (s. 60)]</ref> Arbeidene hans var til synlig inspirasjon for [[stasjonsby]]enes hager. I 1869 søkte [[stasjonsmester]]en ved daværende [[Høn stoppested|Høn stasjon]] på [[Drammensbanen]] om myndighetenes tillatelse til å anlegge en hage ved stasjonsbygget. Det fikk han, på betingelse av at han selv utførte arbeidet og bekostet alle utgifter. I dag er linjen ombygget, og Høn uten bebyggelse og betjening. Det finnes ingen spor etter stasjonsmesterens hageanlegg. Ellers på Drammensbanen var [[Skøyen stasjon]] kjent for et særlig fint hageanlegg, fordi [[Haakon VII|kong Haakon]] brukte denne stasjonen når han skulle til og fra [[Bygdøy kongsgård]].<ref>«Hager i NSB», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 5/1979 (s. 353)</ref>