Redigerer Norges Grunnlov (avsnitt)

=== Bondeparagrafen ===
{{utdypende|Bondeparagrafen}}
«[[Bondeparagrafen]]» var § 57<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1945-1954&mtid=41&vt=a&did=DIVL54868|tittel=Saksside|besøksdato=2023-10-05|dato=2013-09-04|språk=no|verk=Stortinget}}</ref><ref name="Kleven">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/stemmeberettigede-valgordninger-og-valgdeltakelse-siden-1815|tittel=Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815|besøksdato=2020-06-20|forfattere=Kleven, Øyvin|dato=11. mai 2017|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=En stemme i byen telte mer enn en stemme på landet. «Bondeparagrafen» resulterte aldri i at landdistriktene ble «overrepresentert» eller sendte så mange representanter de skulle ha gjort i forhold til antall stemmeberettigede. ... I 1859 vedtok stortinget å endre paragraf 57 i Grunnloven: to tredjeparter av representantene skulle velges fra landdistriktene og en tredjedel fra byene.}}</ref>{{efn|I [[Grunnloven av 1814]] var dette §59 «De i § 57 og 58 fastsatte Bestemmelser gjelde indtil næste Storthing. Befindes det da, at Kjøbstædernes Repræsentanter udgjøre mere eller mindre end 1/3 af hele Rigets, bør Storthinget, til Følge for Fremtiden, forandre disse Bestemmelser saaledes, at Kjøbstadernes Repræsentanter forholde sig til Landets, som 1 til 2, og bør Repræsentanternes Antal i det Hele ikke være mindre, end 75 og ei større end 100.»<ref>https://lovdata.no/dokument/HIST/lov/1814-05-17-18140517</ref> «Regelen i § 59 om 2:1 representasjon fra land og by, som i 1814 skulle sikre de få og folkefattige kjøpstedene sterk representasjon, ble nå til «bondeparagrafen»; fordelingsregelen som helt til den ble opphevet i 1952, tilsynelatende favoriserte landdistriktene i stortingsvalg.»<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=§ 59|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-073|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2023-10-05|isbn=978-82-15-02258-1|side=548–554|doi=10.18261/9788215054179-2021-073|språk=no|fornavn=Marit|etternavn=Halvorsen|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref>}} som fra 1859 bestemte at landdistriktene skulle ha dobbelt så mange [[Stortingsrepresentant|stortingsrepresentanter]] som bydistriktene. Så lenge paragrafen gjaldt måtte byene og landdistriktene velge representanter hver for seg. Bestemmelsen førte til at bydistriktene fikk langt flere representanter relativt til folketallet enn landdistriktene. Byenes overrepresentasjon varte til paragrafen ble opphevet i 1952.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071908165|tittel=Grunnloven med forklaringer: med grunnlovsteksten ajourført pr. 1. juli 1959|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1959}}</ref><ref name="Kleven" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304044|tittel=Statsforfatningen i Norge|forfatter=Andenæs, Johs.|fornavn=|forlag=TANO|år=|isbn=8251828309|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=127-128|kapittel=|sitat=Til tross for denne betegnelsen førte bestemmelsen til en sterk underrepresentasjon for landdistriktene.|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/|tittel=Stortingsvalg|besøksdato=2020-06-20|forfattere=|dato=2019-09-02|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Det siste punktet er kjent som «bondeparagrafen». I mange år førte denne ordningen til at byene ble sterkt overrepresentert i Stortinget, men etter hvert førte urbanisering og «flukt fra landsbygda» til at dette endret seg. I 1952 ble «bondeparagrafen», etter mye strid, opphevet ved en grunnlovsendring. Dermed ble det valgtekniske skillet mellom by og land avskaffet, og fylkene ble gjort til valgkretser.}}</ref> På grunn av urbaniseringen ble byenes overrepresentasjon noe mindre etter hvert.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Geokratiet – Valglovens demokratiske underskudd|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nst/2010/02/art07|dato=2010|forfattere=|fornavn=Andreas|etternavn=Føllesdal|via=|serie=02|språk=no-NO|bind=26|hefte=|sider=149–160|issn=1504-2936|besøksdato=2020-06-22|sitat=Dermed villeder Valglovutvalget når det gir inntrykk av at skjevfordeling til landdistriktenes favør går tilbake til 1814: «Tanken om at fjerntliggende og tynt befolkede distrikter skal ha en sterkere representasjon enn de folkerike og sentrale deler av landet er opprettholdt som prinsipp gjennom skiftende valgordninger» (NOU 2001:3:104, med referanse til Valen 1985:48–49). Det er derfor uheldig å hevde at overrepresentering av grisgrendte strøk «fanger opp relevante distriktsmessige hensyn på en måte som det har vært bred tilslutning til ved tidligere valgordningsreformer» – med mindre man kun legger vekt på de aller siste reformene.}}</ref> Det var særlig de mindre byene som fikk en klart større representasjon enn folketallet skulle tilsi.<ref name="Aschehoug1939">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041400008|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=844|utgivelsesår=1939}}</ref> Grunnloven fastsatte i 1814 at landdistriktene skulle ha to representanter for hver representant i [[Kjøpstad|kjøpstedene]].<ref name=":02">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304044|tittel=Statsforfatningen i Norge|forfatter=Andenæs, Johs.|fornavn=|forlag=TANO|år=|isbn=8251828309|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=127-128|kapittel=|sitat=Til tross for denne betegnelsen førte bestemmelsen til en sterk underrepresentasjon for landdistriktene.|utgivelsesår=1990}}</ref> En grunnlovsendring den 26. november [[1859]] beholdt fordelingsprinsippet, men bestemt hvor mange stortingsrepresentanter hver enkelt kjøpstad og hvert enkelt landdistrikt skulle ha.<ref>{{kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/|tittel=Historiske valgordninger|besøksdato=13. november 2017|utgiver=[[Stortinget]]}}</ref> Dette skapte «Bondeparagrafen».<ref name="Kleven2">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/stemmeberettigede-valgordninger-og-valgdeltakelse-siden-1815|tittel=Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815|besøksdato=2020-06-20|forfattere=Kleven, Øyvin|dato=11. mai 2017|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=En stemme i byen telte mer enn en stemme på landet. «Bondeparagrafen» resulterte aldri i at landdistriktene ble «overrepresentert» eller sendte så mange representanter de skulle ha gjort i forhold til antall stemmeberettigede. ... I 1859 vedtok stortinget å endre paragraf 57 i Grunnloven: to tredjeparter av representantene skulle velges fra landdistriktene og en tredjedel fra byene.}}</ref>