Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

== Invasjon og kamphandlinger ==
{{Utdypende artikkel|Angrepet på Norge i 1940}}

Tyske styrker invaderte Danmark og Norge i en samlet operasjon med bruk av alle våpengrener over et stort geografisk område. Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general [[Nikolaus von Falkenhorst]]. En rekke viktige havnebyer nord til Narvik ble erobret i løpet av 9. april mens kampene fortsatte på land og sentrale personer ble evakuert fra Oslo. Norske styrker fikk bistand fra britiske, franske og polske styrker, og Narvik og Trondheim ble forsøkt gjenerobret. Kampene i Norge var de første større trefningene mellom britiske og tyske styrker [[Phony War|etter utbruddet av krigen]]. Kampene i Sør-Norge varte til omkring 4. mai, mens kampen om Narvik pågikk i to måneder. Kongefamilien og regjeringen forlot landet få dager før norske styrker i Nord-Norge kapitulerte 10. juni.

Danmark overga seg etter få timer, med unntak av [[Færøyene under andre verdenskrig|Færøyene]] som ble besatt av britiske styrker 12. april 1940, og [[Islands historie|Island]] som ble besatt av britisk styrker 10. mai 1940.

=== Tysk invasjon ===

[[Fil:German soldiers in Oslo 9 April 1940.jpg|thumb|Tyske soldater marsjerer nedover [[Karl Johans gate]] i Oslo 9. april 1940. [[Slottet i Oslo|Slottet]] i bakgrunnen, [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] til høyre.]]
Den 3. april hadde tyske krigsskip lagt ut fra havn i [[Angrepet på Norge i 1940|Operation Weserübung]], invasjonen av Danmark og Norge. Angrepet skjedde som et overraskelsesangrep uten forutgående [[krigserklæring]] fra natten mellom 8. og 9. april mot [[Moss]], [[Oslo]], [[Horten]], [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og Narvik samt mot alle kystbefestninger og flyplassene [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu]] og [[Stavanger lufthavn, Sola|Sola]].<ref name="U1945s6">[[#refU1945|Undersøkelseskommisjonen av 1945, side 6, 83 og 111]]</ref> Etter at det tyske angrepet hadde startet, møtte den tyske [[sendemann]] [[Curt Bräuer]] opp hos utenriksminister Halvdan Koht og forlangte betingelsesløs kapitulasjon, noe som ble avvist fra norsk side. 

Etter midnatt natt til 9. april møttes regjeringen i Victoria Terrasse. Regjeringen vedtok mobilisering og å be Storbritannia om hjelp, Koht kontaktet den britiske ambassadøren, [[Cecil Dormer]].<ref name="Tamelander">Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): ''9. april.'' Oslo: Spartacus.</ref>

Sent om kvelden 8. april falt den første nordmann, kaptein [[Leif Welding-Olsen]], på bevoktningsfartøyet [[HVB «Pol III»|«Pol III»]] i ytre Oslofjord. De tyske skipene fortsatte innover fjorden, men ble stoppet da [[Oscarsborg festning]] og kanonstillingene på Drøbaksiden, under ledelse av oberst [[Birger Eriksen]], senket [[flaggskip]]et [[«Blücher»]] i [[Drøbaksundet]] og senket eller skadet andre skip i den tyske armadaen. Blücher fraktet de styrkene som skulle sikre kontroll over det politiske apparatet i Norge, og senkningen forsinket tyskernes fremmarsj slik at [[Haakon VII|kongen]], [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen]] og Stortinget fikk mulighet til å rømme fra Oslo, først til [[Hamar under andre verdenskrig#Felttoget – Hamar som hovedstad|Hamar]], senere samme dag til [[Elverum]] der Stortinget utformet [[Elverumsfullmakten]]. I de andre byene som ble angrepet, møtte tyskerne bare svak eller ingen motstand, og felttoget i Norge var i full gang.

=== Felttoget i Norge ===
[[Fil:German Gebirgsjäger in Denmark, Copenhagen.jpg|thumb|Soldater fra det 7. kompani av [[Gebirgsjäger|bergjegerbataljonen]] «Sorko» i København morgenen den 2. mai 1940. Elitesoldatene gjør seg klare for å dra til København lufthavn for å reise over til Norge.<ref name="Sarko" />{{Byline|Rudi Margreiter/Arkiv i Nordland}}]]

[[Fil:Gebirgsjäger have rested at Kvam, Norwegian soldiers (who has just capitulated) standing and watching..jpg|thumb|[[Gebirgsjäger|Bergjegere]] ledet ann i fronten av det tyske felttoget. Her har de gjort en rast sannsynligvis ved Kvam i Nord-Trøndelag den 4. mai 1940. De norske soldatene uten på siden av veien har nettopp kapitulert, de tilhørte 2. bataljon av [[Infanteri|Infanteri regiment]]&nbsp;13.{{Byline|Karl Marth/Arkiv i Nordland}}]]

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-092-0257-18, Norwegen, Kirkenes, Soldat neben Wegweiser.jpg|thumb|Tysk soldat i 1941 ved skilt i Kirkenes {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

General [[Kristian Laake]] mente det var nytteløst å yte motstand og ble 11. april byttet ut med oberst Ruge. Den britisk og franske regjering hadde 9. april gjort det klart at de ville sende hjelp, og Ruge mente at det derfor var grunnlag for å yte motstand. Ruges plan var å hindre tyske styrker å få landforbindelse mellom Oslo og Trondheim via [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]], samt mellom [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] via [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Med alliert hjelp ville Ruge gjenerobre Trondheim.<ref name="Mykland" />
 
På Østlandet foregikk kamphandlinger blant annet på [[Trefningen på Midtskogen|Midtskogen]] 10. april, i [[Kampene i Østfold, april 1940|Østfold]] 10.–14. april, på [[Kampene på Ringerike|Ringerike]] 11.–16. april, ved [[Kampene ved Strandløkka|Strandløkka]] 14.–17. april, i [[Kampene i Lunner, Oppland|Lunner]] 14.–17. april, [[Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres|langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres]] 14. april–2. mai, på [[Slaget ved Dombås|Dombås]] 14.–19. april, i [[Kampen i Gråbeinhølet|Gråbeinhølet]] og [[Skiløperpatruljen i Mørkedalen|Mørkedalen]] 18. april, ved [[Kampen om Bagnsbergatn gård|Bagnsbergatn gård]] 19.–21. april, ved [[Kampene ved Lundehøgda|Lundehøgda]] 20.–21. april, ved [[Kampene ved Islandsmoen|Islandsmoen]] 23.–26. april, i [[Kampene i Hallingdal|Hallingdal]] 24.–28. april, ved [[Kampen ved Breidablikk|Breidablikk]], ved [[Kampene på Hovinheia i Telemark|Hovinheia i Telemark]] 25. april–2. mai, ved [[Trefningen ved Os|Os]] 2. mai og i [[Kampene i Vinjesvingen|Vinjesvingen]] 3.–5. mai.

Britiske og franske styrker ble ilandsatt i [[Namsos]] 14. april, og [[North Western Expeditionary Force|britiske styrker]] ble ilandsatt på [[Åndalsnes]] 17. april. De lyktes ikke i å holde tyskerne tilbake, og de trakk seg tilbake igjen 3. mai. De siste områdene på Østlandet under norsk kontroll var [[Kampene i Vinjesvingen|Vinje]] og [[Tinn (kommune)|Tinn]] i Telemark og [[Trysil]] i Hedmark. I Trøndelag var de siste områdene med norsk motstand ved [[Røros]], [[Hegra festning]] ([[Stjørdal]]) og [[Snåsa]]. Alle disse stedene var fortsatt under norsk kontroll den 6. mai.

Flere norske byer, Namsos, [[Steinkjer]], [[Elverum]], [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Bodø]] og Narvik, ble totalskadd som følge av kamphandlinger eller tysk bombing. Faktisk var Elverum den første byen i verden til å bli utslettet gjennom luftangrep (grunnet trebebyggelsen).{{Tr}} En svenske journalist omtalte bombingen av Namsos som «världens effektivast sönderbombade stad».<ref>{{Kilde bok| forfatter = Christensen, Dag (1944-) | utgivelsesår = 1988 | tittel = En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen | isbn = 8259005085 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808045 | side = }}</ref> 

10. april senket fem britiske jagere to tyske jagere og seks forsyningsskip [[Slaget om Narvik|i Narvik]]. Britiske, franske og polske styrker ble satt i land i [[Harstad]] fra 16. april. Natt til 13. mai ble [[Bjerkvik]] beskutt fra britiske skip, og 18 norske sivile ble drept. Den 28. mai lyktes det norske og allierte styrker å gjenerobre Narvik, som den første byen som ble gjenerobret etter at Hitler-Tyskland først hadde tatt den.

=== Evakuering av hovedstaden og flukt nordover ===
{{Utdypende artikkel|Flukten fra Oslo 9. april 1940}}
Regjering, kongen, stortingets medlemmer og noen tjenestemenn i sentraladministrasjonen samt utenlandske diplomater ble om morgenen 9. april evakuert nordover ut av Oslo. Flukten gikk gjennom det fortsatt frie indre delene av Østlandet via Åndalsnes og Molde til Tromsø, noen flyktet fra Østlandet til Sverige. Underveis ble det holdt stortingsmøter og statsråd der det ble gjort vedtak om den videre styringen av Norge. Evakueringstoget forlot Oslo noen timer før byen ble besatt av tyske styrker og det passerte Lillestrøm midt under bombingen av [[Kjeller flyplass]]. Reisen gikk til Elverum der Stortinget holdt sitt siste møte på fem år. [[Elverumsfullmakten]] ga regjeringen myndighet til å gjøre alle vedtak mens krigen pågikk.<ref name="Fred1" /> En liten tysk styrke ble sendt mot Elverum for å ta konge og regjering til fange, men ble stanset av en liten norsk styrke ved Midtskogen. I [[Nybergsund]] var kongen og regjeringen nær ved å bli truffet under et tysk flyangrep.<ref>https://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-Statsministeren-og-sekretaren/id759077/</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-Statsministeren-og-sekretaren/id759077/|tittel = 1940: Statsministeren og sekretæren|besøksdato = 14. januar 2016|forfattere = |dato = 21.08.2014|forlag = Statsministerens kontor}}</ref> Fra Nybergsund flyktet de i ulike retninger før de fleste omkring 14. april befant seg i Nord-Gudbrandsdalen innestengt mellom tyske fallskjermsoldater ved Dombås og fremrykkende tyske styrker sørfra. Fallskjermsoldatene overga seg 19. april, og kongen og regjeringen reiste videre til Molde (23. april) der oppholdt de seg til 29. april da de under kraftig bombeangrep ble evakuert til Tromsø av britisk marine.<ref name="Skodvin1" /> [[Gulltransporten|Den norske gullbeholdningen]] ble også fraktet ut via Gudbrandsdalen og Molde. 

Troms var ikke berørt av kampene lenger sør og var frem til kapitulasjonen fortsatt fritt område. Kongen og til dels ministrene våget ikke oppholde seg samlet i Tromsø, i stedet skjulte de seg i Målselvdalen, Lyngen, Balsfjord og Storsteinnes. Regjeringen hadde kontrollen over radiosendere i Tromsø, Bodø og Vadsø, senderen i Bodø gikk senere tapt under bombingen.<ref name="Fred1" /> I tiden i Troms overveide kongen og regjeringen både å bli værende i landet og å evakuere sammen med britene. Regjeringen, kongen og kronprinsen reiste 7. juni med britiske marinefartøy til Storbritannia. General [[Carl Gustav Fleischer]] reiste sammen med regjeringen, mens general Ruge ble værende og var krigsfange resten av krigen.<ref name="Skodvin1" />

=== Norsk kapitulasjon ===
Tidlig morgenen 9. april møtte Koht den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] i Oslo, tilbudet om å overgi seg uten kamp ble avslått av regjeringen. Bräuer møtte kongen og Koht på Elverum 10. april og Regjeringen vedtok etter kong Haakons sterke anbefaling på nytt å avvise det tyske ultimatum herunder kravet om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Etter at [[de allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] ga opp Norge i slutten av mai, vurderte den norske regjeringen et svensk forslag om en våpenstillstand basert på [[Demarkasjonslinjen i 1940|en demarkasjonslinje nord for Bodø]]. Tyskland skulle i så fall få kontroll over det erobrede Norge sør for linjen mens den norske regjeringen skulle uten alliert tilstedeværelse styre Nord-Norge nord for linjen. Koht var 3. juni i Luleå og utformet på oppdrag fra regjeringen sammen med den svenske utenriksminister Günther et forslag til avtale om demarkasjonslinje. Det kom ingen tysk respons på forslaget og planen ble ikke reelt forhandlet med tyske representanter, men general Ruge ønsket i kapitulasjonsforhandlingene at tyske styrker ikke skulle besette Finnmark som fortsatt skulle være under norsk administrasjon ved hjelp av grensevaktene som fortsatt var operative.<ref name="Skodvin1">Skodvin, Magne (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 1. Oslo: Aschehoug.</ref>

[[Fil:English soldiers in a truck somewhere in northern Norway.jpg|thumb|Engelske soldater i Nordland før de ble overmannet. Bildet fra et kamera som ble konfiskert av østerrikske soldater fra [[Gebirgsjäger|bergjegerbataljonen]] «Sorko». Bak på bildet står skrevet: ''Englischer beutefilm 1940 mai, Tommys auf auto sitzen in Mo oder Hemnes oder Mosjöen? Rognan?''<ref name="Sarko" />{{Byline|Arkiv i Nordland}}]]

De fleste norske styrkene i Sør-Norge inkludert Trøndelag ga opp 3–4. mai, mens norske og allierte styrker hadde framgang i kampene om Narvik. Den norske regjeringen ble informert 31. mai om at de allierte på grunn av krigen på kontinentet ville trekke seg ut av Norge. Regjeringen vedtok i statsråd 7. juni at kongen, kronprinsen og regjeringen foreløpig skulle flytte sitt sete til Storbritannia for å fortsette kampen utenfra. De reiste fra Tromsø til London med den britiske krysseren «Devonshire» 7. juni. Kongen og kronprinsen var ombord i «Devonshire» sammen de fleste statsråder med unntak av Koht ombord i «Fridtjof Nansen», Frihagen og Mowinckel i Stockholm, Arne Sunde i London, og Anders Fjelstad i Paris. «Devonshire» ankom Clyde 10. juni 1940. Kronprinsesse Märtha, prins Harald og hans søstre var tidligere evakuert fra Elverum til Sverige.<ref name="Riste">Riste, Olav: ''London-regjeringa.'' Oslo: Samlaget, 1995.</ref>

[[Kapitulasjonsavtalen 1940|Kapitulasjonsavtalen]] mellom de tyske og norske overkommandoene ble undertegnet 10. juni 1940 i Trondheim. Etter kapitulasjonen rykket tyske styrker nordover til områder som ikke var erobret i felttoget. Den norske grensevakten i Øst-Finnmark besto til 18. juni, da Hitler ga ordre om at vaktholdet skulle overtas av SS.<ref name="Skodvin1" />

Kong Haakon avviste kravet om å abdisere i en tale 8. juli.

=== Svalbard og Jan Mayen ===
Svalbard ble ikke okkupert av Tyskland, og frem til sommeren 1941 var det normal drift ved gruvene.   

Norsk personell på Svalbard ble evakuert i august 1941 og lagrene med kull ble satt i brann. Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 ønsket Stalin alliert kontroll over Svalbard og Bjørnøya for å sikre ferdsel mellom alliert i vest og det nordvestlige Russland.<ref name="Skodvin7" /> [[Operasjon Fritham]] våren 1942 skulle sikre kullgruvene mot tysk overtakelse samt sette opp en meteorologisk stasjon. Forsterkninger kom til Svalbard sommeren 1942 med [[Operasjon Gearbox]].<ref>[http://www.naval-history.net/xGM-Chrono-01BB-Anson.htm Om Operation Gearbox på www.naval-history.net]</ref> I september 1943 ble den lille garnisonen på 172 mann angrepet av tyske krigsskip, utstyr og bygninger ble ødelagt - flere nordmenn falt.<ref name="Bergkompaniet" /> Ved [[Operation Haudegen]] etablerte Tyskland i 1944 en meteorologisk stasjon på Svalbard, mannskapet på stasjonen overga seg (som de siste tyske styrker) til en norsk selfanger 4. september 1945.<ref>[http://www.spiegel.de/einestages/kriegsende-in-der-arktis-a-946659.html Die vergessenen Haudegen], ''Der Spiegel'', 3. september 2010.</ref>  

Mannskapet på Jan Mayen ble evakuert og stasjonen brent høsten 1940, men driften ble gjenopptatt i 1941 med en vaktstyrke fra [[den norske brigaden i Skottland]]. USA etablerte med norsk tillatelse en lyttestasjon i 1943. Øyen var den eneste del av Norge fullt ut under eksilregjeringens kontroll.<ref>[https://avtrykk.no/forsvarte-oya-i-ishavet-mot-nazistene Forsvarte øya i ishavet mot nazistene], ''avtrykk.no'', 16.03.2019</ref>