Redigerer Norge under Napoleonskrigene (avsnitt)

=== Krigen i 1814 ===
[[Fil:Det første norske flagget i 1814.PNG|thumb|Norges orlogsflagg i krigen med Sverige, innført 20. mai 1814.]]
{{Utdypende|Krigen med Sverige 1814}}
Norge hadde erklært seg selvstendig etter riksforsamlingen på Eidsvoll, men de europeiske stormaktene mente Kieltraktaten fortsatt gjaldt, og at Sverige hadde rett på Norge. Sommeren 1814 brøt det derfor ut krig mellom Norge og Sverige. 26. juli angrep svenske styrker [[Hvaler (kommune)|Hvaler]] og invaderte deretter [[Smålenene]] ([[Østfold]]). [[Halden]] ble [[Beleiring|beleiret]], og 4. august ble også [[Fredrikstad]] tatt. Kong Christian Frederik hadde planlagt et motangrep ved [[Rakkestad]], men svenskenes styrke gjorde at det måtte avlyses. 8. august konkluderte den norske kongen med at de ikke kunne vinne over svenskene, og aksepterte det svenske tilbudet om [[forhandling]]er. Disse endte med [[Mossekonvensjonen]] 14. august 1814.

Krigen varte altså bare i to uker, og er den siste krigen som har blitt kjempet mellom svensker og nordmenn. Det er også den siste krigen Sverige har deltatt i. Blant nordmennene var det delte meninger om krigen. [[Vestlending]]er og [[trønder]]e mente nordmennene burde kjempe mot svenskene til siste mann, mens [[østlending]]ene (som tross alt ble hardest rammet) mislikte krigen. Hundrevis av [[soldat]]er [[Desertering|deserterte]], og mange [[bønder]] i krigsområdene nektet å hjelpe den norske [[hær]]en.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Morten Nordhagen Ottosen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1369-krigen-i-1814.html «Krigen i 1814»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

Krigen endte altså med seier for [[Carl Johan]], Sveriges kronprins (etter at Christian August døde i 1810). Etter forhandlingene i Mossekonvensjonen måtte Christian Frederik [[abdisere]] som norsk konge, men Norge fikk beholde Grunnloven. Carl Johan gav nordmennene rimelig gode vilkår, trolig for å unngå opprør og for å skape grunnlag for et godt samarbeid i den nye unionen. Carl Johan ønsket trolig også å fremstå som en sivilisert og fornuftig leder før deltagelsen [[Wienerkongressen]], en konferanse som skulle skape orden i Europa etter Napoleonskrigene. Det norske stortinget ble kalt sammen i oktober-november 1814. Her ble svenske kong [[Carl II]] ble valgt til norsk konge, og det ble vedtatt [[Liste over endringer i Norges grunnlov|grunnlovsendringer]] for å tilpasse Grunnloven til unionen med Sverige, resultatet ble den såkalte [[Novembergrunnloven]]. Dermed gikk Norge, etter noen få måneders selvstendighet, inn i en ny [[Norge-Sverige|union med Sverige]]. I denne unionen hadde Norge imidlertid en langt mer selvstendig stilling enn i den tidligere unionen med Danmark, med egen grunnlov og innenrikspolitisk frihet.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Bård Frydenlund]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/makt-og-politikk/1312-mysteriet-1814-hvordan-kunne-det-skje.html «Mysteriet 1814 – hvordan kunne det skje?»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>