Redigerer Nordpolen (avsnitt)

=== 1940&ndash;2000 ===
Om man ser bort fra Pearys omdiskuterte erobring av polpunktet, kan de første som satte sine ben på polpunktet ha vært en sovjetisk gruppe. Ifølge forskjellige kilder kan den første ha vært Pavel Gordiyenko (eller Geordiyenko) og tre<ref>Guinness rekordbok, 1998</ref> eller fem<ref>[http://www.dioi.org/vols/w43.pdf Concise Chronology of Approaches to the Poles], R. K. Headland, DIO Vol. 4 No. 3</ref> følgesvenner. Andre kilder hevder at den første var Aleksandr Kuznetsov og 23 andre,<ref>[http://www.spri.cam.ac.uk/resources/infosheets/21.html Concise chronology of approach to the poles], Scott Polar Research Institute</ref> som landet et eller flere fly ved polpunktet den 23. april 1948.

Den 3. mai 1952 landet de amerikanske offiserene [[Joseph O. Fletcher]] og [[William P. Benedict]], sammen med forskeren [[Albert P. Crary]], et modifisert [[C-47 Skytrain]] på nordpolen. Enkelte kilder hevder at det var denne gruppen, og ikke den sovjetiske, som var den første til å lande ved selve nordpolen.<ref>[http://www.centennialofflight.gov/user/fact_may.htm Aviation History Facts] {{Wayback|url=http://www.centennialofflight.gov/user/fact_may.htm |date=20070607155556 }}, U.S. Centennial of Flight Commission</ref>

Den amerikanske ubåten [[USS «Nautilus» (SSN-571)|USS «Nautilus»]] dykket ned i [[Barrow Sea Valley]] den 1. august 1958 og den 3. august 1958, klokken 2315 (EDST) ble hun det første skip (neddykket eller overflate) som nådde den geografiske nordpolen. Fra Nordpolen fortsatte «Nautilus» videre og etter 96 timer og 2&nbsp;945&nbsp;km (1&nbsp;590 nmi) under isen, gikk hun opp til overflaten nordøst av Grønland, etter å ha gjennomført den første suksessfulle neddykkede reisen under polisen. Året etter, den 17. mars 1959 ble  USS «Skate» (SSN-578) den første ubåten som trengte igjennom isen ved polpunktet.

Den første ekspedisjon som nådde polpunktet etter å ha gått over isen ble gjort av [[Ralph Plaisted]], [[Walter Pederson|Walt Pederson]], [[Gerald Pitzl|Gerry Pitzl]] og [[Jean Luc Bombardier]], som reiste over isen med et beltekjøretøy, og nådde polpunktet den 19. april 1968. [[United States Air Force]] bekreftet posisjonen.

Den 6. april 1969 ble [[Wally Herbert]] og hans kompanjonger fra den britiske «Trans-Arctic Expedition» de første til å nå polpunktet til fots. Imidlertid hadde gruppen hjelp av hundespann og forsyninger som ble droppet fra fly. Etter å ha vært på selve polpunktet fortsatte de og gjennomførte den første kryssing av polhavet, fra [[Barrow, Alaska]] til [[Svalbard]].

Det første overflateskipet som nådde nordpolen var den russiske atomdrevne [[isbryter]]en «Arktika», som nådde polpunktet den 17. august 1977.

I 1982 ble [[Ranulph Fiennes]] og Charles Burton de første til å krysse polhavet i en og samme sesong. De dro fra Cape Crozier, [[Ellesmereøya]], den 17. februar 1982 med ski og [[snøscooter]] og ankom nordpolen den 10. april 1982. Ekspedisjonen til nordpolen var avslutningen på Fiennes og Burtons «Transglobe expedition» 1979-1982, som også inkluderte en tur til [[sydpolen]].

8. mars&ndash;4. mai 1990 gikk [[Børge Ousland]] sammen med [[Geir Randby]] og [[Erling Kagge]] over polisen fra Ellesmere Island til nordpolen, uten hunder og uten å motta forsyninger underveis. Geir Randby skadet ryggen underveis og ble hentet ut med fly.  I luftlinje er denne turen 800&nbsp;km, en strekning som Ousland og Kagge gjennomførte i løpet av 58 dager. Ingen hadde tidligere gjort en slik tur til nordpolen uten hunder, etterforsyninger eller hjelp utenfra. Bergingen av Randby førte imidlertid til anklager om at ekspedisjonen hadde mottatt støtte utenfra underveis.

Børge Ouslands andre ekspedisjon til nordpolen startet på [[Kapp Arktichesky]] i Nord-[[Sibir]] 2. mars 1994. Turen foregikk denne gang alene og uten etterforsyning, og endte på polpunktet 22. april 1994.