Redigerer Nordmenn (avsnitt)

== Kulturhistorisk utvikling ==
[[Fil:Stiklestad.jpeg|thumb|Vikingtiden og kongesagaene fikk en sentral plass i norsk historie og identitet under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Her ''[[Olav den hellige]]s død'' (1859) etter [[Peter Nicolai Arbo]]s [[Nasjonalromantikken|romantiserende]] pensel.]]
[[File:AN OPEN LETTER TO THE UNCONQUERABLE NORWEGIANS - NARA - 515877.tif|thumb|«Åpent brev til de uovervinnelige nordmennene», propagandadikt og idealiserende illustrasjon som hyller nordmennene for å trosse [[Nazi-Tyskland]]s okkupasjon av landet under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Opprinnelig trykt i det amerikanske ''[[The Saturday Evening Post]]'' i oktober 1943.{{byline|[[National Archives and Records Administration]] (NARA)}}]]
{{Main|Opphavet til befolkningen i Norge}}
{{Main|Norges historie}}

DNA-studier viser at befolkningen i Norge og andre skandinaviske land i liten grad stammer fra jeger-/sankerfolk som trolig først befolket området etter istiden. Disse jeger-/sanker-folkene er nærmere beslektet med dagens befolkning i områdene øst for Østersjøens mens befolkningen i Norge for en stor del stammer fra [[bonde]]-folkeslag og jordbruksfolk fra [[Europa]]s sørligere breddegrader.<ref name="currentbiology" /> I [[Søgne]] er det funnet [[Søgnekvinnen|9500 år gamle benrester av mennesker]] som ifølge DNA-analyser trolig innvandret fra [[den iberiske halvøy]], dette var trolig den først innvandring til den skandinaviske halvøy etter istiden. Omkring 1000 år senere innvandret mennesker fra nordøst fra det som nå er Ukraina og gjennom dagens Russland og over Nordkalotten og nedover norskekysten. Dette skjedde trolig mens de skandinaviske innlandet var dekket av iskappe som var praktisk umulig å krysse. Disse to innvandringsbølgene skapte store genetiske forskjeller mellom norskekysten og Sverige. Innvandrerne fra Iberia hadde blå øyne og var relativt mørke i huden, mens innvandrerne gjennom den nordøstlige ruten hadde lys hud og forskjellige øyefarger. Genene fra disse første bosetterne er svært oppblandet med senere innvandringsgrupper til Skandinavia.<ref>Günther, T., Malmström, H., Svensson, E. M., Omrak, A., Sánchez-Quinto, F., Kılınç, G. M., ... & Munters, A. R. (2018). Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation. ''PLoS biology'', 16(1), e2003703.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/dette-var-de-forste-nordmennene-1.13858211|tittel=Dette var de første nordmennene|besøksdato=2020-01-15|dato=2018-01-09|fornavn=Frid Kvalpskarmo|etternavn=Hansen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Analysene viser at Skandinavia ble utsatt for to store innvandringsbølger i tiden etter at isen begynte å trekke seg tilbake. Den første kom fra sørvest. – Dette var mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid og som siden flyttet nordover etter hvert som isen smeltet.}}</ref> 

En undersøkelse av [[mitokondrielt DNA]] og Y-kromosom hos norsk menn på [[sesjon]] avdekket 80 % overlapp med befolkningen i Vest- og Sentral-Europa, særlig Tyskland samt Tsjekkia og Kroatia. De resterende overlapper med Øst-Europa på en måte som tyder på en unik innvandringshistorie. Resultatene tyder på at Norge i stor grad var befolket av folkeslag som var til stede i Europa i [[paleolitikum]] og at det var en del innvandring av [[finsk-ugrisk]] talende folkeslag til Nord-Skandinavia for rundt 5000 år siden. Befolkningen i Norge og Sverige har ifølge denne undersøkelsen svært lik genetisk bakgrunn, mens den samiske og finske befolkningen har en helt ulik genetisk historie.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Different genetic components in the Norwegian population revealed by the analysis of mtDNA and Y chromosome polymorphisms|publikasjon=European Journal of Human Genetics|doi=10.1038/sj.ejhg.5200834|url=https://www.nature.com/articles/5200834|dato=2002-08-13|forfattere=|fornavn=Giuseppe|etternavn=Passarino|etternavn2=Cavalleri|fornavn2=Gianpiero L.|etternavn3=Lin|fornavn3=Alice A.|etternavn4=Cavalli-Sforza|fornavn4=Luigi Luca|etternavn5=Børresen-Dale|fornavn5=Anne-Lise|etternavn6=Underhill|fornavn6=Peter A.|via=|serie=9|språk=en|bind=10|hefte=|sider=521–529|issn=1476-5438|besøksdato=2020-01-15|sitat=Both mtDNA and Y chromosome polymorphisms showed a noticeable genetic affinity between Norwegians and central Europeans, especially Germans. When the phylogeographic analysis of the Y chromosome haplotypes was attempted some interesting clues on the peopling of Norway emerged. Although Y chromosome binary and microsatellite data indicate that 80% of the haplotypes are closely related to Central and western Europeans, the remainder share a unique binary marker (M17) common in eastern Europeans with informative microsatellite haplotypes suggesting a different demographic history. Other minor genetic influences on the Norwegian population from Uralic speakers and Mediterranean populations were also highlighted. The frequency of the Y chromosome binary defined haplotypes suggests that, at least from the male perspective, the genetic pool of the Norwegians is mainly composed of genes that were present in Europe as early as the Palaeolithic. In fact we do not observe those polymorphisms that were putatively brought to Europe by Neolithic farmers (that is p12f2, M201, YAP+/M357,10). In addition our observation of TAT/M178 lineages at 7% corroborates previous observations,8,17,23 which have been interpreted as a signature of Uralic Finno-Ugric speaking males migrating to northern Scandinavia and Finland about 5000 years ago. The presence of Eu14 in Norway suggests that some admixture between Norwegians and the Finno-Ugric Uralic speakers of Scandinavia (Saami, Finns) has occurred. Interestingly, all the Y chromosome of our sample carrying the TAT/M178 mutations display different attached microsatellite haplotype, suggesting they come from sporadic cases of exchange and not by a single migration of a defined population.}}</ref>

Etter den siste [[istid]] for 9–10&nbsp;000 år siden ble det skandinaviske landområdet befolket av [[jeger]]e og [[samler]]e. For omkring 6&nbsp;000 år siden innvandret deretter jordbrukere, muligens fra [[Sør-Europa]] eller svartehavsområdet, til Skandinavia. Først ble Danmark befolket, deretter Sverige og Norge. Jeger og samler-folkeslaget ble utryddet eller gikk opp i jordbruksbefolkningen. Med dyrehold og jordbruk følger bofasthet, samhold, [[innovasjon]], organisert [[krig]]føring og [[sykdom]]mer med. Derifra utviklet det seg blant annet aggressive krigerkulturer, som [[viking]]-kulturen. Vikingene bedrev nybygging, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet, og befolket i stor grad [[Færøyene]] og [[Island]].

Rundt år 1000 ble de daværende nordmenn omvendt til [[kristendom]]men og [[kongerike]]t [[Norge]] oppsto ved samling av flere småkongeriker. Etter [[svartedauden]] på 1300-tallet og styre under Danmark ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge fram til løsrivelsen i 1814. Tysk var også et viktig språk i de [[Hansa]]-pregede områdene på vestlandet i denne perioden. 1800-tallet var også sentral i nasjonaliseringen av Norge og mye av ideene om nordmenn og om den norske folkesjelen ble født i denne perioden, herunder romantiseringen av vikingtiden og den norske naturen.{{tr}} Som et av de aller fattigste landene i Europa,{{omstridt|Er det resirkulering av myter?}} var det på denne tiden også en massiv utvandring av nordmenn til [[USA]].{{omstridt|Var fattigdom den viktigste drivkraften?}}{{tr|Må belegges}} På slutten av 1900-tallet fikk Norge en nevneverdig økning i innvandringen (annet enn fra naboland), da først fra Italia og Pakistan, og etterhvert fra en rekke ikke-europeiske sørlige land og fra Øst-Europa. Kombinert med en oppgang i økonomi og levestandard fra slutten av 1900-tallet har dette skapt betydelige endringer i nordmenns levemåte og kultur.{{uklart|Generelt og "sveipende", vagt}}{{tr}}