Redigerer Norderhov kirke (avsnitt)

==== Vesttårnet ====
[[Fil:Norderhov kirke vestfasade.jpg|miniatyr|venstre|Norderhov kirke har opprinnelig vesttårn, men det høye [[spir]]et er mer usikkert.{{byline|T. Bjørnstad, 2022.}}]]
[[Fil:Norderhovfløyen.jpg|miniatyr|[[Norderhovfløyen]] tidfestes til cirka {{nowrap|år 1300}} og satt trolig på kirkespiret.{{foto|[[Kulturhistorisk museum]], [[UiO]], 2016}}]]
Vesttåret er opprinnelig og har høyt spir og fire mindre sidespir plassert i hvert sitt hjørne av tårnhjelmen. Tårnet er cirka 19,6 meter høyt,<ref name="Ekroll (1997)"/><ref name="Ekroll (2004)"/> men om det hadde spir opprinnelig er usikkert i dag. Tårnfoten har et grunnplan på cirka 6,5 x 6,5 meter.<ref name="Ekroll (1997)"/> Både spiret og sidespirene ble beslått med plater av [[kobber]] under ombyggingen i 1881–1882. Tårnfoten er kvadratisk, og fra våpenhuset i tårnfoten går det en smal trapp opp til [[klokkestua]], der [[kirkeklokke]]ne henger. Klokkestua er utrustet med fire par med buede [[lydglugge]]r, ett par i hver himmelretning.

Det har blitt antydet at vesttårnet kan ha blitt oppført først på [[14. århundre|1300-tallet]], samtidig som skipet kan ha blitt forlenget mot vest, men dette har det aldri blitt ført beviser for. Både Christie & Christie (1986) og Ekroll (1997, 2004) mener at det er opprinnelig,<ref name="Ekroll (1997)"/><ref name="Ekroll (2004)"/><ref name="Christie & Christie (1986/130)"/> og murerarbeidene i tårn og skip er da også nærmest identiske.

I tårnes andre etasje er det murt en stor bueportal (2,1 m bred og 3,4 m høy) inn til vestgalleriet i skipet,<ref name="Ekroll (2004)"/> noe som peker mot en symbolsk funksjon utover det som var vanlig på bygdene. Det styrker teorien om at Norderhov kirke var ei [[tridjungkirke]], ei kirke som tilhørte myndighetene og derfor ble besøkt av personer som ikke menget seg med [[allmue]]n.<ref name="Ekroll (2004)"/> Dette kan ha vært både kongelige og geistlige.<ref name="Ekroll (2004)"/>

Tårnhjelmen, som har et [[oktogon]]alt spir omkranset av fire små tårn med spir, ble trolig først gjort i [[1581]]<ref>Årstallet 1581 og et [[buemerke]] er skåret inn i en bjelke, som ikke lenger har noen funksjon.</ref> eller, mer sannsynlig, i [[1622]]<ref>Årstallet 1622 og initialene CMS (Christopher Madssøn) er skåret inn i en bjelke i tårnet.</ref>, da den den øvre delen av tårnet enten ble ombygd eller nyoppført. Samtidig med endringene av tårnet i 1622 er det også framsatt en teori<ref name="Hammer (1934)"/> om at [[vindfløy]]en (også kalt [[skipsfløy]]), nå kjent som [[Norderhovfløyen]] og [[Hallvardsmerket]] (datert til omkring år 1300), ble fjernet fra kirken og anbragt på prestegården, nå Ringerikes Museum, der originalen fortsatt oppbevares.

I tårnet, som har fire par med [[glugge|rundbueglugger]], henger det tre kirkeklokker, hvorav den ene var spesielt gammel og har følgende inskripsjon på latin: ''ME DEDIT ECCE NORDF SIGVARDUS AMORE QVI MANET HAMARIE PSUL VIRTUTIS HONORE''. Oversatt til norsk skulle det bli omtrent slik: ''Meg skjenket Sigurd til Norderhovs kirke av kjærlighet, han lever som biskop på Hamar, aktet som en bra mann''. Sigurd var biskop på [[Hamar]] i årene [[1381]]–[[1419]], noe som kan passe med teorien om at vesttårnet eller deler av det ble bygget eller restaurert på 1300-tallet, og da kanskje i løpet [[1380-årene|1380-]] eller [[1390-årene]]. I 2006 sprakk denne klokken, og den ble flyttet til en [[støpul]] ved Ringerike Museum, rett over veien for kirken. Den andre av klokkene ble omstøpt i [[1777]] av ''E. Røning'' i [[Oslo|Christiania]]. Den tredje av klokkene, som også er den minste av dem, ble laget av ''M. C. Trochell'' i [[København]] og ble omstøpt i [[1767]] og 1881.

På spiret over vesttårnet henger det ei kule nær toppen. Der skulle ifølge sagnet presten [[Daniel Ramus]] ha etterlatt et brev til sine etterkommere, som blant skulle inneholder opplysninger om da han kjøpte kirken av danskekongen, de byggearbeider som ble utført på kirken under ham, og mer generelle opplysninger om slekten hans. Denne kulen ble åpnet under en restaurering i [[1834]], og der fant man hva sagnet sa. Nytt tak på spiret ble lagt i årene 1722–1727 og var gjort av byggmester ''Hans Olsen Haug''. Samtidig nevner han også en inskripsjon han fant, på en bjelke over kirkeklokkene. Der sto det, med gammel skrivemåte: ''Anno 1622. Christofer Mas-søn vor mester for dete toren''.