Redigerer Nordaustlandet (avsnitt)

=== Ekspedisjoner ===
[[Fil:Hinlopenstretet1 (js).jpg|thumb|Hinlopenstretet. {{Byline|Jerzy Strzelecki}}]]
Den svenske zoologen [[Otto Martin Torell]] dro på en ekspedisjon til Svalbard og Bjørnøya i 1861 med de to selfangerskutene [[«Aeolus»]] og [[«Magdalena»]]. Besøket til Bjørnøya ble forhindret av drivis og i juni når begge skutene [[Storfjorden (Svalbard)|Storfjorden]] på Spitsbergens vestkyst. Torell reiser med «Aeolus» gjennom [[Hinlopenstretet]] og langs Nordaustlandet, mens den andre skuta seiler langs Spitsbergen. Ekspedisjonen varte fra juni til september.<ref name="NPTs42">{{Kilde bok
  | forfatter= Nils Petter Thuesen
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Svalbards historie i årstall
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Orion Forlag AS
  | side= 42
  | isbn=82-458-0742-7
  | språk=
 }}</ref>

I 1863 foretok [[Elling Carlsen]] fra [[Tromsø]] den første omseilingen av hele Svalbard og dokumenterer at Nordaustlandet er dekket av et nesten sammenhengende isdekke og at Svalbard kan omseiles i gunstige isår. Året etter seiler [[Sivert Tobiesen]], [[Johan Mattilas]] og [[Janne Aastrøm]] langs nord- og østsiden av Nordaustlandet, men ved det sørlige innløpet til Hinlopenstretet forliser båtene. Etter en strabasiøs ferd til vestkysten av [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] ble de reddet av den første svalbardekspedisjonen til den svenske polarforskeren [[Adolf Erik Nordenskiöld]].<ref name="NPTs43">{{Kilde bok
  | forfatter= Nils Petter Thuesen
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Svalbards historie i årstall
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Orion Forlag AS
  | side= 43
  | isbn=82-458-0742-7
  | språk=
 }}</ref>

Under [[det internasjonale geofysiske år]] 1957–58 ble det bygd en svensk-finsk-sveitsisk vitenskapelig stasjon ved Murchisonfjorden.