Redigerer Nonneseter kloster (Bergen) (avsnitt)

=== Arkeologiske utgravninger ===
Det har blitt foretatt arkeologiske undersøkelser i flere omganger. I 1872 gjorde arkitekt [[Peter Blix]] en undersøkelse av de gjenstående steinbygningene, som i 1891 ble videreført av arkitekt Schack Bull. Resultatene ble utgitt av B.E. Bendixen. Nyere undersøkelser ble utført i 1996 og 1997 av Rory Dunlop fra [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), og senest i 2006 og 2008 ved [[Alf Tore Hommedal]] og Ambjørg Reinsnos (NIKU) i forbindelse med byggingen av den nye [[bybanen i Bergen]].

Kirken var opprinnelig omkring 33 meter lang, utvendig målt, og var orientert nordvest-sørøst, heller enn vest-øst. Etter at koret ble utvidet på andre halvdel av 1200-tallet, strakte kirken seg omkring femti meter, inkludert tårnfot og kor. Koravslutningen var enten rett eller apsidal, men sannsynligvis rett på grunn av funn av sprosser og poster av et stort grindverksvindu. Gulvet i kirken var dekket med glaserte kvadratiske teglfliser i rødt, grønt og gult.

Tårnfoten (ca. 8,6 x 8,6 m) er den nederste delen av det som har vært et høyt tårn med [[vindeltrapp]]. Men [[cistercienser]]klostere skulle ikke ha klokketårn i stein, så tårnfoten stemte dårlig overens med at Nonneseter skulle ha vært cisterciensisk. Kunsthistorikeren Hans-Emil Lidén uttalte i 1980: «Uansett hvordan forholdet mellom tårnfot og skip har vært, så er vesttårnet et usedvanlig trekk i en klosterkirke – særlig en cistercienserkirke. Generelt kan sies at tårnfotens stilpreg tilhører perioden før cisterciensernes formspråk satte sitt preg på kirkearkitekturen i Bergen. Eksistensen av tårnfoten aktualiserer m.a.o. tanken om at det eksisterte et anlegg på stedet tidligere enn hittil antatt.»<ref>Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie: ''Norges kirker. Bergen'' 1, Oslo 1980, s. 167</ref> Men ettersom Nonneseter ble grunnlagt som et [[benediktiner]]kloster - stilistisk i slekt med [[Lund domkirke]] i [[Skåne]] og viet til [[jomfru Maria]] - er ikke tårnfoten noe avvik. Datert til første halvdel av 1100-tallet regnes tårnfoten som Bergens eldste stående bygning.<ref>Ommundsen, Åslaug: «Nonneseter - kloster i Bergen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. august 2024 fra [https://snl.no/Nonneseter_-_kloster_i_Bergen]</ref>

Den er utført i [[kleberstein]] fra et [[steinbrudd]] på Lykling på vestsiden av [[Bømlo]].<ref>[https://www.grind.no/midthordland/bergen/nonneseter Åslaug Ommundsen: «Nonneseter», ''Grind'' 5. desenber 2019]</ref>

Mellom tårnfoten og kapellet ligger [[Brødrene Lohnes Sølvvarefabrikk]]. I [[1988]] laget arkitektene Per Oeding og Nils Mannsåker en plan for et nytt kirkeskip i [[glass (materiale)|glass]] med [[bro]] over ruinene og 800 kvadratmeter nytt lokale. [[Edvard Grieg|Griegsamlingen]] er tenkt plassert i de to øverste etasjene, mens korkapellet tenkes som [[katolsk]] gudshus.<ref>Asbjørn Kirstoffersen: «Gjenskapt mellomalder», ''Bergens Tidende'' 10.juni 2011</ref>