Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

== Utdanning og studiereiser ==
[[Fil:Henrik Lund - Portrett av Nikolai Astrup - Oslo Museum - OB.00528.jpg|miniatyr|Astrup malt av vennen [[Henrik Lund]] i 1900 (Oslo bymuseum). De to ble kjent på [[Harriet Backer]]s malerskole.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stenstadvold, Håkon  | utgivelsesår = 1946 | tittel = Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brun | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031301075 | side = }}</ref>]]
=== Kristiania 1899–1901 ===
Faren lot motvillig Nikolai begynne på [[Den kongelige tegneskole|Den Kongelige tegneskole]] i [[Kristiania]] høsten 1899.<ref>{{Kilde bok|url=http://nikolai-astrup.no/arkiv/brev-til-arne-giverholt-mars-1898/#20|tittel=Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup|etternavn=Astrup|fornavn=Nikolai|utgiver=KODE Kunstmuseene i Bergen |år=2016 |isbn=978-82-91808-56-7 |utgivelsessted=Bergen |sider=37-38|kapittel=|sitat=Det nytter intet at sige, at jeg jo kunde få lov til at forsøge et år på Tegneskolen i Kristiania; thi da tror han vel, at jeg vil få mere lyst på malningen, og af den grund er det vel også, at han ikke liker at jeg tegner nu heller. Han bliver så sint, når jeg begynder å tale om dette, at jeg for fredens skyld helst undgår at tale om det.}}</ref> Faren betalte for den lange reisen med båt via Bergen til Kristiania. For å få råd til oljemaling tegnet Astrup julekort som han solgte til et forlag.<ref>Lande (1999) s. 17.</ref> 

Etter en kort stund på tegneskolen (som han mislikte – «ein laak skule»<ref>Loge (1986) s. 58.</ref>) begynte han på [[Harriet Backer]]s private kunstskole i 1900, der han studerte akttegning og arbeidet med oljemaleri. Backer omtalte Astrup som en av sine beste elever: «jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen».<ref>{{Kilde avis|tittel=Om Nikolai Astrup|avis=Nikolai Astrup|url=https://nikolai-astrup.no/about-nikolai-astrup/om-nikolai-astrup/| besøksdato=2017-10-23 |etternavn=Gjessing |fornavn=Oda Wildhagen|dato=|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref><ref name="Klakegg" />{{rp|20}} Backer sa at hun ikke måtte lære ham for mye, slik at det spesielle han hadde med seg ble tatt vare på.<ref>Loge (1986) s. 68</ref> 

Backer har fortalt at Astrup var den fattigste eleven på skolen, og at han til dels levde på havregryn, som var den billigste maten tilgjengelig.<ref name="Klakegg" /> Astrup studerte maleri hos Backer frem til 1901 og fikk samtidig undervisning i radering av [[Johan Nordhagen]] ved tegneskolen. I 1901 fikk Astrup stipend av [[Olaf Schou]], etter anbefaling fra [[Kitty Kielland]], for å studere i utlandet.<ref name="NBL" /><ref>Lande (1999) s. 47.</ref> Schous stipend var på 1000 kroner.<ref name="Stenstadvold">{{Kilde bok | forfatter = Stenstadvold, Håkon  | utgivelsesår = 1946 | tittel = Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brun | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031301075 | side = }}</ref>

=== Tyskland 1901 ===
I november 1901 reiste han til Tyskland og besøkte de store museene i [[Hamburg]], [[Berlin]], [[Dresden]] og [[München]], og beundret spesielt verkene til den sveitsiske symbolisten [[Arnold Böcklin]] som Astrup beskrev: «Det er ingen kunstner jeg nu forstaar saa godt som ham synes jeg, men kanske han ogsaa er en let forstaaelig for alle den Arnold Böcklin […] hans billeder griber en mest ved sin pludselighed, et öieblik saa det grösser i en og alligevel kan man nyde synet af dem længe efter.»<ref>{{Kilde www|url=http://nikolai-astrup.no/arkiv/brev-til-enok-abrahamson-24-desember-1901/#1|tittel=Brev til Enok Abrahamsen|besøksdato=07.03.2017|forfattere=Nikolai Astrup|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Astrup døpte senere sin egen sønn Arnold Bøcklin.<ref name="Gloersen1967">{{ Kilde bok | forfatter = Gløersen, Inger Alver  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Nikolai Astrup | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052004032 | side = }}</ref>

=== Paris 1901–1902 ===
Astrup studerte fra desember 1901 til mai 1902 i Paris hos [[Christian Krohg]] ved [[Académie Colarossi]]. Krohg uttalte følgende om Astrup: «han vil blive den, der bedst vil hævde den norske Kunsts Stilling baade hjemme og i Udlandet».<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Nikolai Astrup 1880–1928. Norske landskap|etternavn=Dejardin|fornavn=Ian A.C.|utgiver=Scala Arts & Heritage Publishers|år=2016|isbn=9781857599893|utgivelsessted=London|sider=17|kapittel=Norske landskap: Nikolai Astrup og Jølster-prosjektet|sitat=}}</ref> Krogh var imponert over hvor raskt Astrup hadde utviklet seg som selvlært.<ref>Loge (1994) s.6</ref> Krogh skal ha hengt Astrups bilder på veggen slik at de andre elevene skulle lære.<ref>Lande (1999) s. 18.</ref> Det er bevart få bilder fra studietiden i Paris. Stilen Astrup lærte hos Backer (i Kristiania) og Krohg beskrives som naturalisme påvirket av impresjonismens fargepalett.<ref name=":0" />

Våren 1902 besøkte Astrup [[Salon des indépendants]] der han kan ha sett malerier av [[Paul Cézanne]] og [[Henri de Toulouse-Lautrec]]. På denne reisen så han bilder av [[Henri Rousseau]] som Astrup kommenterte: «han gav fanden i all 'flitterstas' som neoimpresjonismen vesentlig besto av på hans tid, og som skapte noe virkelig nytt i kunsten: 'Abstraktionen'. Dermed blev han 'far' for alt og alle andre 'ismer'.»<ref name=":9">{{Kilde bok|tittel=Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup|etternavn=Nikolai Astrup i brev til Magnhild Ødvin. Sitert i Loge|fornavn=Øystein|utgiver=Grøndahl og Dreyers Forlag AS|år= 1986 |isbn=82-525-2787-6|utgivelsessted=Oslo|sider=73|kapittel=Studieår og studiereiser|sitat=}}</ref> Rousseaus bilder lignet ikke noe annet Astrup hadde sett før og Rousseau skal ha hatt stor innflytelse på Astrup.<ref name=":10">Lande (1999) s. 21</ref>

Flere av Astrups notatbøker fra studietiden i Paris er bevart i Astruptunets og Nasjonalmuseets samlinger. Disse inneholder skisser av greske og egyptiske vaser, samt studier av [[ukiyo-e]] – japanske tresnitt av [[Hiroshige]] og [[Katsushika Hokusai]].<ref name="Ito">{{Kilde bok|tittel=Nikolai Astrup. Studier av japanske tresnitt|etternavn=Ito|fornavn=Fumiko|utgiver=Sogn og Fjordane Kunstmuseum|år=2011|issn= 0806-1998|utgivelsessted=Førde|sider=12-14|kapittel=|sitat=}}</ref> Astrup var i Paris også vinteren 1905–1906.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Werenskiold, Marit | utgivelsesår = 1972 | tittel = De norske Matisse-elevene: læretid og gjennombrudd 1908-1914| isbn = 8205051216 | isbn = 8205055602 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208155 | side = }}</ref>

=== London 1908 ===
Astrup fikk i 1907 økonomisk støtte av Olaf Schou for å reise til London.<ref name="Lande 1999 s. 46"/> I England besøkte Astrup [[National Gallery]] og [[Victoria and Albert Museum]], samt det nyåpnede [[Tate Gallery]]. Han gransket nøye landskapsmaleriene til [[John Constable]] og likte spesielt godt hans maleri «Gillingham Mill, Dorset» (1823–1827),<ref>{{Kilde www|url=http://collections.vam.ac.uk/item/O77435|tittel=Gillingham Mill, Dorset {{!}} John Constable {{!}} V&A Search the Collections|besøksdato=2019-06-08|dato=2019-06-08|språk=en|verk=V and A Collections}}</ref> som han omtaler som det deiligste av Constables malerier: «et billede saa fullt af romantik (baade gammel og ny)». Astrup skrev: «Constabel blir kanske den bedste af de engelske kunstnere naar alt kommer til alt.» [[J.M.W. Turner]] var «prægtig» og hadde «storartet fantasi», men var i Astrups øyne underlegen Böcklin. Om den engelske portrettmaleren [[Joshua Reynolds]] skrev han: «han maa sikkert være den förste impressionist i England».<ref>{{Kilde www|url=http://nikolai-astrup.no/arkiv/brev-til-henrik-lund-28-januar-1908/|tittel=Brev fra Nikolai Astrup til Henrik Lund|besøksdato=20.03.2017|forfattere=Nikolai Astrup|dato=28.01.1908|forlag=|sitat=Turner er jo ogsaa prægtig, men oprigtigt talt blev jeg dog lidt skuffet; thi jeg havde tænkt mig ham ganske anderledes; Frost paastod at jeg, særlig i mine sidste ting (som du ikke har seet) lignede Turner i höi grad – jeg glædede mig derfor meget til at se ham; men jeg fandt ingen lighed mellem mine og hans ting. Han har jo en storartet fantasi; men han mangler alligevel det, som Böklin havde i saa höi grad – denne ur-instinktive fölelse for det organiske sammenhæng mellem fantasi og natúr.}}</ref>
[[Fil:Portrait of Nikolai Astrup. Cropped image.jpg|miniatyr|Nikolai Astrup, ukjent årstall. Han var nærsynt og brukte [[lorgnett]] med styrke -4.<ref>Loge (1986) s. 85</ref> {{byline|Oliva Flølo}}]]

=== Berlin 1911 ===
Med Houens legat reiste Astrup til Berlin og så Den tolvte [[Berlin-secesjonen]]. Astrup fikk der se sin favoritt Böcklin, men også verk av moderne tyske kunstnere som Wilhelm Leibl og [[Fritz von Uhde]]. Det var utstilt verk av blant andre Giovanni Segantini, [[Édouard Manet|Edouard Manet]], [[Paul Cézanne]], [[Vincent van Gogh]] og [[Honoré Daumier]]. Astrup kan ha blitt eksponert for innslaget av [[ekspresjonisme]] i arbeidene til [[Max Slevogt]] og [[Lovis Corinth]], og det er mulig at han så malerier av [[Ferdinand Hodler]], som utstilte syv malerier.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nikolai Astrup 1880–1928. Norske Landskap|etternavn=Stevens|fornavn=MaryAnne|utgiver=|år=2016|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=Nikolai Astrup. Nasjonal og internasjonal|sitat=}}</ref> 

I et brev fra Berlin skriver Astrup om hvordan Matisse var tidens stil og at det fantes en «utrolig mængde slet efterligning» av franskmannens fargesterke malerier.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/0bb6bdec0b2837097cdf7741c15d957f?index=78|tittel=Brev fra Nikolai Astrup til Sigurd Høst|besøksdato=20.03.2017|forfattere=Nikolai Astrup|dato=05.08.1911|forlag=|sitat=}}</ref> Kunsthistoriker Tove Kårstad Haugsbø påpeker at Astrups fargepalett blir påfallende klarere og sterkere i denne tiden, for eksempel ved at han tar i bruk ublandede farger.<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv (phd-avhandling)|etternavn=Kårstad Haugsbø|fornavn=Tove|utgiver=Universitetet i Bergen|år=2015|isbn=|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=496|kapittel=|sitat=}}</ref>

Etter Berlin reiste Astrup videre til Sveits og Danmark. Han avsluttet studieturen i [[København]] der han så [[Den Frie Udstilling|Den frie Udstilling]], og ble begeistret av verk av Aage Bertelsen og Sigurd Swane. Han besøkte slektsgården på Jylland og malte der «Motiv fra dansk bondegård» (olje på lerret, 1911).<ref>{{Kilde bok|tittel=Fortida gjennom notida|etternavn=Kårstad Haugsbø|fornavn=Tove|utgiver=|år=2015|isbn=|utgivelsessted=|sider=281|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== København og Stockholm 1916 ===
Høsten 1916 dro Astrup til København og [[Stockholm]] med kunstnervennene Moritz Kaland og Nils Krantz.<ref>N.A. til Engel Astrup, udatert, O1-L1, Jølster kommune</ref> Han så trolig den årlige «Kunstnernes Efteraars-udstilling», som omfattet verk av Cezanne og Matisse, og av danske samtidskunstere som [[Axel Salto]] og [[Olaf Rude]], samt norske Per Krohg.<ref name=":5" />

I Stockholm besøkte Astrup [[Thielska galleriet]], og hans omtale av fransk kunst tyder på at han også besøkte «Svenska Konstutställningen» på Charlottenborg.<ref name=":5" />

=== Tyskland, Italia, Algerie og Spania 1922–1923 ===
Med reisestipend fra [[Conrad Mohr]] reiste Engel og Astrup på en lengre utenlandstur fra september 1922. Formålet med turen var kunstnerisk inspirasjon og håp om å gjøre noe med Astrups kroniske lungeplager. De var i Berlin i oktober. I november besøkte de [[Venezia]], [[Napoli]] og [[Pisa]]. Nyåret 1923 tilbragte de i [[Algerie]]. Engel var høygravid på turen og Per Alger, som fikk navn etter fødestedet, ble født i januar. Familien reiste i mars fra [[Nord-Afrika]] til [[Spania]], og var tilbake i Jølster våren 1923.<ref name=":6" /> I [[Italia]] ble han særlig interessert i malerier av munken [[Beato Angelico]] og i Liechtenstein noterte han sterke inntrykk av [[Guido Reni]]s madonna.<ref name=":8" />{{sfn|Loge|1986|p=258}}