Redigerer Nefthys (avsnitt)

== Ny kult under Det nye rike ==
Ramses-faraoene var særskilt hengiven til Sets nærvær, og i [[19. egyptiske dynasti|19. dynasti]] ble et tempel for Nefthys kalt «Huset til Nefthys av Ramses-Meriamun» bygget eller endret fra et tidligere hus, i byen [[Sepermeru]], midtveis mellom [[Oxyrhynchus]] og [[Herakleopolis]] i utkanten av [[Faiyum]] og ganske nært det moderne stedet Deshasheh. Her, som [[Wilbour-papyrusen]] forteller i dens mange land- og skattenedtegnelser, at tempelet for gudinnen var en særskilt opprettelse av [[Ramses II]], lokalisert i nærheten av (eller innenfor) området til Set. For å være sikker var tempelet til Nefthys et av femti enkeltstående, landeiende templer som streket opp denne delen av det midte egyptiske distriktet i Wilbour-papyrusen. Markene og andre besittelser tilhørende gudinnens tempel var under autoriteten til Nefthys-profeter, navngitt som Penpmer og Merybarse, og en (omtalt) wa'ab-prest av gudinnen.

Mens det bestemt var tilknyttet «Huset til Set», var Nefthys’ tempel ved Sepermeru og dets tilknyttede landområder (flere [[Acre (måleenhet)|acre]]) klart under en administrasjon adskilt fra institusjonen til Set.<ref>Katary, Sally L.D. (1989): [http://www.revolutionaryhistory.co.uk/index.php/reviews/4522-land-tenure-in-the-ramesside-period ''Land Tenure in the Ramesside Period''] {{Wayback|url=http://www.revolutionaryhistory.co.uk/index.php/reviews/4522-land-tenure-in-the-ramesside-period |date=20170422140537 }}, London: Kegan Paul International</ref> Nefthys’ tempel var en unik etablering i sin egen rett, en uavhengig enhet. I henhold til Wilbour-papyrusen,<ref>Wilbour-papyrusen, seksjon 1. 28</ref> et annet «Hus for Nefthy av Rameses-Meriamun», synes å ha eksistert i nrd i byen Su, nærmere Faiyum.

Et annet tempel tilhørende gudinnen synes å ha eksistert i byen Punodjem. Bologna-papyrusen nedtegnet en klage fra en profet eller prest ved navn Pra'emhab fra tempelet til Set i byen angående utilbørlig skatteleggingen. Etter å ha gjort en innledende anke til «Ra-Horakhte, Set og Nefthys» for den endelige løsningen av denne saken ved kongelige visir, klagde han over sin arbeidsmengde. I tillegg til administrasjonen av «Huset til Set», la han til at «Jeg er også ansvarlig for skipet, og jeg er likeledes ansvarlig for Huset til Nefthys, sammen med mange andre templer.»<ref>Bologna-papyrusen, 1094, 5, 8-7, 1</ref>

«Huset til Nefthys av Ramses-Meriamun», gudinnen og hennes helligdommer var under særskilt beskyttelse av Ramses II. Fundamentene til templene til Set og Nefthys ved Sepermeru ble gjenoppdaget og identifisert på 1980-tallet, og Nefthys’ tempel var et selvstendig tempelkompleks innenfor Sets område.<ref>'Les Deesses de l'Egypte Pharaonique', LaChaud, R. (1992): ''Les Deesses de l'Egypte Pharaonique'', Durocher-Champollion</ref>

Det kan bli liten tvil om at kulten til Nefthys eksisterte i tempelet og den store byen Herakleopolis, nord for Sepermeru. En statue i legemestørrelse av gudinnen, noe oppbevart i [[Louvre]], hadde en merkelig endret inskripsjon. Den hadde opprinnelig vært stasjonert ved tempelet i [[Medinet-Habu]] som en del av den kultiske feiringen av den faraoiske [[Sed-festivalen]], men ble ved et tidspunkt fraktet til Herakleopolis og til tempelet til Herishef. Inskripsjonen hadde opprinnelig en henvisning til Medinet-Habu, men den var endret til Herakleopolis. En «profet for Nefthys» er faktisk dokumentert for byen Herakleopolis i løpet av [[30. egyptiske dynasti|30. dynasti]].<ref>Forgeau, Annie (1984): 'Pretres Isiaques,essai d'anthropolgie religieuse" i: ''BIFAO'' '''84''', s. 155-157</ref><ref>Llanos, Lucía Díaz-Iglesias (2017): ''Naref and Osiris Naref: A Study in Herakleopolitan Religious Traditions'', Walter de Gruyter GmbH & Co KG</ref>