Redigerer Naturmiljø (avsnitt)

== Elementene i det ytre miljøet ==
[[Fil:Jordens_inre-numbers.svg|mini|alt=Et diagram som skal illustrere jordkulens strukturer, indre kjerne, ytre kjerne, nedre mantel, øvre mantel, litosfæren og skorpe|[[Jorden]]s lagdelte struktur: (1) indre kjerne; (2) ytre kjerne; (3) nedre mantel; (4) øvre mantel; (5) litosfæren; (6) skorpe]]

Blant miljøforskere vil noen foretrekke å tenke i termer av hele ''jordsystemet'' og dets komponenter, undersystemer og prosesser, fremfor å bruke begrepet naturmiljø. På noen måter kan begrepet ''jordsystem'' være mer hensiktsmessig å bruke enn ''miljøet'', ikke minst fordi det fremhever det faktum at den naturlige verden er en dynamisk, kompleks enhet med egne [[naturlov|lover]] og prosesser. Dette i motsetning til å bare å være et passivt rom som er bebodd, utnyttet og gitt betydning av mennesker.<ref name="The Earth System">{{Kilde www | forfatter= Daley, Ben og Kent, Rebecca | url= https://www.soas.ac.uk/cedep-demos/000_P500_ESM_K3736-Demo/unit1/page_08.htm | tittel= Unit 1: The Earth System and its Components | besøksdato= 22. november 2021 | utgiver= Environmental Science and Management - SOAS University of London og University of London | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20211122181607/https://www.soas.ac.uk/cedep-demos/000_P500_ESM_K3736-Demo/unit1/page_08.htm | dato= 2013 | arkiv-dato= 2021-11-22 | url-status= yes }}</ref> Jordens overordnede økosystem kalles for [[biosfære]]n, der relasjonene mellom systemene og komponentene skjer.<ref name=″Environment″/>

Det er fem hovedsystemer i jordsystemet, eller sfærer: [[litosfære]]n, [[biosfære]]n, [[hydrosfære]]n, [[atmosfære]]n og [[kryosfæren]]. Litosfæren består av jordens indre og dens overflate, som begge består av bergarter. Den delen av jorden som kan opprettholde levende organismer omfatter biosfæren. I det tredje systemet er hydrosfæren, som er de områdene på jorden som er dekket med store mengder vann. Atmosfæren er det fjerde systemet, som er en omhylling av gass som holder planeten varm og inneholder oksygen som er nødvenidg for åndedrett og karbondioksid som trengs for fotosyntesen. Kryosfære er de områdene som inneholder [[is]], en finner disse ved polene og andre steder. Alle disse fem enorme og komplekse systemene samvirker med hverandre og opprettholder livet på jorden, de vil også overlappe i rom og tid.<ref name=″Earth″>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.nationalgeographic.org/article/earths-systems/ | tittel= Earth's Systems  | besøksdato= 25. november 2021 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 29. oktober 2019 | format= }}</ref><ref name="The Earth System"/>

[[Geovitenskap]] er et altomfattende begrep for vitenskapen om planeten [[jorden]]. Det er fire store [[Disiplin|disipliner]] i geovitenskapen, nemlig [[geografi]], [[geologi]], [[geofysikk]] og [[geodesi]].<ref>Bryhni, Inge {{snl|geovitenskap|Geovitenskap}} (2020)</ref>

=== Geologisk aktivitet ===
[[File:Volcano q.jpg|mini|Et [[Vulkan|vulkansk]] utbrudd med utblåsnning av lava.]]

Jordskorpen eller [[Litosfære|litosfæren]], er den ytterste, faste overflaten av planeten og er kjemisk og mekanisk forskjellig fra den underliggende [[mantelen]]. Det har blitt skapt vesentlige mengder av [[Magmatisk bergart|magmatiske bergarter]] hvor [[magma]] kjøles ned og stivner, slik at faste bergarter dannes. Under litosfæren ligger mantelen som er oppvarmet på grunn av [[Radionuklide|radioaktiv nedbryting]]. Mantelen er fast, men er samtidig i en tilstand med seigt flytende [[konveksjon]] (strømning på grunn av varme). Denne konveksjonsprosessen får de litosfæriske platene til å bevege seg, dog meget sakte. Den resulterende prosessen er kjent som [[platetektonikk]], altså at jordskorpen består av plater i sakte bevegelse. På grunn av smelting av materialer i [[subduksjonssone]]ne (grenseområde der to jordskorpeplater møtes) oppstår [[vulkan]]er. Vulkaner kan også oppstå på grunn av at stigende mantel ved [[midthavsrygger]] og [[Søylestrøm|søylestrømmer]].

Selv om bergartene i litosfæren anses som [[Elastisitet|elastiske]], er de ikke [[Viskositet|viskøse]], altså flytende. Det er to typer av litosfære: den ''oseaniske litosfæren'' i havbunnen og den ''kontinentale litosfæren'' på jordoverflaten. Oseanisk litosfære har litt større tetthet enn den kontinentale litosfære. Litosfæren har vekselvirkninger med de andre fire sfærene, som blant annet påvirker saltholdighet i havet, biologisk mangfold og formasjon av landskap. For eksempel er [[pedosfære]]n en del av litosfæren bestående av jord. [[Pedosfære]]n er skapt av samspillet mellom litosfæren, atmosfæren, kryosfæren, hydrosfæren og biosfæren. De harde bergarter i litosfæren males ned til små kornstørrelser av de kraftige bevegelsene til isbreer (kyrosfæren). [[Forvitring]] og [[erosjon]] forårsaket av vind (atmosfære) eller regn (hydrosfære) kan også slite ned bergarter i litosfæren. De organiske komponentene i biosfæren, for eksempel plante- og dyrerester, blandes så med disse eroderte bergartene slik at det skapes fruktbar jord.<ref name="Lithosphere">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.nationalgeographic.org/encyclopedia/lithosphere/ | tittel= Lithosphere  | besøksdato= | utgiver= National Geographic Society | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>

Litosfærens vekselvirkninger med atmosfæren, hydrosfæren og kryosfæren påvirker også temperaturforskjellene på jorden. Høye fjell har for eksempel ofte betydelig lavere temperaturer enn daler og åser. Oppover langs en fjellkjede blir lufttrykket stadig lavere og nedbøren med snø skaper en kjølig eller snørik [[klimasone]]. Klimasonen en region tilhører, påvirker på sin side hvilke tilpasninger som er nødvendige for organismer i denne regionens biosfære.<ref name="Lithosphere"/>

=== Hydrosfæren ===
[[Fil:Blue_Linckia_Starfish.JPG|mini|[[Korallrev]] har betydelig marine [[Biologisk mangfold|biologisk]].]]

Hydrosfære er et diskontinuerlig lag med vann på eller nær jordoverflaten, og består av flytende og frosset overflatevann, grunnvann i jord og berggrunn, samt atmosfærisk vanndamp. Vann er det stoffet som finnes mest på jordens overflate. Omtrent 1,4 milliarder km<sup>2</sup> vann finnes i flytende og frossen form, som utgjør [[hav]], [[innsjø]]er, [[elv]]er, [[isbre]]er og [[grunnvann]].<ref name="hydrosphere">{{Kilde www | forfatter=  The Editors of Encyclopaedia | url=  https://www.britannica.com/science/hydrosphere | tittel= Hydrosphere | besøksdato= | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 29. november 2021 | format= }}</ref> Dette utgjør rundt {{nowrap|0,023 %}} av jordens totale masse. Den største delen av hydrosfæren utgjøres av saltvann, med en andel på rundt {{nowrap|97,5 %}}. Resten er for det meste ferskvann i fast form, som permanent is og snø i [[Antarktis]], [[Arktis]] og høyereliggende fjellområder.<ref>Hofstad, Knut:{{snl|hydrosfæren|Hydrosfæren}} (30. april 2019)</ref>

Hydrosfæren består av rekke grupper av reservoarer av vann, der prosessene ned overføring av vann fra et reservoar til et annet (eller transformasjon fra en tilstand til en annen) kalles [[vannets kretsløp]]. Disse kretsløpene involverer hele hydrosfæren, og strekker seg omtrent {{nowrap|15 km}} oppover i jordens atmosfære og nedover til omtrent {{nowrap|5 km}} under jordskorpen.<ref name="hydrosphere"/>

Fuktigheten i jordsmonnet utgjør bare {{nowrap|0,005 %}} av vannet på jordens overflate, men denne lille mengden vann står for det mest av den direkte fordampningen fra jordoverflaten. Selve biosfæren, altså alt levende liv, består for det meste av vannmolekyler, men inneholder en svært lite av det totale vannet på landjorden, bare rundt {{nowrap|0,00004 %}}. Allikevel spiller biosfæren en viktig rolle for transport av vanndamp tilbake til atmosfæren ved transpirasjonsprosessen. Jordens vann inneholder en rekke oppløste og partikkelformede materialer. Vannmassene på jordens overflate er således store beholdere for uorganiske og organiske stoffer. Forskjellige former for vannbevegelse spiller derfor en stor rolle for å transportere disse stoffene rundt om på planetens overflate.<ref name="hydrosphere"/>

==== Hav ====
{{utdypende|Hav}}

[[Verdenshav]]et er en stor vannmasse med [[Sjøvann|saltvann]], og en del av [[hydrosfæren]]. Omtrent {{nowrap|71 %}} av jordens totale overflate er dekket av hav som utgjør en sammenhengende vannmasse. Det er uansett vanlig å dele havet inn i flere hav og mindre [[Sjø|sjøer]]. Havet har en gjennomsnittlig dybde på {{nowrap|3 688}} meter. Nesten alt sjøvann har en [[Salinitet|saltholdighet]] i området 30 til 38 g per kg.<ref name=>{{Kilde www | forfatter= Cenedese, Claudia og Duxbury, Alyn C. | url= https://www.britannica.com/science/ocean | tittel= Ocean | besøksdato= 29. november 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 8. juli 2021  | format= }}</ref><ref name="Marine ecosystem">{{Kilde www | forfatter= Kingsford, Michael John | url= https://www.britannica.com/science/marine-ecosystem | tittel= Marine ecosystem | besøksdato= 30. november 2021| utgiver= Encyclopedia Britannica| arkiv_url= | dato = 12. november 2018| format= }}</ref>

De fysiske og kjemiske egenskapene til sjøvann varierer avhengig av [[breddegrad]], dybde, nærhet til land og tilførsel av ferskvann. Omtrent {{nowrap|3,5 %}} av sjøvannet består av oppløste forbindelser, mens den resterende delen er rent vann. Den kjemiske sammensetningen av sjøvann skyldes prosesser som erosjon av stein og sedimenter, vulkansk aktivitet, gassutveksling med atmosfæren, metabolske prosesser og nedbrytningsstoffer fra organismer, samt regn. I tillegg til karbon er de næringsstoffene som er essensielle for levende organismer [[nitrogen]] og [[fosfor]], som finnes i begrenset mengde i sjøvann og derfor ofte er bestemmende faktorer for de organiske kretsløpene i havet. Konsentrasjonene av fosfor og nitrogen er generelt lave i sonen der sollyset (''fotiske sonen'') trenger ned, fordi disse stoffene raskt tas opp av levende organismer. Andre viktige stoffer i sjøvann er [[silisium]] og [[kalsium]].<ref name="Marine ecosystem" />

Atmosfærens kjemiske sammensetning påvirker også havet. For eksempel absorberes karbondioksid av havet og oksygen frigjøres til atmosfæren på grunn av prosessene i marine planter. ''Marin biota'' (levende organismer) kan klassifiseres bredt i de organismene som lever i enten det ''[[Pelagisk|pelagiske miljøet]]'' (plankton og fisk) eller det ''[[Bentos|bentiske miljøet]]'' (bunndyr og bunnplanter). Noen organismer er imidlertid bunndyr i ett stadium av livet og pelagiske i et annet. Produsenter som syntetiserer organiske molekyler, finnes i begge miljøer. Encellet eller flercellet plankton med fotosyntetiske pigmenter er produsentene i den fotiske sonen i de pelagiske miljøene. Typiske bunndyr i kategorien produsenter, er mikroalger ([[kiselalger]]), makroalger ([[kjempetare]]) eller sjøgress ([[ålegras]]).<ref name="Marine ecosystem" />

==== Elver ====
{{utdypende|Elv}}

En elv er en naturlig [[Vannløp|vassdrag]], vanligvis er det snakk om [[ferskvann]] som strømmer mot et [[Verdenshav|hav]], en [[innsjø]] eller en annen elv. Noen få elver strømmer bare ut over bakken og tørker helt opp, uten noen gang å nå frem til en annen vannmasse. Vannet i en elv kan sees på som en kanal, bestående av et elveleie mellom elvebreddene på hver side. 

I større elver er det ofte også en bredere [[elveslette]] som er formet av vann som har kommet over selve hovedkanalen. Elvesletter kan ha spesielt rike økosystemer, både i mengde og mangfold. De kan inneholde 100 eller endog 1000 ganger så mange arter som en elv. Væring av elvesletten frigjør næringsstoffer fra sist gang det var flom, og er et resultat av raske nedbrytning av organisk materiale som har samlet seg etterpå. Mikroorganismer trives og større arter gjør nytte av disse.<ref>{{cite web |last1=Kulhavy |first1=Jiri |last2=Cater |first2=Matjaz |title=Floodplain forest ecosystems |url=https://www.iufro.org/science/divisions/division-8/80000/80100/80105/ |publisher=International Union of Forest Research Organizations |access-date=1. april 2022 |archive-date=2023-05-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230521212848/https://www.iufro.org/science/divisions/division-8/80000/80100/80105/ |url-status=yes }}</ref> Flomslettene kan være svært brede i forhold til størrelsen på elvekanalen. Elver er en del av den [[Vannets kretsløp|hydrologiske syklusen]]. Vann i en elv er vanligvis oppsamlet av [[nedbør]] gjennom [[overflateavrenning]], eller den kan være dannet av oppstrømmende [[grunnvann]], [[Kilde (vann)|kilder]] og [[smeltevann]] fra breer og snø.

Mindre elver kalles for åer,<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://naob.no/ordbok/%C3%A5_3 | tittel= å | besøksdato= 2. april 2022 | utgiver=  Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | arkiv_url= | dato = 2022 }}</ref> og enda mindre vannstrømmer kalles [[bekk]]er.<ref>Lilleøren, Karianne og Bolstad, Erik: {{snl|bekk|Bekk}} 22. desember 2020 </ref> Elver, åer og bekker spiller en viktig rolle som korridorer og kobler sammen fragmenterte habitater og spiller dermed en viktig rolle for å bevare [[biologisk mangfold]]. Årsaken er at elvedaler forbinder dyrepopulasjoner i fragmenterte landskap, for eksempel mellom byområder og omkringliggende landlige omgivelser.<ref>{{Kilde www | forfatter= Hack, Jochen | url= https://researchoutreach.org/articles/preserving-biodiverse-river-corridors-sustainable-city-development/ | tittel= Preserving biodiverse river corridors for sustainable city development | besøksdato= 2. april 2022 | utgiver= Research Outreach, 122| arkiv_url= | dato = 19. mai 2021 | format= | DOI = 10.32907/RO-122-1289360226 }}</ref>

==== Innsjøer ====
{{utdypende|Innsjø}}

[[Fil:LAGO_LACAR.JPG|mini|En innsjø med opphav fra en [[isbre]] opprinnelse, i province av Neuqué i Argentina]]

En innsjø er en [[landform]] der en vannmasse er lokalisert i bunnen av et [[Depresjon (geologi)|basseng]]. En vannmasse regnes som en innsjø når den ligger i  innlandet, ikke er en del av et hav og er større og dypere enn en [[Dam (innsjø)|dam]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/328083/lake|tittel=Lake (physical feature)|besøksdato=2008-06-25|etternavn=Britannica Online}}</ref>

Naturlige innsjøer finnes vanligvis i [[Fjell|fjellområder]], riftsoner og i områder med isbreer. Andre typer innsjøer finnes i [[Endorheisk bekken|endorheiske bekkener]] eller langs elver. I enkelte deler av verden, er det mange innsjøer på grunn av omfattende dreneringsystemer som stammer fra siste [[istid]]. Alle innsjøer er midlertidige betraktet på en geologisk tidsskala, ettersom de sakte vil bli fylt igjen med sedimenter fra landformen rundt.

En stor og mangfoldig mengde planter, dyr og mikrober lever i innlandsvann, der nesten alle hovedgrupper av levende organismer er representert i et eller annet akvatisk økosystem. Likevel er det ingen større grupper som har utviklet seg i ferskvann, alle har utviklet seg enten i havet eller på land, hvorfra tilpassing har ført til et liv i ferskvann. Flere store grupper av vannlevende dyr og planter, er markant mindre mangfoldige i innlandsvann enn de er i havet.<ref name="Inland water ecosystem">{{Kilde www | forfatter= Williams, William David og Mann, Kenneth H. | url= https://www.britannica.com/science/inland-water-ecosystem | tittel= Inland water ecosystem | besøksdato= 29. november 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 4. april 2014 | format= }}</ref>

Det var nødvendig for de invaderende organismene å utvikle mange tilpasninger til de spesielle fysisk-kjemiske egenskapene i innlandsvann. For de som forlot et marint miljø, var den primære tilpasning overlevelse i miljø med betydelig mindre saltinnhold. For organismer fra landjorden som senere fikk et liv i vann, var de mest nødvendige tilpasningene et liv i et medium med betydelig større tetthet og [[viskositet]], samt mindre oksygen. Mange andre tilpasninger var nødvendig på grunn av utfordringene som et gitt vannmiljø utgjorde. I rennende vann, for eksempel, var det nødvendig med endringer for å unngå og bli skyllet vekk og i vann som periodevis blir tørrlagte, er overlevelse i den tørre fasen en utfordring.<ref name="Inland water ecosystem"/>

=== Atmosfære, klima og vær ===
{{utdypende|Jordens atmosfære}}
[[Fil:Top_of_Atmosphere.jpg|mini|Atmosfæriske gasser [[Rayleigh-spredning|scatter blått lys mer enn andre bølgelengder]], skaper en blå [[Halo (optisk fenomen)|glorie]] sett fra verdensrommet.]]

[[Fil:Troposphere_CIMG1853.JPG|mini|Jordens [[troposfære]] sett fra et fly. Jordens atmosfære er en avgjørende miljøfaktor for å opprettholde livet på jorden. Det tynne laget av [[gass]] som omslutter jorden holdes på plass av dens gravitasjon.]]

[[File:Lightnings_sequence_2_animation-wcag.gif|mini|[[Lyn]] er en atmosfærisk utladning av [[elektrisitet]] ledsaget av [[torden]] som oppstår under [[tordenvær]] og andre naturlige forhold.]]

Jordens atmosfære består av omtrent {{nowrap|78 %}} nitrogen, {{nowrap|21 %}} oksygen og {{nowrap|0,93 %}} argon. Resten, mindre enn {{nowrap|0,1 %}}, inneholder sporgasser som vanndamp, karbondioksid og [[ozon]]. Alle disse sporgassene har stor innvirkning på jordens klima.<ref name="Atmosphere">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.encyclopedia.com/science/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/atmosphere-composition-and-structure | tittel= Atmosphere, composition and structure | besøksdato = 30. november 2021 | utgiver= The Gale Encyclopedia of Science | arkiv_url= | dato = 24. november 2021| format= }}</ref> Tørr luft består (ved havnivå) av nitrogen, oksygen, argon, karbondioksid, [[neon]], [[helium]], [[krypton]], [[hydrogen]] og [[xenon]]. Mengden vanndamp som oppstår er sterkt avhengig av trykk og temperatur. Nitrogen og oksygen utgjør omtrent 99 % av jordens atmosfære. Karbondioksid, som planter er avhengige av, utgjør mindre enn {{nowrap|0,04 %}}.<ref name=Air>{{Kilde www | forfatter= Evers, Jeannie m.fl. | url= https://www.nationalgeographic.org/encyclopedia/air/ | tittel= Air | besøksdato= 30. november 2021 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 21. januar 2011 | format= }}</ref>

Planter og dyr produserer de gassene som den andre gruppen trenger for å leve, en utveksling som skjer via atmosfæren. Planter trenger karbondioksid, mens dyr puster ut karbondioksid som et avfallsprodukt. Mennesker og andre dyr trenger oksygen, noe som planter produserer ved hjelp av fotosyntese, der solens energi omgjøres til næringsstoffer.<ref name=Air /> Den vanligste gassen i atmosfæren, nitrogen, er stort sett inert, noe som betyr at den ikke så lett reagerer med andre stoffer. Den nest vanligste gassen, oksygen, er nødvendig for [[respirasjon]]en (ånding) til alt dyreliv på jorden. I motsetning til nitrogen er oksygen ekstremt reaktivt, blant annet inngår det i kjemiske prosesser som oksidasjon. I underkant av {{nowrap|1 %}} av atmosfæren består av argon, som er en inert edelgass, noe som betyr at den ikke deltar i noen kjemiske reaksjoner under normale omstendigheter. Til sammen utgjør disse tre gassene 99,96 % av atmosfæren. De resterende 0,04 % inneholder en lang rekke sporgasser, hvorav flere er avgjørende for livet på jorden.<ref name="Atmosphere"/>

Vann kommer inn i atmosfæren gjennom [[vannets kretsløp]]. Vannets kretsløp bringer også gasser fra luften inn i hav, innsjøer og elver.<ref name=Air /> Vanndamp finnes i atmosfæren i små og svært varierende konsentrasjon, og kan være synlig i form av skyer. Mens vann er nesten fraværende i det meste av atmosfæren, kan konsentrasjonen komme opp i {{nowrap|4 %}} i svært varme, fuktige områder nær jordoverflaten. Til tross for at vann relativt sett finnes i små mengder i atmosfæren, har vann i atmosfæren meget stor innvirkning på jordens miljø. Vanndamp er ett av stadie i vannets kretsløp. Vannets kretsløp skaper erosjon og forvitring av fjellgrunnen, avgjør jordens vær og skaper klimaforhold som gjør landområder tørre eller våte, beboelige eller ugjestmilde. Når vanndampen avkjøles tilstrekkelig, danner den [[sky]]er ved å kondensere til flytende vanndråper, eller, ved lavere temperaturer, faste iskrystaller. I tillegg til å skape regn eller snø, påvirker skyer jordens klima ved å [[Refleksjon (fysikk)|reflektere]] noe av energien som kommer fra solen, noe som gjør planeten noe kjøligere. Vanndamp er også en viktig klimagass. Den er konsentrert nær overflaten og er mye mer utbredt nær tropene enn i polarområdene.<ref name="Atmosphere"/>

I tillegg til gasser har atmosfæren et bredt utvalg av suspenderte partikler kjent som [[aerosol]]er. Disse partiklene kan være flytende eller faste, og er små nok til at de kan ta svært lang tid for dem å felles ut av atmosfæren på grunn av tyngdekraften. Eksempler på aerosoler er jord- eller ørkensandpartikler, røykpartikler fra skogbranner, saltpartikler fra fordampet havvann, plantepollen, vulkansk støv og partikler dannet fra forurensning. Aerosoler påvirker i betydelig grad atmosfærisk varmebalanse, dannelse av skyer og optiske egenskaper.<ref name="Atmosphere"/>

==== Lagdeling av atmosfæren ====
Atmosfæren kan deles inn i vertikale lag som bestemmes av måten temperaturen endres på, avhengig av høyden. Laget nærmest jordens overflate er [[troposfæren]], som inneholder over {{nowrap|80 %}} av den atmosfæriske massen og nesten all vanndamp. Det neste laget, [[stratosfæren]], inneholder det meste av atmosfærens ozon, som absorberer energirik stråling fra solen og gjør liv på jorden mulig. Over stratosfæren er [[mesosfæren]] og [[termosfæren]]. Disse to lagene inneholder ladede atomer og molekyler ([[ion]]er). Laget over {{nowrap|500 km}} blir referert til som [[eksosfæren]].<ref name="Atmosphere"/>

Innenfor de fem hovedlagene, som har karakteristika bestemt av temperatur, er det noen flere lag bestemt av andre forhold:
* [[Magnetosfære]]n er et lag høyere enn omtrent {{nowrap|500 km}},<ref name="Atmosphere"/> den virker som et beskyttende skjold som hindrer direkte inntrengning av [[plasma (fysikk)|plasma]] fra verdensrommet.<ref>Holtet, Jan A. (18. juni 2020): {{snl|magnetosfæren|Magnetosfæren}}</ref>
* [[Ionosfæren]] er en del av termosfæren der ladede partikler (ioner) fins i stort antall. Ionosfæren strekker seg fra omtrent 80 til {{nowrap|300 km}}, og overlapper vanligvis både eksosfæren og termosfæren.<ref name="Atmosphere"/>
* [[Ozonlaget]], eller ozonosfæren, ligger i den øvre atmosfæren, mellom omtrent 15–{{nowrap|35 km}} over jordens overflate. Den inneholder høy konsentrasjon av ozonmolekyler (O<sub>3</sub>). Ozonlaget blokkerer nesten all solstråling med bølgelengder mindre enn {{nowrap|290 [[nanometer]]}}, slik at disse ikke når jordens overflate. Slike stråler består [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolettlys]] (UV-stråling) og andre former for [[stråling]], som kan skade eller drepe de fleste levende organismer.<ref>{{Kilde www | forfatter= Wuebbles, Donald | url= https://www.britannica.com/science/ozone-layer | tittel= Ozone layer | besøksdato= 4. desember 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 26. mai 2020}}</ref>
* De lavere nivåene av troposfæren påvirkes normalt sterkt av jordoverflaten, og er kjent som [[det planetariske grenselaget]]. Dette området av atmosfæren er påvirker av temperatur, fuktighet og vindhastighet gjennom turbulente bevegelser over jordoverflaten. På grunn av friksjon mot jordoverflaten blir vinden ofte svakere enn over, den har også en tendens til å blåse mot områder med lavtrykk.<ref name="Atmosphere"/> I de lavere deler av troposfæren er det en stor mengde levende organismer – inkludert alle flyvende insekter og fugler.

==== Klima ====
{{utdypende|Klima}}

[[Fil:ClimateMap_World.png|alt=Kart over verdens klimasoner, er i stor grad påvirket av breddegradene. Sonene, som går fra ekvator oppover (og nedover) er tropiske, tørre, moderate, kontinentale og polare. Det er flere undersoner innenfor denne inndelingen.|mini|upright=1.6|{{center|klassifikasjon av verdens [[klima]]soner}}]]
[[Fil:Sahara_satellite_hires.jpg|mini|Et bilde av [[Sahara|Sahara-ørkenen]] fra satellitt. Det er verdens største varme ørken og tredje største ørken etter de polare ørkener.]]

[[Klima]] bygger på innsamling av måledata og statistikk for [[temperatur]], [[Luftfuktighet|fuktighet]], [[atmosfærisk trykk]], [[vind]], [[Regn|nedbør]], atmosfærisk sammensetning og andre [[Meteorologi|meteorologiske]] data innenfor en gitt region over lange perioder, typisk 30 år ([[Normal (meteorologi)|klimanormaler]]). [[Vær (meteorologi)|Været]], på den annen side, er nåtilstanden for de samme elementene. Været kan endres over minutter, timer, dager og uker.<ref name="ncei.noaa.gov" />

Klimanormaler kan fortelle om somrene er varme og fuktige, eller om vintrene er kalde og snørike på et bestemt sted. En kan få informasjon om når det forventes at den varmeste dagen i året inntreffer, eller den kaldeste dagen på stedet. Det meste av været skjer i troposfæren, altså den delen av jordens atmosfære som er nærmest jordoverflaten. Det er mange forskjellige faktorer som kan endre atmosfæren i et bestemt område som lufttrykk, temperatur, fuktighet, vindhastighet og retning, samt flere andre ting. Sammen bestemmer de hvordan været er på et gitt tidspunkt og sted. Klimadata kan lages slik at de gjelder for hele planeten, en snakker da om det globale klimaet – som videre kan modelleres ved hjelp av en [[global klimamodell]]. Globalt klima inkluderer alle regionale forskjeller i gjennomsnitt. Totalt sett avhenger det globale klimaet av mengden energi som mottas fra solen og mengden energi som blir fanget inn av systemet.<ref name="ncei.noaa.gov">{{Kilde www|url=http://www.ncei.noaa.gov/news/weather-vs-climate|tittel=What’s the Difference Between Weather and Climate?|besøksdato= 5. desember 2021 }}</ref> 

Varme regioner finnes normalt ved [[ekvator]]. Klimaet er varmere der, fordi solstrålingen for det meste stråler rett inn på jordoverflaten. Derimot er [[Nordpolen|Nord-]] og [[Sydpolen|Sydpolen]] kalde, fordi solstrålingen kommer inn på skrå. Havets bevegelse i form av [[havstrøm]]mer og jordaksens [[aksehelning|helning]] og [[Jordrotasjonen|rotasjon]] påvirker imidlertid også hvordan værmønstre beveger seg rundt kloden.<ref name="climate-zones" />

Den russisk-tyske klimaforskeren [[Wladimir Köppen]] (1846–1940) delte verdens klima inn i kategorier på slutten av 1800-tallet. Kategoriene var basert på temperatur, nedbørsmengde og tidene på året når nedbøren oppstår. Jorden deles inn i fem hovedtyper av klima:<ref name="climate-zones">{{Kilde www | forfatter= | url= https://scijinks.gov/climate-zones/ | tittel= What Are the Different Climate Types? | besøksdato= 5. desember 2021 | utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>
:A: [[Tropisk klima|Tropisk]]. I denne varme og fuktige sonen er gjennomsnittstemperaturene høyere enn {{nowrap|18 °C}} året rundt, og det er mer enn {{nowrap|1500 mm}} nedbør per år.
:B: [[Tørt klima|Tørr]]. Klimasoner som er tørre fordi fuktighet raskt fordamper og det er svært lite nedbør.
:C: [[Temperert klima|Temperert]]. I denne sonen er det typisk varme og fuktige somre med tordenvær og milde vintre.
:D: [[Innlandsklima|Kontinentalt]]. Disse regionene har varme til kjølige somre og veldig kalde vintre. Om vinteren kan denne sonen få snø, sterk vind og lave temperaturer, noen ganger under {{nowrap|–30 °C}}.
:E: [[Arktisk klima|Polar]]. I de polare klimasonene er det ekstremt kaldt. Selv om sommeren blir temperaturene aldri høyere enn {{nowrap|10 °C}}.

Forbindelsen mellom klima og liv oppstår som en vekselvirkning ved overføring av masse og energi mellom atmosfæren og biosfæren. Før livet på jorden oppstod, var det kun geokjemiske og geofysiske prosesser som bestemte atmosfærens sammensetning, struktur og dynamikk. Etter at livet utviklet seg på jorden, har biokjemiske og biofysiske prosesser påvirket atmosfæren. De levende organismene i biosfæren bruker gasser fra atmosfæren i sine livsprosesser og gir tilbake andre gasser. Atmosfærens sammensetning er resultatet av denne gassutvekslingen. Forskerne holder som sannsynlig at før livet på jorden utviklet seg, bestod atmosfæren av {{nowrap|95 %}} karbondioksid. Vanndamp var den nest mest dominerende gassen. Denne tidlige atmosfæren oppstod på grunn av geokjemiske og geofysiske prosesser i jordens indre og ble sluppet ut ved vulkansk aktivitet. I den nyere atmosfæren er  {{nowrap|0,035 %}} karbondioksid. Mye av karbondioksidet i jordens første atmosfære har blitt fjernet ved fotosyntese, kjemosyntese og forvitring. For tiden befinner det meste av karbondioksidet seg i jordens kalksteinsedimentære bergarter, i [[korallrev]], i [[fossilt brensel]] (kull, olje og gass) og i de levende organismene i biosfære. Under denne omdanningen utviklet atmosfæren og biosfæren seg sammen gjennom kontinuerlig utveksling av masse og energi.<ref name="Climate">{{Kilde www | forfatter= Arnfield, A. John, m.fl. | url= https://www.britannica.com/science/climate-meteorology | tittel= Climate | besøksdato= 5. desember 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 18. november 2021| format= }}</ref>

Biogene gasser er gasser som er kritiske for, og samtidig produsert av levende organismer. I den moderne atmosfæren er disse gassene oksygen, nitrogen, vanndamp, karbondioksid, [[karbonmonoksid]], [[metan]], ozon, [[nitrogendioksid]], [[salpetersyre]], [[ammoniakk]] og [[ammonium]]ioner, [[lystgass]], [[svoveldioksid]], [[hydrogensulfid]], [[karbonylsulfid]], [[dimetylsulfid]], samt en mengde forskjellige [[hydrokarboner]]. Av disse gassene er det bare nitrogen og oksygen, som ikke er klimagasser. I tillegg til disse biogene gassene, finnes en lang rekke menneskeskapte gasser.<ref name="Climate"/>

==== Vær ====
{{utdypende|Vær (meteorologi)}}

[[Fil:Rainbow_over_Bristol.jpg|mini|[[Regnbue]] er en [[Optikk|optisk]] og [[Meteorologi|meteorologiske]] fenomen som forårsaker en [[Visuelt spektrum|spekter]] av [[lys]] på himmelen når solen skinner på dråper i [[jordens atmosfære]].]]

[[Vær (meteorologi)|Vær]] er tilstanden i atmosfæren på et bestemt sted i løpet av kort tid og har å gjøre med temperatur, fuktighet, nedbør (type og mengde), lufttrykk, vind og skydekke. Med vær menes fenomener som forekommer i troposfæren, altså de laveste delene av atmosfæren fra jordens overflate til 6–{{nowrap|8 km}} opp ved polene og opp til rundt {{nowrap|17 km}} ved ekvator. Været er generelt begrenset til troposfæren, fordi det er her nesten alle skyer forekommer og nedbør utvikler seg. Dog er det fenomener i høyere deler av troposfæren og oppover, for eksempel jetstrømmer og luftbølger, som påvirker atmosfærisk trykkmønstre ved havnivå, kjent som høy- og lavtrykk. Geografiske særegenheter som fjell og vannmasser (innsjøer og hav) påvirker også været.<ref name="Weather">{{Kilde www | forfatter = The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/science/weather | tittel= Weather | besøksdato= 5. desember 2021| utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 28. mars 2020| format= }}</ref>

Vær oppstår på grunn av oppvarming fra solen, slik at tettheten av atmosfærens luftmasser endres og det oppstår bevegelse mellom luft med høy og lav temperatur. Varm luft stiger opp og kald luft kommer inn langs bakken for å erstatte den oppadstigende luften. Høyt trykk betyr at luftstrømmer beveger seg nedover mot jordoverflaten og brer seg utover. Høytrykk forhindrer skyer i å dannes. Der det oppstår lavtrykk vil luftmassene bevege seg mot dette stedet og opp i atmosfæren, luftmassene kjøles ned og det dannes skyer. Mengden av fuktighet bestemmer hvordan skyer dannes og om det oppstår tåke, regn, snø eller torden.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://scied.ucar.edu/learning-zone/how-weather-works/weather | tittel= What is Weather? | besøksdato= 5. desember 2021 | utgiver= National Center for Atmospheric Research | arkiv_url= | dato = 2021 | format= }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.dkfindout.com/us/earth/weather/what-causes-weather/ | tittel= What causes weather? | besøksdato= 5. desember 2021| utgiver= Dorling Kindersley Limited | arkiv_url= | dato = 2021 }}</ref>

Generelt varierer værets omskiftelighet mye i forskjellige deler av verden. Det er mest variasjon ved midtre breddegrader der vestavindene gjør seg gjeldende, dette på grunn av omskiftelige høy- og lavtrykksentre som gir konstant skiftende værmønstre. I tropiske strøk varierer været imidlertid lite fra dag til dag og fra måned til måned.<ref name="Weather"/>

=== Økosystemer ===
{{utdypende|Økosystem}}

[[Fil:River_gambia_Niokolokoba_National_Park.gif|mini|[[Regnskog]] har stort [[biologisk mangfold]] med mange plante- og dyrearter. Dette er elven [[Gambia (elv)|Gambia]] i [[Niokolo-Koba nasjonalpark]] i [[Senegal]].]]

Et [[økosystem]] er en enhet i naturen som består av biotiske og abiotiske faktorer i et område.<ref>{{Kilde bok|tittel=Geosystems: An Introduction to Physical Geography|etternavn=Christopherson|fornavn=Robert W.|utgiver=Prentice Hall|isbn=0-13-505314-5}}</ref> Sentralt i konseptet om økosystemer er ideen om at levende organismer er deltagere i et svært sammenhengende sett av relasjoner med alle andre elementer som utgjør miljøet de eksisterer i. Den amerikanske biologen [[Eugene Odum]] (1913–2002), en av grunnleggerne av vitenskapen om [[økologi]], definerte økosystemer slik: «[E]nhver enhet med organismer [samfunn] i et gitt område som samhandler med det fysiske miljøet slik at en strøm av energi fører til klart definert [[Trofisk nivå|trofiske strukturer]], biotisk mangfold og materialsykluser [utveksling av materialer mellom levende og ikke-levende deler] i systemet, er et økosystem.»<ref>{{Kilde bok | url=https://archive.org/details/fundamentalsofec0000odum | tittel=Fundamentals of Ecology |etternavn=Odum|fornavn=E. P.| utgiver=Saunders | isbn=0-7216-6941-7 | utgave=Third | utgivelsessted=New York}}</ref>

Nederst i en [[næringskjede]] eller i et [[næringsvev]] i et økosystem finner en produsentene, det vil si planter eller alger som produserer organisk materiale gjennom fotosyntesen, drevet av solenergi. Produsenten er mat for [[Planteetere|planteetende dyr]] (herbivorer), som kalles primærkonsumenter. Primærkonsumentene blir igjen spist av [[Rovpattedyr|rovdyr]], kjent som sekundærkonsumenter. Sekundærkonsumentene kan igjen spises av tertiærkonsumenter (toppreddator). Organismer på samme nivå i næringskjeden, sies å være på samme trofiske nivå. Alle disse organismene dør, og da er det [[nedbryter]] (eller dekomponenter) i form av mikroorganismer og smådyr, som bryter dem ned til enkle uorganiske stoffer. De enkle uorganiske stoffene kan igjen tas opp som næring av produsentene.<ref>Semb-Johansson, Arne; Hjermann, Dag Øystein  og Lee, Aline Magdalena:{{snl|næringskjede|Næringskjede}}</ref>

Et fellestrekkene for alle økosystemer, om de er terrestriske, i ferskvann, i hav eller del av landbruket, er interaksjon mellom de autotrofe (produsenter) og heterotrofe (konsumenter) delene. Størsteparten av den autotrofe metabolismen skjer i det øvre «grønne beltet», der solenergi tas opp. Den heterotrofe metabolismen skjer i det nedre «brune beltet» hvor organisk materiale samles og brytes ned i jord og sedimenter.<ref name="Anil Kumar" />

=== Biomer ===
{{utdypende|Biom}}

[[Fil:Vegetation-no-legend.PNG|mini|upright=2.5|Mulig inndeling av jordens biomer etter vegetasjon. [[Isørken]], [[subtropisk regnskog]], [[monsunskog]], [[buskvegetasjon]], [[subtropisk skog]] og [[halvørken]] er ikke omtalt i artikkelen. [[Temperert steppe|Temperert-]] og [[tørr steppe]] er omtalt under [[steppe]], [[gress-savanne]] og [[tre-savanne]] er omtalt under [[savanne]], [[alpin tundra]] og [[fjellskog]] er omtalt under fjellområder lengre ned i artikkelen.
{| style="border:1px solid #CCCCCC; background-color:transparent;" align="center" width="100%"
|width="33%"|
{{legend|#c0c0c0|[[Isørken]]}}
{{legend|#9fd6c9|[[Tundra]]}}
{{legend|#006d64|[[Boreal barskog|Taiga (boreal barskog)]]}}
{{legend|#a4e05d|[[Temperert lauvskog|Temperert løvskog]]}}
{{legend|#f7ec6f|[[Temperert steppe]]}}
{{legend|#0d7e0d|[[Subtropisk regnskog]]}}
|width="33%"|
{{legend|#907699|[[Middelhavsbiom|Middelhavsvegetasjon]]}}
{{legend|#6f956f|[[Monsunskog]]}}
{{legend|#95583c|[[Ørken]]}}
{{legend|#b97553|[[Buskvegetasjon]]}}
{{legend|#9b8447|[[Tørr steppe]]}}
{{legend|#deb887|[[Halvørken]]}}
|width="33%"|
{{legend|#cdc954|[[Gress-savanne]]}}
{{legend|#aca719|[[Tre-savanne]]}}
{{legend|#768e34|[[Subtropisk skog]]}}
{{legend|#005c00|[[Tropisk regnskog]]}}
{{legend|#a7bddb|[[Alpin tundra]]}}
{{legend|#3c9798|[[Fjellskog]]}}
|}]]

Et [[biom]], eller hovedøkosystem, defineres som et landområde med overveiende lik ''[[Fysiognomi (planter)|fysiognomi]]'' for plantene som vokser der.<ref name="Fimreite">{{ Kilde bok | forfatter = Fimreite, Norvald | utgivelsesår = 1997 | tittel = Innføring i økologi | isbn = 8252147852 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073100080 | side = 167–169}}</ref> Med fysiognomi menes i denne sammenheng størrelse og form på planter, hvordan bladene er arrangert vertikalt og horisontalt og hvordan deres livssyklus påvirkes av det fysiske miljøet.<ref>{{ Kilde bok | ref = Woodward | forfatter = Woodward, Susan L. m.fl. | utgivelsesår = 2009 | tittel = Introduction to Biomes | utgave = 1 | isbn = 978-0-313-33997-4 | utgivelsessted = Westport, Connecticut, USA | forlag = Greenwood Publishing Group | url = |side = 3}} </ref> Årsaken til at det er vegetasjonen, som er mest avgjørende for inndelingen av biomer, har å gjøre med deres dominerende rolle i de fleste økosystemer. En prøver også å ta hensyn til likheter når det gjelder strukturer for dyresamfunn og klimatiske forhold. Siden de fleste biomer strekker seg over svært store landområder og delvis over kontinentene, vil artene i samme biom være forskjellige. Det er mange glidende overganger mellom biomene og fordi det ikke er klare grenser, er det ikke enighet om hvorledes inndelingen skal gjøres.<ref name="Fimreite"/> De viktigste biomene i verden er:<ref name="Anil Kumar"/><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.worldwildlife.org/biome-categories/terrestrial-ecoregions | tittel= Terrestrial Ecoregions | besøksdato= 15. desember 2021 | utgiver= World Wildlife Fund | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>

:* [[Tundra]], som er et biom i polarområdet (nord for breddegrad 60°). Området er preget av fravær av trær, men det finnes mindre planter og overflaten er fuktig med myr.
:* [[Temperert barskog]], forekomme i kalde regioner med mye nedbør, lange vintre og korte somre.
:* [[Temperert lauvskog|Temperert løuvskog]], er høyderegioner rundt 3000–{{nowrap|4000 m}} over havet, som i Himalaya. Her finnes trær som eik, bøk, bjørk og lønn (Acer spp.
:* [[Temperert gressmark]], er gressletter hvor det er kommer 25–{{nowrap|75 cm}} nedbør per år. Slik gressletter finnes som gressprærier i Nord-Amerika og stepper i Sør-Russland og Asia. Biomet finnes også i Sør-Amerika.
:* [[Tropisk savanne]], er tropiske gressletter med spredte tørkebestandige trær. Disse områdene finnes i østlige Afrika, Australia og Sør-Amerika.
:* [[Ørken]], finnes i svært tørre regioner hvor temperaturen kan variere mellom både meget kaldt til svært varmt.
:* [[Tropisk regnskog]], forekommer nær ekvator og inneholder de mest mangfoldige økologiske samfunnene på jorden med høy temperatur og fuktighet. Den årlige nedbøren er over enn 200–{{nowrap|225 cm}}. Kjennetegnes av tett vegetasjon bestående av høye trær, ofte dekket med slyngplanter og orkideer. Det vokser også mange urter og busker.

=== Biogeokjemiske sykluser ===
[[Fil:Plagiomnium_affine_laminazellen.jpeg|mini|[[Kloroplast|Kloroplaster]] gjennomføre [[fotosyntese]] og finnes i [[Plantecelle|plante celler]] og andre [[Eukaryoter|eukaryotisk]] organisme. Disse er kloroplaster synlige i cellene i ''Plagiomnium affine'' - mange frukter timian-mos.]]

De globale biogeokjemiske kretsløpene er kritiske for livet på jorden, særlig de som omfatter vann, oksygen, karbon, nitrogen og fosfor:<ref>Smil, V. (2000). ''Cycles of Life''. New York: Scientific American Library. {{ISBN|978-0-7167-5079-6}}.</ref>

* [[Nitrogenkretsløpet|Nitrogenets kretsløp]] er omformingen av nitrogen og nitrogenholdige forbindelser i naturen. Syklusen inneholder gassformige komponenter.
* [[Vannets kretsløp]] er en uavbrutt sirkulasjon av vann på, over og under jordens overflate. Vann forandrer tilstand mellom væske, damp og is på forskjellige steder i vannsyklusen. Selv om vannbalansen på jorden er nokså konstant over tid, kan individuelle vannmolekyler spaltes og gjenoppstå.
* [[Karbonkretsløpet|Karbonets kretsløp]] er den biogeokjemiske syklusen der karbon utveksles mellom biosfæren, pedosfæren, geosfæren, hydrosfæren og atmosfæren.
* [[Oksygenkretsløpet|Oksygenets kretsløp]] er bevegelsen av oksygen i og mellom de tre hovedreservoarene: atmosfæren, biosfæren og litosfæren. Den viktigste drivfaktoren til oksygenets kretsløp er [[Fotosyntese|fotosyntesen]], som er ansvarlig for jordens atmosfæriske sammensetning og liv.
* [[Fosforkretsløpet|Fosforets kretsløp]] er sirkulasjon av fosfor gjennom litosfæren, hydrosfæren og biosfæren. Atmosfæren spiller ikke noen større rolle i fosforets sirkulasjon, fordi fosfor-og fosforforbindelser vanligvis er faste stoffer ved de typiske temperatur- og trykk på jorden.