Redigerer
Naturhistorie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Moderne tid === [[Fil:Darwin, Natural History Museum.jpg|thumb|Statue av Charles Darwin i Natural History Museum i London]] Et betydelig bidrag til engelsk naturhistorie ble gitt av prester og samtidig naturforskere som Gilbert White,William Kirby, John George Wood, og [[John Ray]], som skrev om planter, dyr og andre aspekter av naturen. Mange av disse mennene skrev om naturen for å argumentere for den naturlige teologien for [[Gudsbevis|Guds eksistens]].<ref>Armstrong, Patrick (2000): ''The English Parson-naturalist: A Companionship Between Science and Religion''. Gracewing Publishing. ISBN 978-0-85244-516-7.</ref> Siden [[tidlig moderne tid]] har imidlertid et stort antall kvinner gitt bidrag til naturhistorien, spesielt innen botanikk, det være seg som forfattere, samlere eller illustratører.<ref> [https://womeninbotany.ur.de «Women in Botany»], ''Womeninbotany.ur.de''</ref><ref>[https://www.osgf.org/blog/2020/3/4/historys-greatest-women-botanists «History's Greatest Women Botanists»], ''OSGF'' 6. mars 2020</ref> I det moderne Europa ble fagdisipliner som botanikk, geologi, [[mykologi]] (læren om sopp), [[paleontologi]], [[fysiologi]] og zoologi dannet. Naturhistorie, tidligere hovedfaget som ble undervist av vitenskapsprofessorer på høyskole, ble i økende grad foraktet av spesialiserte forskere og forstått som en «amatøraktivitet» snarere enn som en del av vitenskapen. I det [[Viktoriatiden|viktorianske]] [[Skottland]] ble studiet av naturhistorie faktisk antatt å bidra til god mental helse.<ref> Finnegan, Diarmid A. (2008): «’An aid to mental health’: natural history, alienists and therapeutics in Victorian Scotland», ''Studies in History and Philosophy of Biological and Biomedical Sciences'', '''39''' (3): 326–337, doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.shpsc.2008.06.006 10.1016/j.shpsc.2008.06.006], PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18761284 18761284]</ref> Spesielt i [[Storbritannia]] og [[USA]] vokste dette til spesialisthobbyer som [[Ornitologi|studiet av fugler]], [[sommerfugler]], skjell ([[malakologi]]/[[konkologi]]), [[biller]] og [[markblomster]]; i mellomtiden prøvde forskere å definere en enhetlig disiplin innen biologi, men med bare delvis suksess, i det minste inntil den moderne evolusjonære syntesen.<ref>[https://sv.alegsaonline.com/art/65711 «Modern evolutionär syntes»], ''Alegsaonline.com''</ref> Likevel fortsetter naturhistoriens tradisjoner å spille en rolle i studiet av biologi, spesielt [[økologi]] (studiet av naturlige systemer som involverer levende organismer og de uorganiske komponentene i jordens [[biosfære]] som støtter dem), [[etologi]] (den vitenskapelige studiet av dyrs atferd ), og [[evolusjonsbiologi]] (studiet av forholdet mellom livsformer over svært lange tidsperioder). Amatørsamlere og naturhistoriske iverksettere spilte en viktig rolle i å bygge verdens store naturhistoriske samlinger, som [[Natural History Museum]] i [[London]] og [[National Museum of Natural History]] i [[Washington, D.C.]], [[USA]]. [[File:Natural History Museum Main Hall, London, UK - Diliff.jpg|thumb|Hovedsalen til Natural History Museum i London]] Tre av de største engelske naturforskerne på 1800-tallet, [[Henry Walter Bates]], [[Charles Darwin]] og [[Alfred Russel Wallace]] – som kjente hverandre – foretok alle omfattende naturhistoriske reiser som tok år, samlet inn tusenvis av eksemplarer, mange av dem nye innen vitenskapen, og ved sine forfatterskap avanserte både kunnskap om fjerntliggende deler av verden – blant annet [[Amazonasbekkenet]], [[Galápagosøyene]] og [[Malayarkipelet]] – og bidro på den måten til å omforme biologi fra en beskrivende til en teoribasert vitenskap. Forståelsen av naturen som «en organisme og ikke som en mekanisme» kan spores til skriftene til [[Alexander von Humboldt]] (1769–1859) i [[Preussen]]. Humboldts rikelige forfatterskap og forskning hadde avgjørende innflytelse på Charles Darwin, [[Simón Bolívar]], [[Henry David Thoreau]], [[Ernst Haeckel]] og [[John Muir]].<ref> Wulf, Andrea (2015): ''The Invention of Nature'', Vintage, ISBN 978-0345806291</ref><ref>Wein, Tanita : [https://ecoevocommunity.nature.com/posts/53213-what-matters-most-is-an-unbiased-view-on-nature-not-the-general-doctrinal-opinion «Humboldt, Darwin and the importance of little things»] {{Wayback|url=https://ecoevocommunity.nature.com/posts/53213-what-matters-most-is-an-unbiased-view-on-nature-not-the-general-doctrinal-opinion |date=20230622090907 }}, ''Ecology & Evolution''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon