Redigerer Natur i Norge (avsnitt)

== Natursystem-nivået ==
Natursystem-nivået er det mest brukte naturmangfoldnivået. Det kan brukes ved å bruke ''typesystemet'' eller ''beskrivelsessystemet''. Typesystemet er hierarkisk oppbygd av tre nivåer. ''Hovedtypegruppe'', ''hovedgruppe'' og ''grunntype''. Grunntypene avgjøres ut fra artsvariasjon som ses i sammenheng med noen ''lokale komplekse miljøvariabler'' (LKM). Beskrivelsessystemet fanger opp  [[variabler]] i [[naturtype]]ne som ikke lar seg beskrive med en målbar variasjon langs en [[gradient]]. Ofte må man bruke begge systemer for å få en grundig beskrivelse av et [[økosystem]]. Natursystem-nivået er inndelt i sju hovedtypegrupper.<ref name="typeinndeling">{{kilde www |tittel = Typeinndeling |utgiver = [[Artsdatabanken]] |url = https://www.artsdatabanken.no/NiN/Natursystem/Typeinndeling |besøksdato = 2021-10-20}}</ref>

=== Saltvannsbunnsystemer ===
Hovedtypegruppen ''saltvannsbunnsystemer (M)'', som også kalles marine bunnsystemer, er sammensatt av økosystemer i femten hovedgrupper som alle har det til felles at de finnes nært bunnen i saltvann med saltholdighet større enn 0,5‰. Bunnforholdene preges i høy grad av om de har tilgang på lys eller ikke. ''Eufotisk'' beskriver lysforhold som er tilstrekkelige til at alger kan utføre fotosyntese, mens ''afotisk'' beskriver det motsatte. Sedimenter er avleiringer av finmasser som har kommet med vannstrømmene. [[Helofytt]]er er sumpplanter som vokser på steder som regelmessig overskylles av vann, i denne sammenhengen av saltvann. Denne hovedtypegruppen beskriver naturvariasjon fra bunnen av dypet hvor lyset ikke når fram, og helt opp i fjæresteinene, men ikke så høyt at det regelmessig blir helt tørrlagt.<ref name="M">{{kilde www |tittel = M Saltvannsbunnsystemer |utgiver = [[Artsdatabanken]] |url = https://www.artsdatabanken.no/Pages/172020/Saltvannsbunnsystemer |besøksdato = 2021-10-20}}</ref> Navnene på hovedgruppene av saltvannsbunnsystemene gis nedenfor.

<!-- 24 LKMer lagt til grunn for disse: VF, DL, SA, HF, S1, IF, VR, RU, BK, TV, IF, S3, IO, KA, SE, LK, SM, GS, KI, KT, JV, OM, SX, HS -->
* Eufotisk fast saltvannsbunn (M1) 
* Afotisk fast saltvannsbunn (M2)
* Fast fjærebeltebunn (M3)
* Eufotisk marin sedimentbunn (M4)
* Afotisk marin sedimentbunn (M5)
* Korallrev (M6)
* Marin undervannseng (M7)
* Helofytt saltvannssump (M8)
* Litoralbasseng-bunn (M9)
* Marin grotte og overheng (M10)
* Kaldt gassoppkomme (M11)
* Varm havkilde (M12)
* Marin sedimentbunn preget av oksygenmangel (M13)
* Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn (M14)
* Sterkt endret eller ny marin sedimentbunn (M15)

=== Ferskvannsbunnsystemer ===
På samme måte som den foregåend gruppen beskriver denne hovedtypegruppen naturvariasjon fra bunnen av ferskvann hvor lyset ikke slipper til og helt opp i overgangen mellom land og vann. De åtte hovedgruppene kan være bunnen i elver, innsjøer og andre steder som regelmessig flommes over av ferskvann.<ref name="L">{{kilde www |tittel = L Ferskvannsbunnsystemer |utgiver = [[Artsdatabanken]] |url = https://www.artsdatabanken.no/Pages/172024/Ferskvannsbunnsystemer |besøksdato = 2021-10-20}}</ref>

* Eufotisk fast ferskvannsbunn (L1)
* Eufotisk limnisk sedimentbunn (L2)
* Afotisk limnisk sedimentbunn (L3)
* Helofytt-ferskvannssump (L4)
* Ferskvannskildebunn (L5)
* Afotisk limnisk sedimentbunn preget av oksygenmangel (L6)
* Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn (L7)
* Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn (L8)

=== Marine vannmasser ===
Der saltvannsbunnsystemer beskriver naturvariasjonen nær eller i bunnen i saltvann, beskriver hovedtypegruppen marine vannmasser økossystemene som omfatter flytende, svevende og svømmende organismer i det frie vannet. De er inndelt i fire underordnede hovedgrupper.<ref name="H">{{kilde www |tittel = H Marine vannmasser |utgiver = [[Artsdatabanken]] |url = https://www.artsdatabanken.no/Pages/172052/Marine_vannmasser |besøksdato = 2021-10-20}}</ref>

* Havvannmasser (H1)
* Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster (H2)
* Ikke-sirkulerende marine vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster (H3)
* Sterkt endrete marine vannmasser (H4)

=== Limniske vannmasser ===
Der ferskvannsbunnsystemer beskriver naturvariasjonen nær eller i bunnen i ferskvann, beskriver hovedtypegruppen limniske vannmasser økossystemene som omfatter flytende, svevende og svømmende organismer i det frie vannet. De er inndelt i fem underordnede hovedgrupper.<ref name="F">{{kilde www |tittel = F Limniske vannmasser |utgiver = [[Artsdatabanken]] |url = https://www.artsdatabanken.no/Pages/172053/Limniske_vannmasser |besøksdato = 2021-10-20}}</ref>

* Elvevannmasser (F1)
* Sirkulerende innsjøvannmasser (F2)
* Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser (F3)
* Sterkt endrete elvevannmasser (F4)
* Sterkt endrete innsjøvannmasser (F5)

=== Fastmarkssystemer ===
Landjorden er svært variabel, og innenfor fastmarkssystemene finner vi det største mangfoldet av økosystemer etter beskrivelsessystemet. De er inndelt i 45 underordnede hovedgrupper. De er ulike på mange forskjellige måter. De eneste områdene på land som ikke beskrives i denne hovedtypegruppen, er de landområdene som er permanent mettet med vann, slik som myrer.<ref name="T">{{kilde www |tittel = T Fastmarkssystemer |utgiver = [[Artsdatabanken]] |url = https://www.artsdatabanken.no/Pages/172018/Fastmarkssystemer |besøksdato = 2021-10-20}}</ref>

* Nakent berg (T1) <!-- 85 grunntyper basert på KA, UE, OR, HF, VF, VS, LA, NG, VI, SV -->
* Åpen grunnlendt mark (T2)
* Fjellhei, leside og tundra (T3)
* Fastmarksskogsmark (T4)
* Grotte og overheng (T5)
* Strandberg (T6)
* Snøleie (T7)
* Fuglefjell-eng og fugletopp (T8)
* Mosetundra (T9)
* Arktisk steppe (T10)
* Saltanrikingsmark i fjæresonen (T11)
* Strandeng (T12)
* Rasmark (T13)
* Rabbe (T14)
* Fosse-eng (T15)
* Rasmarkhei og -eng (T16)
* Aktiv skredmark (T17)
* Åpen flomfastmark (T18)
* Oppfrysingsmark (T19)
* Isinnfrysingsmark (T20)
* Sanddynemark (T21)
* Fjellgrashei og grastundra (T22)
* Ferskvannsdriftvoll (T23)
* Driftvoll (T24)
* Historisk skredmark (T25)
* Breforland og snøavsmeltingsområde (T26)
* Blokkmark (T27)
* Polarørken (T28)
* Grus- og steindominert strand og strandlinje (T29)
* Flomskogsmark (T30)
* Boreal hei (T31)
* Semi-naturlig eng (T32)
* Semi-naturlig strandeng (T33)
* Kystlynghei (T34)
* Sterkt endret fastmark med løsmassedekke (T35)
* Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn (T36)
* Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon (T37)
* Treplantasje (T38)
* Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon (T39)
* Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng (T40)
* Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng (T41)
* Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg (T42)
* Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg (T43)
* Åker (T44)
* Oppdyrket varig eng (T45)

=== Våtmarkssystemer ===
I denne hovedtypegruppen finner vi de økosystemene på land som ikke beskrives blant fastmarkssystemene. Det er økosystemer som er mer eller mindre permanent mettet med vann. De beskrives i 13 forskjellige hovedgrupper.<ref name="V">{{kilde www |tittel = V Våtmarkssystemer |utgiver = [[Artsdatabanken]] |url = https://www.artsdatabanken.no/Pages/172028/Vaatmarkssystemer |besøksdato = 2021-10-20}}</ref>

* Åpen jordvannsmyr (V1)
* Myr- og sumpskogsmark (V2)
* Nedbørsmyr (V3)
* Kaldkilde (V4)
* Varm kilde (V5)
* Våtsnøleie og snøleiekilde (V6)
* Arktisk permafrost-våtmark (V7)
* Strandsumpskogsmark (V8)
* Semi-naturlig myr (V9)
* Semi-naturlig våteng (V10)
* Torvtak (V11)
* Grøftet åpen torvmark (V12)
* Ny våtmark (V13)

=== Snø- og issystemer ===
I denne hovedtypegruppen finnes det to hovedgrupper. Felles for dem begge er et varig snø- eller isdekke.<ref name="I">{{kilde www |tittel = I Snø- og issystemer |utgiver = [[Artsdatabanken]] |url = https://www.artsdatabanken.no/Pages/172054/Snoe-_og_issystemer |besøksdato = 2021-10-20}}</ref>

* Snø- og isdekt fastmark
* Polar havis