Redigerer Natur (avsnitt)

=== Historisk perspektiv ===
[[Fil:Pangea_animation_03.gif|mini|En animasjon som viser bevegelsen av kontinentene fra separasjonen av [[Pangea|Pangaea]] til i dag]]

Det er anslått at jorden ble dannet for 4,54 milliarder år siden fra [[Nebularhypotesen|solens nebula]]. Samtidig med at jorden oppstod ble også de andre planetene i solsystemet dannet.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Age of the Earth|etternavn=Dalrymple|fornavn=G. Brent|dato=1991|utgiver=Stanford University Press|isbn=978-0-8047-1569-0|utgivelsessted=Stanford}}</ref> Månen dannet seg omtrent 20 millioner år senere. Jordens ytre deler ble nedkjølt, noe som resulterte i dannelsen av en fast jordskorpe. Utgassing og [[Vulkan|vulkansk]] aktivitet ga opphav til den opprinnelige atmosfæren. Kondenserende [[vanndamp]], som for det meste eller i sin helhet kom fra [[is]] fra [[Komet|komete]]<nowiki/>r, dannet havene og andre vannkilder. Den svært energiske kjemien antas å ha produsert et selvreplikerende molekyl for rundt 4 milliarder år siden, noe som ga starten på levende organismer.<ref>{{Kilde www| tittel=Earth's Oldest Mineral Grains Suggest an Early Start for Life|utgiver=NASA Astrobiology Institute|dato= 24. desember 2001| url=https://astrobiology.nasa.gov/news/earths-oldest-mineral-grains-suggest-an-early-start-for-life/ |besøksdato=11. november 2023}}</ref>

Jorden har utviklet seg gjennom geologiske og biologiske prosesser som har etterlatt spor av forholdene som var opprinnelig. Den ytre overflaten er delt inn i flere sakte bevegelige [[Platetektonikk|tektoniske plater]]. Jordens indre er fortsatt aktivt, med en tykk plastisk mantle og en kjern av jern som genererer et [[magnetfelt]]. Denne jernkjernen består av en en fast indre del, og en flytende ytre del. Konvektiv bevegelse i kjernen genererer [[Elektrisitet|elektriske strømmer]] via induksjon, og strømmen i sin tur genererer det [[Jordens magnetfelt|geomagnetiske feltet]].

Kontinenter ble dannet for deretter å bli brutt opp etter som jordens overflate ble omformet over hundrevis av millioner av år. Av og til har overflaten rekombinert slik at det har oppstått et [[superkontinent]]. For omtrent 750 millioner år siden begynte det tidligste kjente superkontinentet [[Rodinia]] å brytes opp i mindre stykker. Kontinentene ble senere rekombinerte slik at Pannonia oppstod, men det ble brudt opp for rundt 540 millioner år siden. Til sist ble [[Pangaea]] dannet, og dette igjen brøt seg opp for omtrent 180 millioner år siden.<ref>{{Cite journal|first=J.B.|last=Murphy|author2=R.D. Nance|date=2004|url=http://www.americanscientist.org/issues/page2/how-do-supercontinents-assemble|title=How do supercontinents assemble?|journal=American Scientist|volume=92|issue=4|doi=10.1511/2004.4.324|page=324|accessdate=2023-11-30|archivedate=2011-01-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110128224011/http://www.americanscientist.org/issues/page2/how-do-supercontinents-assemble}}</ref>

I [[Proterozoikum|Neoproterozoik-tiden]] ble store deler av jorden dekket av isbreer og iskapper på grunn av lave temperaturer. Hypotesen om denne klimahendelsen har blitt kalt [[snøballjorden]], og er av særlig interesse ettersom den går forut for den kambriske eksplosjonen der flercellete livsformer begynte å sprede seg for rundt 530–540 millioner år siden.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Proterozoic Biosphere|etternavn=Kirschvink|fornavn=J.L.|dato=1992|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-36615-1|redaktør-etternavn=J.W. Schopf|utgivelsessted=Cambridge|kapittel=Late Proterozoic Low-Latitude Global Glaciation: The Snowball Earth|kapittel-url=http://www.gps.caltech.edu/~jkirschvink/pdfs/firstsnowball.pdf}}</ref>

Siden den kambriske eksplosjonen har det vært fem identifiserte masseututryddelser.<ref>{{Cite journal|last=Raup|first=David M.|author2=J. John Sepkoski Jr.|date=mars 1982|title=Mass extinctions in the marine fossil record|url=https://semanticscholar.org/paper/9442a415ed7dec89a6294a4a449ec6500dc6f9a3}}</ref> Den siste store massenutryddelsen skjedde for 66 millioner år siden, da et meteorittnedslag sannsynligvis forårsaket utryddelse av [[dinosaurer]] og andre store reptiler. Dog ble små dyr som pattedyr ikke berørt. I løpet av de siste 66 millioner årene har det vært en utvikling av  mange forskjellige pattedyr.<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/isbn_9780684810874/page/145|tittel=What is Life?|etternavn=Margulis|fornavn=Lynn|etternavn2=Dorian Sagan|dato=1995|utgiver=Simon & Schuster|isbn=978-0-684-81326-4|utgivelsessted=New York|side=[https://archive.org/details/isbn_9780684810874/page/145 145]}}</ref>

For flere millioner år siden fikk en art av liten afrikansk ape evnen til å stå oppreist. Den etterfølgende utviklingen av menneskeliv og utviklingen av jordbruk og videre [[sivilisasjon]] har gjort mennesker i stand til å påvirke jorden raskere enn noen tidligere livsform. Mennesket er i stand til å påvirke både naturen og antallet andre organismer, samt det globale klimaet.<ref name="Margulis1995">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/isbn_9780684810874|tittel=What is Life?|etternavn=Margulis|fornavn=Lynn|forfatter-lenke=Lynn Margulis|etternavn2=Dorian Sagan|dato=1995|utgiver=Simon & Schuster|isbn=978-0-684-81326-4|utgivelsessted=New York}}</ref> I sammenligning tok det store [[oksygenkatastrofen]], som oppstod da alger sprede seg i [[siderium]], trengte denne hendelsen omtrent 300 millioner år for å utvikle seg.

Den nåværende perioden er klassifisert som en del av en masseutryddelseshendelse omtalt som [[den sjette masseutryddelse]], og er den raskeste som noensinne har skjedd.<ref>{{cite journal|author = Diamond J|title = The present, past and future of human-caused extinctions|journal = Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci|volume = 325|issue = 1228|pages = 469–476; discussion 476–477|date = 1989|pmid = 2574887|doi = 10.1098/rstb.1989.0100|last2 = Ashmole|first2 = N. P.|last3 = Purves|first3 = P. E.|bibcode = 1989RSPTB.325..469D|doi-access = }}</ref><ref>{{cite journal|author = Novacek M|author2 = Cleland E|title = The current biodiversity extinction event: scenarios for mitigation and recovery|journal = Proc Natl Acad Sci USA|volume = 98|issue = 10|date = 2001|pmid = 11344295|doi = 10.1073/pnas.091093698|pmc = 33235|bibcode = 2001PNAS...98.5466N|pages = 5466–5470|doi-access = free}}</ref> Menneskenes påvirkning av biosfæren kan føre til at halvparten av alle arter kan forsvinne innen de neste 100 år.<ref>{{cite journal|title=The mid-Holocene extinction of silver fir (Abies alba) in the Southern Alps: a consequence of forest fires? Palaeobotanical records and forest simulations | doi=10.1007/s00334-006-0051-0 |date=2006 |last1=Wick |first1=Lucia|last2=Möhl|first2=Adrian| journal=Vegetation History and Archaeobotany |volume=15 |issue=4|pages=435–444|s2cid=52953180|url=http://doc.rero.ch/record/309852/files/334_2006_Article_51.pdf }}</ref>