Redigerer Nasjonalisme (avsnitt)

== Nasjonalisme som politisk bevegelse i Norge ==
=== 1800-tallet ===
[[Fil:Norsk Nasjonalisme Vikingdyrking 1905.jpg|thumb|Postkort med nasjonalistisk [[propaganda]] rundt [[unionsoppløsningen i 1905]]: ''«FRIHED, LIG(HED), BRODERSKAB NORGE(S) GRUNDLOV 1814»'' En [[allegori]]sk «Mor Norge» framstilt som blond [[viking]]-[[valkyrie]] av [[Andreas Bloch]] (1860–1917).]]

Den første organiserte norske nasjonalismen oppstod i Danmark. Norske studenter kom sammen i [[Det norske selskab]] i universitetsbyen [[København]]. Politisk uavhengighet var ikke sett på som realistisk, men ønske om mer indre selvstyre kom til uttrykk gjennom ønske om eget norsk universitet.  

Nasjonalfølelsen i Norge vokste seg sterk tidlig på 1800-tallet. Dette hang sammen med [[Norge under Napoleonskrigene|Napoleonskrigen]] og innflytelsen fra den [[franske revolusjon]]. Fellesskapsfølelsen ble dessuten styrket av konflikten med [[Sverige]]. Viktig var også [[Grunnloven]] og [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], som man begynte å feire i 1824. Da [[Nasjonalromantikken]] slo igjennom i 1840-årene ble mye gammel kultur trukket frem av [[kunst]]nere, [[forfatter]]e og andre forkjempere.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Øystein Sørensen]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1539-nordmennene-blir-norske-for-alvor.html «Nordmennene blir norske for alvor»]. Hentet 28. des. 2016.</ref> Tiden forut for nasjonalromantikken i Norge kaller vi gjerne [[patriotisme]]. 

Spesielt partiet [[Venstre]] var i 1870- og 1880-årene et nasjonalistisk parti under kampen for [[parlamentarisme]]n, som ble gradvis innført fra 1884. Det samme gjaldt [[Målrørsla]] og [[Noregs ungdomslag]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], Jens Johan Hyvik: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1543-kulturnasjonalismen-1870-1914.html «Kulturnasjonalisme 1870–1914»]. Hentet 28. des. 2016.</ref> Målrørsla med [[Ivar Aasen]] i spissen hevdet det var to kulturer i Norge; [[overklasse]]n (den tidligere [[adel]]en), [[embetsmenn]]ene og deler av [[borgerskapet]] som representerte en elitistisk og utenlandsk, hovedsakelig dansk, kultur, og «det norske folket», som hadde røtter i bondestanden og representerte norsk, folkelig kultur. Forestillingen om de to kulturene fantes også utenfor målrørsla; blant annet i partiet Venstre og blant diktere som [[Aasmund Olavson Vinje]] og [[Arne Garborg]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], Jens Johan Hyvik: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1545-tokulturlera.html «Tokulturlæra»]. Hentet 28. des. 2016.</ref> De to sistnevnte tolket imidlertid «tokulturlæren» langt strengere enn resten av tilhengerne av denne inndelingen. Garborg gikk så langt som å mene at det ikke bare eksisterte to kulturer i Norge, men to nasjoner. Bare de som omfavnet [[landsmål]]et og den ekte norske kulturen, kunne regnes som nordmenn, de som ikke gjorde det, måtte regnes som dansker, mente Garborg. Dette skapte reaksjoner blant de mer moderate nasjonalistene. Konfliktene rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905 førte til at den politiske nasjonalismen ble populær hos Venstre, men denne nasjonalismen var mest opptatt av nasjonal selvstendighet, og mindre opptatte av målsaken og hva som var ekte norsk kultur.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Bjørn Arne Steine, [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/religion-og-verdensbilder/1515-venstrenasjonalismens-ulike-ansikter.html «Venstrenasjonalismens ulike ansikter»]. Hentet 28. des. 2016.</ref>

=== Mellomkrigstid ===
Mens man på 1800-tallet var mest opptatt av «folk» og «nasjon», ble man utover på 1900-tallet i stigende grad opptatt av ''raser''. Tanken om at det fantes [[menneskeraser]] hadde opphav i [[biologi]] som på den tiden hadde vokst i prestisje. Nasjonale minoriteter som [[samer]], [[kvener]], [[tatere]] og [[jøder]] ble regnet for å tilhøre en annen rase enn nordmenn. Få hadde en systematisk rasistisk ideologi. Mange hadde forestillinger om at minoritetene var annerledes eller mer lavtstående enn nordmenn.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Knut Kjeldstadli]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/mennesker/1603-rasisme-og-minoriteter.html «Rasisme og minoriteter»]. Hentet 28. des. 2016. «Tanken om at det fantes naturgitte, atskilte raser, hentet kraft fra prestisjen til den biologiske vitenskapen.»</ref> Slike forestillinger ble i [[mellomkrigstiden]] vanlige hos blant annet [[Norges Bondelag]]. Hos arbeiderbevegelsen var nasjonalismen mindre populær; for dem var [[samfunnsklasse]] viktigere enn nasjon.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Knut Kjeldstadli]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/religion-og-verdensbilder/1618-hva-var-det-a-vaere-norsk.html «Hva var det å være norsk?»]. Hentet 28. des. 2016.</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] førte krigen til en voldsom vekst i nasjonalisme. Både motstandsbevegelsen og [[Nasjonal Samling]] (NS) gjorde krav på å være de «ekte» forvaltere av nasjonen og norskhet. Krigsutviklingen og tyskernes militærdiktatur førte til at over 90 % av befolkningen kom til å regne motstandsbevegelsen som «gode nordmenn» mens NS ble regnet som landsforrædere.{{tr}} Historikeren [[Øystein Sørensen]] har vist at NSerne ikke hadde noe enhetlig syn på nasjonalisme, men var splittet i en norsk-nasjonalistisk fløy, og en pan-germansk ([[nazisme|nazistisk]]) fløy.

=== I dag ===
Etter hvert som innvandringsfiendtlige bevegelser som [[Norsk Front]] og [[Folkebevegelsen Mot Innvandring]] har begrepet nasjonalisme også blitt brukt om disse, men begrepsbruken her skiller seg sterkt fra hvordan begrepet tradisjonelt har blitt benyttet.