Redigerer Napoléon Bonaparte (avsnitt)

=== Felttoget mot Egypt ===
[[Fil:Jean-Léon Gérôme 002.jpg|thumb|Napoléon i [[Egypt]]]]
[[Fil:Jean-Léon Gérôme 003.jpg|thumb|[[Jean-Léon Gérôme]]s maleri fra 1867 av Napoléon foran [[sfinksen i Giza]]. Det har siden oppstått en skrøne om at sfinxen mangler nese fordi Napoléon beordret sine tropper til å bruke den i skyteøvelser.]]
Imens hadde en rekke europeiske land i løpet av 1798 slått seg sammen i en ny koalisjon mot Frankrike, og kamphandlinger brutt ut (begynnelsen på annen koalisjonskrig). Det var til å begynne med ikke verre på kontinentet enn at Napoléon bega seg ut på et dristig vågestykke.

Den 19. mai 1798 seilte Napoleons flåte ut fra [[Toulon]] på et felttog mot [[Egypt]].<ref>{{Harvnb|Lindqvist|2008}}, s. 139</ref> Ekspedisjonen omfattet 232 transportskip, {{formatnum:2000}} kanoner, {{formatnum:32300}} soldater og 175 ingeniører og lærde. Hans mål var å omgjøre Middelhavet til et fransk hav og forstyrre [[Storbritannia]]s forbindelse til [[India]]. Erobringen av [[Malta]] (10. juni) og [[Alexandria]] (2. juli), og seieren over mamelukkene i slaget ved pyramidene (21. juli) gav Bonaparte kontroll over [[Kairo]].<ref>{{Harvnb|Lindqvist|2008}}, s. 147</ref> Det var før dette slaget han uttalte de berømte ord:

:''«Soldater, glem ikke at fra toppen av disse monumentene stirrer førti århundrer ned på dere!»'' (Soldats, songez que du haut de ces monuments quarante siècles ont les yeux fixés sur vous!)

I Kairo viste han stor respekt for [[islam]]. Han skrev et brev til den egyptiske befolkningen og fikk brevet oversatt til arabisk. Her erklærte han seg selv som en troende muslim og at han faktisk var mer troende enn de tyrkiske mamelukkene.

:''«In the name of God, the Merciful, the Compassionate. There is no god but God. He has no son, nor has He an associate in His domain....Peoples of Egypt, you will be told that I have come to destroy your religion; do not believe it! Answer that I have come to restore your rights and punish the usurpers, and that, more than the Mamluks, I respect God, his prophet and the Koran...Qadis, sheiks, imams, [In the French version] tell the people that we are friends of the true Muslims. [In the Arabic version] tell the people that the French are also faithul Muslims, and in confirmation of this, we have destroyed the Pope, who called for war against the Muslims.»<ref>[http://www.laits.utexas.edu/cairo/teachers/napoleon.pdf The French in Egypt] (PDF)</ref>

Da han senere ble klandret for det, svarte han:

:''«Det var nødvendig for general Bonaparte å kjenne islams prinsipper og styresett, de fire sektenes oppfatninger, og deres relasjoner til [[Konstantinopel]] og [[Mekka]]. Det var nødvendig for ham å bli godt kjent med begge religioner, for det hjalp ham til å vinne det italienske kleresis såvel som de egyptiske ulemaers gunst.»

[[Fil:Luny Thomas Battle Of The Nile August 1st 1798 At 10pm.jpg|left|thumb|Slaget ved Abukir ved [[Nilen]] 1798.]]

De franske flåtestyrker på sin side ble nesten fullstendig knust av den britiske flåte under admiral [[Horatio Nelson]] i sjøslaget ved Abukir (1.-2. august 1798), også kalt [[slaget på Nilen|slaget ved Nilen]].<ref>{{Harvnb|Lindqvist|2008}}, s. 149-150</ref> Bare to av de 15 franske skipene kom seg unna, og kunne ikke lenger støtte Napoleon med beskyttelse av hans troppetransportskip. Britene fikk på nytt kontrollen over Middelhavet, og gjenerobret Malta.

Nå var de franske invasjonsstyrkene henvist til fremrykning kun over land. Et fremstøt mot [[Syria]] slo feil ved [[Akko]], og ettersom det også var brutt ut pest blant troppene (mai 1799) måtte Napoleon trekke seg tilbake til Egypt. [[Russland]] og [[Tyrkia|det ottomanske riket]] allierte seg nå mot franskmennene.

I Egypt gjenvant Napoleon ved slaget ved Abukir den 25. juli 1799 mye av Frankrikes tapte ære.<ref>{{Harvnb|Lindqvist|2008}}, s. 162</ref>

Imens hadde kamphandlingene blitt heftigere på det europeiske kontinent. I Frankrike hadde samtidig rojalistene vokst seg sterkere. Da bestemte Napoleon seg for å vende tilbake til Paris, i 1799 – uten sine styrker. Bonaparte overlot kommandoen til general Kléber. Denne arméen kapitulerte til slutt den 31. august 1801 etter å ha lidd store tap – {{formatnum:13500}} døde, for det meste på grunn av en epidemi.

Tross den forholdsvis korte tiden Napoleon hadde kontrollen i Egypt, rakk han å gjennomføre en rekke reformer i landet.<ref>{{Harvnb|Lindqvist|2008}}, s. 149 og 151</ref> Han grunnla Egypts første postvesen, opprettet et eget egyptisk myntverk, fikk bygget møller til å male korn og pumpe vann, innførte renovasjon i byene, installerte Kairos første gatebelysning, påbegynte et sykehus for fattige, fikk trykket de første bøkene på [[arabisk]] i Egypt (småskrifter om hvordan beskytte seg mot [[pest]]), og igangsatte karttegning av Kairo og resten av landet. Han grunnla også en vitenskapelig publikasjon, ''La Decáde Égyptienne'', og dagsavisen ''Le Courrier de l’Égypte''. Det ble åpnet handelskontorer i alle de store egyptiske byene, etablert en offentlig instans for registrering av jordeiendommer og et folkeregister. Napoleon fikk påbudt at egyptiske forretninger, restauranter og kaféer måtte ha bevilling. Videre fikk han opprettet politistasjoner og lot bygge veier og kanaler.

Napoleon var lidenskapelig opptatt av Egypts rike fortid. På denne tiden var den i stor grad uutforsket. Napoleons planmessige kartlegging av Egypts fornminner gjør at han i ettertid fremstår som grunnleggeren av [[egyptologi]]en. Han etablerte Det egyptiske institutt etter fransk forbilde med avdelinger for matematikk, fysikk, politisk økonomi, litteratur og kunst.<ref>{{Harvnb|Lindqvist|2008}}, s. 151</ref> Dette instituttet gjennomførte flere banebrytende vitenskapelige undersøkelser, blant annet matematiske beregninger av [[pyramide]]ne og [[Nilen]]s oversvømmelser. Franskmennene lokaliserte dessuten restene etter [[farao]]enes forsøk på bygging av en Suezkanal. Napoleons vitenskapsmenn beskrev, tegnet og undersøkte det de kom over av templer og ruinbyer. Det mest spektakulære funnet de gjorde var [[Rosettastenen]] som ble gravd frem i 1799. Innskriften på steinen inneholdt koden for å kunne lese gammelegyptisk ([[hieroglyf]]er) og gjorde det senere mulig for forskeren [[Jean-François Champollion]] å begynne den første inngående forståelsen av gammelegyptisk historie og kultur. Det egyptiske instituttets samlede arbeide var så omfattende at det tok 20 år før alt var publisert i verket ''Description de l’Égypte'' (en beskrivelse av Egypt) som kom i 28 bind.