Redigerer Nahuatls grammatikk (avsnitt)

==Substantiv==

I [[absolutiv]] entall ender [[substantiv]]a på nahuatl på ett av disse fire suffiksa:
* '''-tl''': de fleste substantiv som ender på vokal, f.eks. ''kala-tl'' («frosk»)
* '''-tli''': røtter som ender på konsonant, men ikke på ''l'', f.eks. ''kuaw-tli'' («ørn»)
* '''-li''': røtter som ender på ''l'', f.eks. ''kal-li'' («hus»)
* '''-n''': enkelte substantiv som ender på vokal (de fleste er navn på dyr), f.eks. ''tochi-n'' («kanin»)

Det er også noen substantiv i absolutiv entall som ikke har suffiks, blant annet ''lama'' («gammel kvinne») og ''choko'' («gutt»).

For å [[Flertall (grammatikk)|pluralisere]] substantiv brukes suffiksa ''-meh'' og ''-tin''. Røtter som ender på vokal pluraliseres med ''-meh'': ''kalameh'' («frosker»). Røtter som ender på konsonant pluraliseres med ''-tin'': ''kaltin'' («hus», fl.). I noen varianter brukes suffikset ''-meh'' uavhengig av om substantivet ender på vokal eller konsonant, f.eks. ''kalmeh'' («hus»).

En annen måte å pluralisere substantiv på er å duplisere den første stavelsen i rota, legge til {{IPA|/h/}} mellom dem, og legge til {{IPA|/h/}} på slutten av ordet. Hvor ofte denne måten å pluralisere på blir brukt, varierer fra sted til sted. Et eksempel er substantivet ''konetl'' («barn», ent.), som kan hete enten ''konemeh'' eller ''kohkoneh'' i flertall.

Orda ''wewe'' («gammel mann») og ''lama'' («gammel kvinne») stammer opprinnelig fra adjektiver og pluraliseres med ''-tkeh''.

Substantiv som viser til ting som verken beveger seg, flytter på seg eller er levende kan pluraliseres med suffiksene ''-meh'' og ''-tin'', men de kan også stå i entallsform og allikevel ha flertallsbetydning ut fra konteksten, f.eks. ''nawi tetl'' («fire steiner», bokstavelig «fire stein»). Det er imidlertid obligatorisk med flertallssuffiks for levende og bevegelige substantiv i flertall.

===Diminutiv===

Suffikset for å danne [[diminutiv]] er ''-tzin'' for substantiv som ender på suffikset ''-n'' i entall. Alle andre substantiv ender på ''-tzintli'' i diminutiv.
* ''tochintzin'' («liten kanin»)
* ''tlakatzintli'' («liten mann»)
Diminutiv fungerer ikke bare for å indikere at noe er lite, men kan også ha en kjærlig eller respektfull betydning.

I flertall brukes kombinasjonen ''-tzin-tzin'' for diminutiv av substantiv som ender på ''-n'' i entall, mens alle andre substantiv får suffiksene ''-tzi-tzin-tin''.
* ''tochintzitzin («små kaniner»)
* ''tlakatzitzintin'' («små menn»)

===Possessiver===

Når substantiv «eies» av noen eller noe, uttrykkes dette med prefikser. I nahuatl opptrer substantiv sjelden uten possessivprefiks. Dette er prefiksa:
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''no-''' || 1. person entall, ''min, mitt''
|-
| rowspan="1" | '''mo-''' || 2. person entall, ''din, ditt''
|-
| rowspan="1" | '''i-''' || 3. person entall, ''hans, hennes, dens, dets''
|-
| rowspan="1" | '''to-''' || 1. person flertall, ''vår, vårt''
|-
| rowspan="1" | '''namo-''' || 2. person flertall, ''deres''
|-
| rowspan="1" | '''im-''' / '''in-''' || 3. person flertall, ''deres''
|-
| rowspan="1" | '''te-''' || upersonlig, ''noens, noes''
|}

For substantiv som har ''-tli'' eller ''-li'' i entall absolutiv, legges simpelthen possessivsuffikset til før rota:
* ''nokal'' = «huset mitt»
* ''mokal'' = «huset ditt»
* ''ikal'' = «huset hans/hennes»
* ''tokal'' = «huset vårt»
* ''namokal'' = «huset deres (2. pers)»
* ''inkal'' = «huset deres (3. pers)»
* ''kekal'' = «noens hus»

Prefikset for 3. person flertall er ''im-'' før vokal og ''p''. Før de fleste konsonanter brukes ''in-''.

Substantiv som ender på ''-n'' i entall absolutiv, beholder denne endelsen som om den var en del av rota: ''no-sitlalti-n'' («stjerna mi»).

Substantiv som ender på ''-tl'' i entall absolutiv med possessivprefiks får i tillegg et possessivsuffiks, ''-w''. Mange steder uttales dette suffikset {{IPA|/h/}}.

Enstavelsesrøtter som ender på ''h'' får possessivsuffikset ''-wiw'' (eller varianten ''-wih'') i possessivform: ''oh-tli''' («vei»), ''no-eh-wiw'' («veien min»). Røtter på mer enn én stavelse som ender på ''h'' får imidlertid ikke noe suffiks i possessivform.

Substantiv som ender på ''witl'' eller ''mitl'' i entall absolutiv mister den siste vokalen i rota når de får possessivprefiks: ''kuawitl'' («tre»), ''nokuaw'' («treet mitt»). I mange varianter skjer det samme med substantiv som ender på ''tlatl'', mens disse i andre varianter ikke mister den siste vokalen, men i stedet får lagt til ''-w''.

Alle substantiv med possessivprefiks får suffikset ''-wan'' i flertall.
* ''nopetlawan'' = («foreldrene mine»)
* ''nokalwan'' = («husa mine»)

Enstavelsesrøtter som ender på ''h'' pluraliseres med kombinasjonen ''-wi-wan''.

Diminutivformen av substantiv i possessivform dannes ved å legge til suffikset ''-tzin''.

===Agenssubstantiv===
Agenten er den som utfører en handling. For eksempel er en som stjeler en tyv, og en som synger er en sanger. I nahuatl dannes denne typen substantiv fra de respektive verba ved å legge til suffiksa ''-ni'', ''-ki'' eller kombinasjonen ''-ka-tl'':
* ''mihtotia-ni'' = («danser»)
* ''ichtek-ki'' = («tyv»)

Vanligvis er det kun ett av disse suffiksa som kan brukes på hvert verb. Det fins også noen agenssubstantiv som ikke har noe suffiks.

Agenssubstantiv som ender på ''-ni'' pluraliseres med ''-ni-meh''. De som ender på ''-ki'' pluraliseres med ''-keh'', og de som ender på ''-ka-tl'' pluraliseres med ''-ka-meh''.

===Stedsnavn===
I stedsnavn brukes de følgende suffiksa:
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''-pan''' || flatt sted, overflate
|-
| rowspan="1" | '''-lo-yan''' || sted hvor det utføres en handling
|-
| rowspan="1" | '''-yoh''' || sted hvor noe holder til
|-
| rowspan="1" | '''-tlan''' || sted hvor noe holder til
|-
| rowspan="1" | '''-lan''' || sted hvor noe holder til
|}

Eksempler:
* ''tlal-pan'' = «jordoverflate»
* ''tlakuah-lo-yan'' = «spisested»
* ''ayoh-yo'' = «gresskarsted»
* ''te-tla'' = «steinsted» («sted med mange steiner»)
* ''mix-tlan'' = «skysted» («sted hvor det er mye skyer eller tåke»)

Suffikset ''-lan'' brukes kun på røtter som ender på ''l''. Noen røtter kan ta både ''-tlan'' og ''-yoh'' og få samme betydning, blant annet ''xih'' («gress»). Det er også noen som kan ta både ''-lan'' og ''-yoh''.

===Abstrakte substantiv===
Abstrakte substantiv dannes med kombinasjonen ''-lis-tli'': ''kochi'' («sove»), ''søvn'' («søvn»). I noen varianter er dette redusert til ''-s-til''. I andre brukes bare ''-lis''.