Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Engasjement i Anatolia ===
[[Fil:14 century BC Eastern Mediterranean and the Middle East.png|thumb|upright=1.35|Østlige Middelhavet og Midtøsten i løpet av det 1300-tallet f.Kr. Mykensk Hellas i lilla.]]

Tilstedeværelsen av ''Ahhiyawa'' i det vestlige Anatolia er nevnt i forskjellige hettittiske beretninger fra ca. 1400 til ca. 1220 f.Kr.<ref name="Bryce_361"/> ''Ahhiyawa'' er generelt akseptert som en hettittisk betegnelse for mykensk Hellas (''[[akhaiere]]'' på homerisk gresk), men en presis geografisk definisjon av begrepet kan ikke trekkes fra tekstene.<ref name="Beckman_6">Beckman, Bryce & Cline (2012), s. 6.</ref> I løpet av denne tiden var kongene av ''Ahhiyawa'' tydeligvis i stand til å håndtere sine hettittiske kolleger både på diplomatisk og militært nivå.<ref>Kelder (2010), s. 119–120.</ref> Dessuten oppnådde Ahhiyawa betydelig politisk innflytelse i deler av vestlige Anatolia, typisk ved å oppmuntre til anti-hettittiske opprør og ved å samarbeide med lokale vasallherskere.<ref>Bryce (2005), s. 59; Kelder (2010), s. 23.</ref>

I tiden rundt 1400 f.Kr. nevner hettittiske opptegnelser de militære aktivitetene til en krigsherre ved navn Attarsiya, tilhørende Ahhiyawan, muligens relatert til den mytiske [[Atrevs]]. Denne Attarsiya angrep hettittiske vasaller i det vestlige Anatolia, blant dem [[Madduwatta]].<ref> Bryce (2005), s. 129, 368.</ref> Senere, ca. 1315 f.Kr., fikk et anti-hettittisk opprør ledet av [[Arzawa]], en hettittisk vasallstat, fikk støtte fra Ahhiyawa.<ref>Bryce (2005), s. 193.</ref> I mellomtiden ser det ut til at Ahhiyawa hadde kontroll over en rekke øyer i Egeerhavet, et inntrykk som også støttes av arkeologiske bevis.<ref>Kelder (2010), s. 26.</ref> Under den hettittiske kongen Ḫattušili III (ca. 1267–1237 f.Kr.) er kongen av Ahhiyawa anerkjent som en «stor konge» og av samme status som de andre samtidige store bronsealderherskerne: kongene av Egypt, Babylonia og Assyria.<ref>Bryce (2005), s. 58; Kelder (2010), s. 119–120.</ref> På den tiden brøt en annen anti-hettittisk bevegelse ut, ledet av en [[Piyama-Radu]], og som fikk støtte fra kongen av Ahhiyawa.<ref>Bryce (2005), s. 224.</ref> Piyama-Radu forårsaket stor uro som kan ha utvidet seg til regionen Wilusa (antagelig identifisert med [[Troja]]),<ref>Bryce (2005), s. 86,181–182.</ref> og invaderte senere øya [[Lesbos]], som deretter havnet under kontrollen til Ahhiyawan.<ref name="Kelder_27"> Kelder (2010), s. 27.</ref>

Forskere har spekulert i at den mytiske tradisjonen fra [[Trojakrigen]] kan ha et [[Iliadens historiske korrekthet|historisk grunnlag]] i den politiske uroen i denne epoken.<ref> Bryce (2005), s. 361, 364.</ref> Som et resultat av denne ustabiliteten satte den hettittiske kongen i gang korrespondanse for å overbevise sin Ahhiyawan-motpart om å gjenopprette freden i regionen. Den hettittiske opptegnelsen nevner en viss Tawagalawa, en mulig hettittisk gjengivelse av det greske navnet [[Eteokles]], som bror til kongen av Ahhiyawa.<ref name="Kelder_27"/><ref> Bryce (2005), s. 290.</ref>