Redigerer Myanmar (avsnitt)

== Historie ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar i mer enn 11&nbsp;000 [[år]], men den første identifiserbare [[sivilisasjon]]en innenfor landets nåværende grenser oppsto trolig for omkring 5000–3500 år siden, da [[Monfolket]] begynte å migrere dit. De dannet sitt første [[kongedømme]] ([[Suwannaphum]]) der (i et område som trolig tilsvarer dagens [[Tanintharyi (region)|Tanintharyi]]) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av [[800-tallet]] dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater).

Burma var et uavhengig kongedømme helt til landet ble okkupert av britene og innlemmet i [[Britisk India]] i to omganger. Nedre Burma (kystområdene med byen [[Yangon]]) på 1850-tallet, mens de indre delene av Burma med hovedstaden [[Mandalay]] fortsatte som eget kongedømme under sin siste konge, [[Thibaw]] i 30 år til. Da ble britiske tropper og kanonbåter satt inn mot [[Mandalay]]. Kongen ble avsatt og deportert til eksil i India og hele landet ble formelt en del av [[britisk India]]. [[Japan]] okkuperte landet under [[andre verdenskrig]], men [[Storbritannia]] tok det tilbake i [[1945]]. Etter krigen var det et stort ønske i Burma om uavhengighet fra Storbritannia. General [[Aung San]] (far til [[Aung San Suu Kyi]]) hadde under krigen fått en sterk posisjon både som geriljaleder og politisk leder, og ledet forhandlingene med Storbritannia. [[Aung San]] hadde lyktes både med uavhengighetsforhandlingene, og landets mange politiske og etniske grupper hadde blitt enige om en konstitusjon. Like før uavhengigheten, under et regjeringsmøte ble [[Aung San]] drept i et attentat. Landet ble uavhengig i [[1948]], da som Unionen Burma med [[U Nu]] som statsminister. Økonomisk så situasjonen lys ut, med et [[BNP]] som ett av de sterkeste i [[Asia]]. Politisk var situasjonen mer ustabil. Store deler av landet var enten kontrollert av kommunistgeriljaen eller ulike [[etniske grupper]] som ønsket løsrivelse fra unionen. Et militærkupp ledet av general [[Ne Win]] i [[1962]] gjorde slutt på det demokratiske Burma. Ne Win ledet landet i 26 år, men i [[1990]] ble demokratiske valg gjennomført. [[Aung San Suu Kyi]] og hennes parti [[Nasjonalligaen for demokrati]] (NLD) vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. I [[1989]] endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mens [[Utenriksdepartementet|UD]] bruker Myanmar.

I november [[2005]] annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fra [[Yangon]] til [[Pyinmana]].

=== Protestene i 2007 ===
{{Seksjonsstubb}}
{{Hoved|Protestene i Burma 2007}}

=== Syklonen Nargis i 2008 ===
{{Hoved|Syklonen Nargis}}

[[Syklonen Nargis]] som traff Myanmar 2. mai 2008 er den verste naturkatastrofen i landets historie. Over 138 000 mennesker omkom, ifølge tall fra de burmesiske myndighetene.<ref>[https://www.ifrc.org/en/news-and-media/news-stories/asia-pacific/myanmar/myanmar-cyclone-nargis-2008-facts-and-figures/ Myanmar: Cyclone Nargis 2008 Facts and Figures] {{Wayback|url=https://www.ifrc.org/en/news-and-media/news-stories/asia-pacific/myanmar/myanmar-cyclone-nargis-2008-facts-and-figures/ |date=20210204175815 }}. IFRC. besøkt 2. februar 2021.</ref><ref name=nbc>{{cite news |url=http://www.nbcnews.com/id/24526960/ns/world_news-asia_pacific/t/cyclone-nargis-embodied-perfect-storm/ |title= Cyclone Nargis embodied the 'perfect storm' |date=2008-5-8|publisher=NBC News |accessdate=2021-2-2}}</ref> Ei [[stormflo]] gikk 40 km inn i landet langs elva [[Irrawaddy]].<ref name=nbc/>

=== Militærstyret 1962–2011 ===
Burma var under militærstyre fra 1962 til 2011, fra 1988 til 2011 ledet av Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC), som i 1997 skiftet navn til [[Det statlige freds- og utviklingsrådet]] (SPDC).

Regimet ble kraftig anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert. [[Aung San Suu Kyi]] ble valgt som statsminister i [[1990]], men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Både hun og nestlederen i hennes parti, [[Tin Oo]], har siden den gang tilbragt mesteparten av sin tid i husarrest. [[Aung San Suu Kyi]] satt sammenhengende i husarrest fra [[mai]] [[2003]] og frem til 13. november 2010 -da hun ble løslatt. Siden slutten av [[1980-tallet]] har hun sittet i husarrest eller fengsel i til sammen 13 år.

I [[2005]] ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskeren [[Guy Horton]] publiserte i mai den 600 sider tykke rapporten ''Dying Alive'', som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fra [[Václav Havel]] og biskop [[Desmond Tutu]], og til sammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert i [[FN]]s [[Sikkerhetsrådet|sikkerhetsråd]] høsten 2005. Det ble for øvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen.

=== Demokratiet 2011–2020 ===
Militærjuntaen [[Det statlige freds- og utviklingsrådet]] (SPDC) ble formelt oppløst i mars 2011, og makten ble overlatt til sivile myndigheter i form av den lovgivende forsamlingen [[Pyidaungsu Hluttaw]] og [[Burmas regjering]], ledet av [[Burmas president|landets president]]. 

En [[Burmas grunnlov|ny grunnlov]] av 2008 banet vei for de sivile institusjonene, som kom sammen første gang i januar 2011 og fikk formell makt i mars 2011 da SPDC ble oppløst. 

Til tross for at landets [[Pyidaungsu Hluttaw|parlament]] og [[Burmas regjering|regjering]] av januar 2011 var dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, gjennomførte de i løpet av 2011 en rekke reformer som ledet landet i en mer demokratisk retning.<ref name="reforms-timeline">[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16546688 Timeline: Reforms in Burma]. ''BBC News'' 13. januar 2011.</ref>

=== Etter 2020 ===
Ved valget i 2020 fikk [[Nasjonalligaen for demokrati]] 396 av 476 seter i parlamentet, mens det militærvennlige partiet [[Det forente solidaritets- og utviklingspartiet]] kun fikk 33 seter. 

Militæret godkjente ikke valgresultatet, og påstod at det foregikk valgfusk.<ref>[https://www.nytimes.com/2021/01/31/world/asia/myanmar-coup-aung-san-suu-kyi.html New York Times - ''Myanmar’s Leader, Daw Aung San Suu Kyi, Is Detained Amid Coup''], besøkt 1. februar 2021.</ref> 

[[Militærkuppet i Myanmar 2021|Militæret tok makten 1. februar 2021]] – samme dag som den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes – og anholdt [[Aung San Suu Kyi]] og andre sivile ledere og innførte ett års unntakstilstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/militaerkupp-i-myanmar-1.15354134|tittel=Militærkupp i Myanmar|besøksdato=2021-02-01|dato=2021-02-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Visepresident [[Myint Swe (general)|Myint Swe]] ble innsatt som ny president.

31. januar 2022 innførte USA sanksjoner mot Justisminister Thida Oo, høyesterettsjustitiarius Tun Tun Oo og lederen for landet antikorrupsjonskommisjon Tin Oo, - fordi dem mener at de tre har vært tett involvert i det som om tales som den politisk motiverte rettsforfølgelsen av Myanmars sivile leder, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.<ref>{{Kilde avis|tittel=USA med Myanmar-sanksjoner ett år etter kuppet|avis=NRK nett|url=https://www.nrk.no/nyheter/usa-med-myanmar-sanksjoner-ett-ar-etter-kuppet-1.15835518|dato=31.01.2022}}</ref>

Etter militærkuppet, - er antallet massakrer økt i hyppighet, - og antall.<ref>{{Kilde avis|tittel=Avslører nye massakrer i Myanmar: − Systematisk og utbredt|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Bjqkww/avsloerer-nye-massakrer-i-myanmar-systematisk-og-utbredt|dato=05.01.2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Myanmar ett år etter kuppet: 12.000 skal være drept|avis=vg nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/y4JVdJ/myanmar-ett-aar-etter-kuppet-12000-skal-vaere-drept|dato=01.02.2022}}</ref> En av de verste enkelthendelsene skjedde den 11. april 2023. Da ble over 170 sivile drept i et flyangrep mot en folkesamling i landsbyen Pazigyi i den nordlige [[Sagaing (region)|Sagaing]]-regionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/myanmar-air-attack-kills-at-least-170-witnesses-say/a-65322698|tittel=Myanmar air attack kills at least 170, witnesses say – DW – 04/14/2023|besøksdato=2023-04-14|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Angrepet ble utført med et jetfly som slapp en bombe midt i folkemengden. Like etter kom det et angrep med helikopter. Rundt 800 skal ha vært samlet for å feire åpningen av en administrasjonsavdeling til en frigjøringsgruppe som er i opposisjon til de militære myndighetene i landet. Over 30 av ofrene var barn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/asia-pacific/20230414-at-least-170-villagers-killed-in-myanmar-junta-air-strike|tittel=Death toll climbs to at least 170 in Myanmar junta air strike on village|besøksdato=2023-04-14|dato=2023-04-14|språk=en|verk=France 24}}</ref>