Redigerer Mustafa Kemal Atatürk (avsnitt)

== President i Den tyrkiske republikk ==
[[Fil:Atatürk ve çiftçi.jpg|thumb|Atatürk og en bonde.]] 
[[Fil:Atatürk vatandaşla sohbet ediyor (30 Aralık 1931).jpg|thumb|Han snakker med en borger, 1931.]]
Mustafa Kemal ble enstemmig valgt til president ved republikkens opprettelse. Etableringen av den tyrkiske republikken var starten på en modernisering av Tyrkia. Den nye grunnloven tok delvis mønster av grunnlovene i blant annet Frankrike, Sverige, Italia og Sveits. Den 3. mars 1924 ble [[kalifatet]] avskaffet. Sener ble også religiøse skoler og domstoler nedlagt.

En viktig utenrikspolitisk prøvestein var forholdet mellom Tyrkia og det britiske styret i [[Irak]]. Begge land hadde kjempet om den oljerike, kurdiske byen [[Mosul]].<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 367, 415.</ref> Tyrkerne med Kemal i spissen, ønsket å kontrollere Mosul for å beholde hele kjernen av den kurdiske befolkningen innenfor Tyrkias grenser. [[Folkeforbundet]] ble 27. oktober 1924 involvert i striden mellom Tyrkia og Storbritannia. Samme høst møtte Kemals parti motstand i pressen, med kritikk av en rekke forhold. Flere generaler sa opp sine stillinger etter et intenst maktspill i Ankara.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 418-421.</ref> I september 1924 gjorde en gruppe kurdisk-ættede offiserer og soldater, mytteri i øst og etablerte seg på britisk side av grensen. Britene hadde oppmuntret til kurdisk motstand også inne i Tyrkia - så lenge Mosul-konflikten varte.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 422.</ref> Kurdiske separatister overmannet en hæravdeling i februar og gjorde åpent opprør i april 1925. Deres slagord gikk ut på å gjenreise islam i kamp mot den gudløse nasjonalist-tyrkiske republikken.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 422-423.</ref> Kemal gikk til motoffensiv, og kampene om byen [[Diyarbakir]] raste store deler av våren. Den 7. mars utstedte Kemal et dekret som gjorde det forbudt å støtte den kurdiske saken, og innførte unntakstilstand i øst.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 424.</ref> Det ble utstedt 57 dødsdommer over kurdiske ledere i april og mai.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 425.</ref> Etter opprøret slo den tyrkiske regjeringen over på en helt ny politikk overfor kurderne. En splittende politikk ble avløst av en politikk for [[assimilering]], deportasjon av kurdere, og utvetydig undertrykkelse av kurdisk språk og kultur.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 427-428.</ref> I desember [[1926]] bestemte utdanningsdepartementet i Tyrkia at slike begreper som ''kurdisk'', ''cirkassisk'', osv om etniske minoriteter skulle forbys brukt. Dette var i tråd med Kemals doktrine om at tyrkisk språk og historisk kultur utgjorde statens samlede identitet.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 428.</ref>

Det ble hevdet at det Progressive republikanske parti hadde støttet kurdisk uavhengighet. Kurderne selv innrømte under rettsprosessene i 1925 at de håpet dette partiet skulle overta makten i Tyrkia. Kemal utnyttet opprøret til å kreve av partileder [[Kâzım Karabekir]] at opposisjonspartiet skulle oppløses. Mens opprøret i øst ble slått ned, ble det progressive republikanske partiets hovedkvarter endevendt av tyrkiske myndigheter. I juni ble både dette partiet og venstreorienterte fagforeninger og partier forbudt.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 425-426.</ref>

Kemal la stor vekt på å hindre oppblomstring av religiøst inspirert opposisjon. Den kurdiske oppstanden tok i bruk sterke islamske slagord. Slik ble den et påskudd til å forby den interne politiske opposisjonen. Videre ble det gjennomført reformer basert på tyrkisk kultur, språk og identitet.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 428-429.</ref>  I 1925 ble det tyrkiske hodeplagget [[Fess (hodeplagg)|fez]] forbudt<ref>[http://www.turizm.net/turkey/history/ataturk.html Ataturk and the Modernization of Turkey] Turizm.net, hentet 20. juli 2012</ref>; fra da av skulle tyrkiske menn bære vestlig pregede hatter.