Redigerer Mosvik (avsnitt)

=== Inntil 1600 ===
[[Helleristningene i Kvennavika]] er det eldste sporet etter menneskelig liv og virksomhet i Mosvik. De tolv fiskefigurene, som alle antagelig forestiller [[kveite]], er den største samling [[bergkunst]] med fiskemotiv i Norden. Det er flere små funn av ulike fornminner i Mosvik. ''«Av de funn som er gjort, kan en slutte at folk har levd og virket her i Mosvik gjennom [[yngre steinalder]]. De har livberget seg ved fiske, jakt og litt jordbruk.»''<ref name="OHS">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | forfatter = [[Ole H. Sæterås]] | artikkel = Mosvik | tittel = Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224038 | side = 518}}</ref> Ved utgangen av eldre jernalder fantes det ''«heller få gårder i Mosvik … sannsynligvis omkring ti. Noen lå ved utløpet av Mossa, men det var kanskje ikke flere enn Grande, Berg og Vinnan. I Framverran fantes i alle fall Grande og Vennes, kanskje flere».''<ref name="OS"/> Omkring år 1000 kan det ha eksistert noe over 30 gårder i Mosvik.<ref name="OS"/>

Mosvik er første gang nevnt i ''[[Olav den helliges saga]]'' kapittel 39 i [[Heimskringla]], der det kort nevnes at [[Svein Jarl]] i 1015 gjemte seg for Olav på vei ut fjorden, tett inn under land.<ref>Mosbyggene har siden diskutert ''hvor'' dette kan ha skjedd; jfr Olav Langfjæran «Svein Jarls gjemmested». I: ''Årbok for Mosvik historielag : 1.årgang 1985/86'', med tillegg i etterfølgende årgang</ref> I 1304 kom et norsk skip ved navn «Grandebussa» fra [[Nidarholm kloster]] til Lynn i England. En [[busse]] var et middelaldersk lasteskip, og skipet kan ha hatt navn fra en av Grandegårdene i Trøndelag, mest sannsynlig Grande i Framverran, ifølge [[Ole Nordgaard]]s bok ''Stod i fortid og nutid''.<ref name=Nordgård>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Nordgaard]] (1862–1931) | utgivelsesår = 1920 | tittel = Stod i fortid og nutid | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = Aktietrykkeriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948091 | side =35 }}</ref>

I middelalderen skal Mosvik ha vært et [[skipreide]] innenfor ''Skøynafylket'' sammen med Ytterøy og fire skipreider i [[Skogn]], dette ifølge [[Aslak Bolts jordebok]].<ref name="OS">Olav Skevik. ''Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600''. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN 82-91316-28-7</ref> Mosvik var en av de bygdene i Inn-Trøndelag som senest ble reetablert etter [[Svartedauen]]; mens det fantes 49 navnegårder ca. 1340, var bare 16 i drift ca. 1520.<ref>Tallene omfatter både «gamle Mosvik» og Framverran</ref> Andel ødegårder omkring 1520 var 67 %, mens bygder som Inderøy (28 % ødegårder) og Verdal (32 % ødegårder) raskere ble reetablert.<ref name="OS"/>

Mosviks eldste kirke skal ha stått i grenda Markabygda nær [[Meltingvatnet]] på grensen mellom Mosvik, Leksvik og Verran. Det var en [[stavkirke]] av ukjent alder som ble revet på 1500-tallet, hvoretter materialene fra denne ble brukt til kirkene i Mosvik og Ytterøy.<ref name="GS">[[Gerhard Schøning]] ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven''. 1778. ({{bibsys-oria|pid=10081025x|tekst=ebok}}). Gjenutgitt 1910 og 1979. Om Mosvik: Bd 1; s 232-236. ISBN 82-519-0346-7</ref><ref name="SAS">Stein Arne Sæther (red.) ''Fosen, natur, kultur og mennesker''. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3</ref><ref>Spor etter kirkegården i Markabygda skal ha vært synlig i 1835, ifølge [[Oluf Rygh]]. ''[[Norske Gaardnavne|Gaardnavne i Nordre Trondhjems Amt]]''. 1903, som siterer [[Jens Edvard Kraft|Krafts]] ''Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge''; bd VI, s 96</ref> Mosviks neste kirke, som ble bygget ved Vinje bruk på 1500-tallet<ref>«Kirkens kor og lidt av skibet var ifølge besigtigelsen af 1664 opført 1652, medens den øvrige del var en gammel stavbygning, tækket med spaan og omgivet paa begge sider med svalgang». ''Årsberetning for [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring]]'' 1886; side 152.</ref>, ble revet i forbindelse med at den nye ble bygget i 1884. Den ble beskrevet av [[Gerhard Schøning]] i 1774: «''Kirken, som staar paa Gaarden Vingan, er en vel ei stor, men smuk Træe-Bygning, anseelig høi, og opført som en af de gamle Stav-Kirker.''»<ref name="GS"/> Det er bevart flere elementer av kirkeinventar fra middelalderen: {{ikkerød|Mosvikkrusifikset}} fra ca. 1225–50, en treskulptur av Maria med barnet fra samme periode og en skulptur av [[Erkeengelen Mikael|St Mikael]] med dragen fra før 1350. Alle disse tre eies av [[Vitenskapsmuseet]] i Trondheim, men kopier finnes i Mosvik kirke.<ref>[http://www.inderoy-prestegjeld.no/mosvik_menighet/mosvik_kirke_interior.htm inderoy-prestegjeld.no Interiørbilder fra Mosvik kirke] {{Wayback|url=http://www.inderoy-prestegjeld.no/mosvik_menighet/mosvik_kirke_interior.htm |date=20120324225234 }}</ref>