Redigerer Modergudinne (avsnitt)

=== Anatolia - Çatalhöyük ===
[[Fil:Female Statuette Halaf Culture 6000-5100 BCE.jpg|thumb|En figur fra [[Samarra]] som ofte blir tolket som avbildning av modergudinne, ca. 6000 f.Kr. ([[Louvre|Louvre Museum]])]]
I [[Anatolia]], dagens [[Tyrkia]], var den neolittiske bosetningen i [[Çatalhöyük]] fra tiden rundt 7500 f.Kr. og framover den første man antar man har fått bevis for en dyrkelse av en modergudinne. Et påfallende trekk ved denne kulturen er dens kvinnelige statuetter og småfigurer. [[James Mellaart]], den første som gjorde utgravninger i Çatalhöyük, argumenterte for at disse figurene, velformet og grundig gjort, skåret og skulpturert i [[marmor]], blå og brun [[kalkstein]], [[skifer]], [[kalsitt]], [[alabast]] og [[leire]], representerte en kvinnelig guddom av type store gudinne. Skjønt en mannlig guddom eksisterte også, «... statuer av kvinnelige guddommer var i overlegent antall de mannlige guddommene, som dessuten ikke synes å være representert i det hele tatt etter Nivå VI»<ref>Mellaart, James (1967): ''Catal Huyuk: A Neolithic Town in Anatolia''. McGraw-Hill. ss. 181.</ref> Til dags dato har 18 nivåer blitt identifisert. Disse forseggjorte statuetter har blitt funnet hovedsakelig i områder som Mellaart antar var helligdommer. En imidlertid, en majestetisk gudinne som sitter på en trone flankert av to løvinner, har blitt funnet i en kornbinge, noe som Mellaart antar må bety at det var gjort bevisst for sikre høstingen eller beskyte matlageret.<ref>Mellaart (1967), 180.</ref>

Mens Mellaart gravde ut bortimot to hundre bygninger i fire sesonger har den nåværende utgravningslederen, [[Ian Hodder]], tilbrakt en hel sesong med utgravningen av en bygning alene.<ref>Balter, Michael (2005): ''The Goddess and the Bull''. New York: Free Press. ss. 127. ISBN 0-7432-4360-9.</ref> Hans arkeologiske gruppe begynte i [[2004]] og [[2005]] å tro at de mønstre som Mellaart hadde foreslått ikke var riktige. De fant en tilsvarende figur, men det store antallet skulpturer synes ikke å imitere den modergudinnestilen som Mellaart hadde foreslått. Istedenfor en modergudinnekultur har Hodder pekt på utgravningsområdet har gitt få indikasjoner på hverken et matriarkat eller patriarkat.

:«Det er fulle bryster som hendene hviler på, og mavene er omfangsrike i den sentrale delen... Når man snur statuetten rundt merker man seg at armene er svært tynne, og på baksiden av figuren kan man se en avbildningen av enten et skjelett eller beinene av en meget tynn og utarmet menneske. Ribbeina og ryggvirvlene er klare, det samme er skulderbladene og bekken... Dette er et unikt stykke som kan få oss til å endre vårt syn på Catalhoyuksamfunnets karakter og billedspråk.»<ref>Hodder, Ian (2005): [http://www.catalhoyuk.com/archive_reports/2005/ar05_01.html «New finds and new interpretations at Çatalhöyük»] {{Wayback|url=http://www.catalhoyuk.com/archive_reports/2005/ar05_01.html |date=20090926041233 }}. ''Çatalhöyük 2005 Archive Report''. Catalhoyuk Research Project, Institute of Archaeology.</ref>

[[Fil:Ankara Muzeum B19-36.jpg|thumb|En antatt modergudinne flankert av to løvinner, 6000-5500 f.Kr. i Çatalhöyük, Tyrkia.]]
I en artikkel i en tyrkisk dagsavis avviste Hodder at Çatalhöyük var [[Matriarkat|matriarkalsk]] samfunn og er sitert «Når vi ser på hva de spiste og drakk og deres sosiale status, kan vis se at menn og kvinner hadde samme sosiale status. Det var en maktbalanse. Et annet eksempel er de hodeskaller som er funnet. Om en sosiale status var av stor betydning i Çatalhöyük ble kroppen og hodet skilt etter døden. Det antallet av kvinnelige og mannlige hodeskaller som er funnet under utgravningene er bortimot likt fordelt.»<ref>Hodder, Ian (17. januar 2008): [http://www.turkishdailynews.com.tr/article.php?enewsid=93856 «A Journey to 9000 years ago»] {{Wayback|url=http://www.turkishdailynews.com.tr/article.php?enewsid=93856 |date=20080523122956 }}</ref>

I en rapport fra september 2009 om oppdagelsen av rundt 2000 statuetter er Hodder sitert på å ha uttalt: «Çatalhöyük ble utgravd på 1960-tallet på metodisk vis, men uten å benytte en fulle utstrekning av naturvitenskapelige teknikker som er tilgjengelig for oss i dag. Sir James Mellaart som utgravde stedet på 1960-tallet kom opp med alle slags ideer om måten stedet var organisert på og hvordan de levde og videre,» sa han. «Vi har nå begynt arbeidet her siden midten av 1990-tallet og kom fram til svært annerledes tanker om stedet. Et av de mest opplagte eksemplene av dette er at Çatalhöyük er kanskje mest kjent for ideen om modergudinnen, men vårt arbeid har mer nylig tendert til å vise at det faktisk er svært få bevis på en modergudinne og svært få bevis på en form for kvinnebasert matriarkat. Det er bare en av mange myter som moderne vitenskapelig arbeid har underminert.»<ref>O'Brien, Jeremy: [https://web.archive.org/web/20111113131748/http://www.irishtimes.com/newspaper/ireland/2009/0910/1224254196976.html «New techniques undermine 'mother goddess' role in the community»], ''Irish Times'', 20. september 2009</ref>

En annen arkeolog, Lynn Meskell, har forklart at mens de opprinnelige utgravningene funnet kun 200 figurer har nyere utgravninger avdekket 2000 små statuetter. Av disse er de fleste av dyr, og mindre enn fem prosent er av kvinner.<ref>O'Brien, Jeremy, ''Irish Times'', 20. september 2009</ref>