Redigerer Milet (avsnitt)

=== Luvisk og gresk periode ===
Miletos er første gang nevnt i de hettittiske annalene til kong [[Mursili II]] som ''«Millawanda»''. En gang rundt 1320 f.Kr. støttet Millawanda opprøret til Uhha-Ziti fra [[Arzawa]]. Mursili II beordret sine hærførere Mala-Ziti og Gulla om å herje Millawanda, og disse fulgte opp med å brenne ned byen eller deler av den. Brennskader i det arkeologiske laget [[Helladisk|LHIIIA]] på stedet har blitt knyttet til dette angrepet.<ref>Mee, Christopher: [http://www2.ulg.ac.be/archgrec/IMG/aegeum/aegaeum18(pdf)/18%20Mee.pdf ''Anatolia and the Aegean in the Late Bronze Age''] {{Wayback|url=http://www2.ulg.ac.be/archgrec/IMG/aegeum/aegaeum18%28pdf%29/18%20Mee.pdf |date=20151224051516 }} (PDF), s. 142</ref> I tillegg ble byen befestet i henhold til en hettittisk plan.<ref>Mee, Christopher: ''Anatolia and the Aegean'', s. 139</ref>

Millawanda er deretter nevnt i [[Tawagalawa-brevet]], delvis i en rekke som omfatter [[Manapa-Tarhunta-brevet]] og [[Milawata-brevet]], alle som er mindre enn pålitelig datert i tiden rundt 1250 f.Kr. Det førstnevnte brevet nevner at Milawata (Millawanda) hadde en guvernør, Atpa, som var underlagt herredømmet til Ahhiyawa (en voksende stat som antagelig kan identifiseres med [[helladisk]] [[Mykensk kultur|Mykene]] på det greske fastlandet); og at byen Atriya var underlagt myndigheten til Milawata. Manapa-Tarhunta-brevet nevner også Atpa. Til sammen forteller de to brevene at eventyreren Piyama-Radu hadde ydmyket Manapa-Tarhunta overfor Atpa (i tillegg til andre dårlige handlinger); en hettittisk konge har deretter jaget Piyama-Radu til Millawanda og, i Tawagalawa-bevet, krevd denne utlevert.

Milawata-brevet nevner en fellesekspedisjon av den hettittiske konge og en [[luvisk]] vasall (antagelig Kupanta-Kurunta av Mira) mot Milawata og merker seg at Milawata (og Atriya) var nå underlagt hettittisk kontroll.

[[Homer]] nevner at under [[Trojakrigen]] var Miletos en [[Karia|karisk]] by.<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', sang II</ref> I det siste stadiet av helladisk tid regnet festningen i [[bronsealderen]]s [[Pylos]] blant sine kvinnelige slaver en ''mi-ra-ti-ja'', [[Mykensk språk|mykensk gresk]] for «kvinne fra Miletos», skrevet på [[linear B]]-skrift.<ref>[http://www.palaeolexicon.com/default.aspx?static=12&wid=329 ''Palaeolexicon''], Word study tool of ancient languages</ref>

Under [[bronsealderens sammenbrudd]] ble Miletos brent ned igjen, denne gangen antagelig av [[havfolkene]].