Redigerer Mihail Sebastian (avsnitt)

=== I Romania ===
[[Fil:Aleea_Clasicilor_Eliade.jpg|miniatyr|Minnesmerke for Mircea Eliade på den såkalte «klassikeraléen»  Chișinău (Moldova), innviet i 1997]]
Utgivelsen av dagboken utløste i Romania en bred diskusjon om landets omgang med dens antisemittiske og fascistiske fortid, og førte til en splittelse mellom rumenske intellektuelle. Etter at det kommunistiske diktaturet tok slutt i 1989 hadde de lett etter tilknytningspunkter og forbilder for en liberal, humanistisk tradisjon i Romanias åndsliv i de «gyldne» 1930-årene. Gabriel Liiceanu, for eksempel, mener at skriftene til Eliade, Cioran og Noica når toppen av rumensk raffinement og [[kreativitet]], de representerer derved ikke bare rumensk kultur i mellomkrigstiden, men også kulturnasjonen Romania som helhet.<ref>Gabriel Liiceanu: ''Preface''.</ref>

1992 avslørte den rumenske eksilforfatteren [[Norman Manea]] i artikler i det amerikanske tidsskriftet ''[[The New Republic]]'' Eliades medlemskap i Jerngarden, og ga initiativet til en debatt, som også fant sted i utlandet, angående Eliades fortid som fascist,<ref>Irina Livezeanu: ''Romania's Cultural Wars'', S. 17.</ref> som flammet opp takket være «avsløringene» i Sebastians dagbok. Mange rumenske intellektuelle, blant dem [[Nicolae Manolescu]], en ledende litteraturkritiker, innrømmet at lektyren fikk deres forståelse av landets historie til å vakle. Journalisten Vasile Popovici skrev at dagboken «hadde forvandlet» ham.<ref>Irina Livezeanu: ''Romania's Cultural Wars'', S. 8-9.</ref> Under debattens gang utviklet det seg to «leirer»: Sammen med Manea og Popovici krevde historikere og litterater så som Vladimir Tismăneanu, Leon Volovici og Radu Ioanid en skånselløs nyvurdering av rumensk historie; den andre leiren prøvde å unnskylde Eliades og de andres feilsteg enten ved å henvise til epoken eller ved å prøve å skille deres innsats på filosofifeltet fra politikken; til disse apologetene tilhørte for eksempel Gabriel Liiceanu, [[Dorin Tudoran]], [[Monica Lovinescu]], [[Alex Ștefănescu]] og [[Constantin Țoiu]].<ref>Irina Livezeanu: ''Romania's Cultural Wars'', S. 7.</ref>