Redigerer Miguel de Cervantes (avsnitt)

== Litterær karriere og arv ==
I begynnelsen tilhørte Cervantes forfatterproletariatet. Han greide ikke å leve av å skrive drama. Cervantes hevdet selv å ha skrevet over 20 skuespill, for eksempel ''El trato de Argel'', basert på hans erfaringer i fangenskap. Slike drama var ekstremt kortvarige, og selv [[Lope de Vega]], datidens mest kjente dramatiker, kunne ikke leve på inntektene av drama alene.<ref name="McCrory_112"> McCrory (2006), s. 112.</ref> I 1585 publiserte Cervantes hyrderomanen ''La Galatea,'' en konvensjonell [[Hyrdediktning|pastoralromantikk]] som fikk lite oppmerksomhet i samtiden; til tross for at han lovet å skrive en oppfølger, gjorde han det aldri.<ref>McCrory (2006), s. 110–111.</ref> Han likte å skrive vers, særlig [[sonett]]er, men de ble aldri særlig bemerkelsesverdige.<ref name="Breitholtz_255"/>

[[Fil:Don Quijote Illustration by Gustave Dore VII.jpg|thumb|Vindmøllescenen fra ''Don Quijote'', av [[Gustave Doré]]]]
[[Fil:Don Quijote illustrated by Gustav Dore V.jpg|thumb|En illustrasjon fra ''Don Quijote'', av [[Gustave Doré|Doré]]]]
[[Fil:Don Quijote and Sancho Panza.jpg|thumb|upright=1|''Don Quijote de la Mancha og Sancho Panza'', 1863, av Gustave Doré]]
Som reisende skatteinnkrever fra 1587 og i ti år lærte han Andalusias landsbygd å kjenne med dens «støvete veier, fattige bondegårder, usle vertshus, vagabonder og embetsmenn, skjøger og prester».<ref name="Breitholtz_255"/> Selv om han manglet høyere utdannelse, hadde han likevel levd et liv i bitre erfaringer da han i gjeldsfengsel begynte å skrive en parodi på datidens populære lesning, de gammeldagse ridderromanene, det som til sist ble ''Don Quijote''.<ref name="Breitholtz_255"/>

Bortsett fra de nevnte tekstene, ved 1605 hadde ikke Cervantes utgitt noe på 20 år. I ''Don Quijote'', publisert i januar 1605, utfordret han en form for litteratur som hadde vært en favoritt i mer enn et århundre, og sa eksplisitt at hensikten hans var å undergrave «forfengelige og tomme» [[Høvisk litteratur|ridderromanser]].<ref>Close (2008), s. 39.</ref> Hans framstilling av det virkelige livet og bruk av dagligtale i en litterær kontekst ble ansett som nyskapende, og viste seg umiddelbart å bli populært. Med suksessen fra ''Don Quijote'' oppnådde Cervantes til slutt en grad av økonomisk trygghet, mens populariteten førte til krav om en oppfølger. I forordet til hans verk fra 1613, ''Novelas ejemplares'' («Oppdragende romaner»), dedikert til hans patron, greven av Lemos, lovet Cervantes å skrive en oppfølger, men planen ble forstyrret av en uautorisert versjon publisert i 1614, utgitt under navnet Alonso Fernández de Avellaneda. Det er mulig denne forsinkelsen var bevisst, for å sikre støtte fra hans forlegger og leserpublikum; Cervantes skrev til slutt den andre delen av Don Quijote i 1615.<ref> McCrory (2006), s. 234–235.</ref>

''Don Quijote'' handlet om en middelaldrende fattig lavadelsmann på landsbygda ved navn Alonso Quijano som hadde forlest seg på de lødige ridderromanene. Han utstyrte seg med en komisk rustning og gebrekkelig sverd for å dra ut i verden på sitt elendige øk Rosinante for å utføre sin oppgave om å beskytte de svake mot urett.<ref name="Breitholtz_255"/> Han innbiller seg den karrige landsbygda er en del av hans heroiske fantasi og gir seg selv det høviske riddernavnet Don Quijote. Som reisende ridder kjemper han mot fiendtlige riddere, sarasenere og for å komme jomfruer og prinsesser til unnsetning. Etter den første reisen forsøkte to av hans venner å hjelpe ham ut av galskapen ved å brenne alle hans ridderromaner.<ref name="Haarberg_220-221">Haarberg (2007), s. 220-221</ref> For hver bok som kastes på bokbålet ga de en liten karakteristikk av den, noe som antagelig var et uttrykk for Cervantes’ egen bedømmelse.<ref name="Breitholtz_255"/> En av de bøkene som de brenner er ''La Galatea'' og forfatteren er Miguel de Cervantes: 

{{sitat|''I mange år har denne Cervantes vært min særdeles gode venn, sier sognepresten, og jeg vet at han er mer fortrolig med motgang enn med vers. I hans bok finnes det gode idéer; han begynner på litt av hvert, men fullfører ingenting. Vi må avvente den andre delen som han stiller i utsikt. Kanskje blir den så mye bedre  at boken blir verd all den overbærenhet man ikke kan vise den nå''.<ref>Beyer, s. 206-207.</ref>}}

Don Quijote ble deretter sendt ut på nye eventyr, men nå i selskap med en «våpendrager», den runde, omgjengelige og enkle bonden Sancho Panza. Disse er sine motsetninger; ridderens høytflyvende, virkelighetsfjerne idealisme mot våpendragerens sunne fornuft sittende på sitt esel med tanker om neste måltid.<ref name="Breitholtz_256">Breitholtz (1979), s. 256</ref> Panza redder sin herre fra nye sammenbrudd i en rekke halsbrekkende episoder, men de påvirkes også av hverandres tanker og omsorg.

Verket er mangfoldig, på den ene siden en parodi på ridderromanene og pastoralromanenes livsfjerne univers, og på den annen side preget av mange biepisodene som har [[novelle]]ns preg og [[sjanger]]trekk, og har således rike innganger «til de deler av den europeiske fortellerkunsten som ligger utenfor parodienes verden.»<ref name="Haarberg_221-222">Haarberg (2007), s. 221-222</ref> Dessuten har romanen flere innslag av metalitterære trekk som er selvreflekterende.<ref name="Haarberg_221-222"/> I tillegg til de to hovedfigurene beskrives en rekke fargerike mennesker i sine miljøer, og gir således et overblikk over det lutfattige Spania på Cervantes’ tid. Han var ikke den første som benyttet seg av realismens virkemidler, men ser på omverden med befriende humor og gir komiske trekk til hovedfigurene. Svakheten er den usammenhengende komposisjonen med innlagte småfortellinger eller noveller som ikke vedkommer hovedhandlingen, men som er arven fra den pikareske romanen.<ref name="Breitholtz_256"/>

De to delene av ''Don Quijote'' er forskjellige i fokus, men like i sin klarhet i prosa og sin realisme. Den første var mer komisk, og hadde større populær appell.<ref> Mitsuo & Cullen (2006), s. 148–152.</ref> Den andre delen anses ofte som mer sofistikert og kompleks, med en større dybde av karakterisering og filosofisk innsikt.<ref>Putnam (1976), s. 14.</ref>

I tillegg til ''Don Quijote'' produserte han en rekke andre verker mellom 1613 og sin død i 1616. Det omfatter en samling historier med tittelen ''Novelas ejemplares'' («Oppdragende romaner»), som ikke er romaner, men tolv noveller, preget av den italienske realistiske novellesjangeren.<ref name="Breitholtz_256"/> Størst betydning i litteraturhistorien fikk fortellingen «Sigøynersken» som [[Carl Maria von Weber]] bygget sin [[opera]] ''Preciosa'' i 1820.<ref name="Breitholtz_256"/> Denne sigøynerkvinnen dukker opp igjen som  Esmeralda i [[Victor Hugo]]s ''Ringeren i Notre Dame'' i 1831. 

Videre fulgte ''Viaje del Parnaso'' («Reise til Parnassos»), ''Ocho comedias y ocho entremeses'' («Åtte skuespill og åtte mellomspill»). ''Los trabajos de Persiles y Sigismunda'' («Strabasene til Persiles og Sigismunda»), en langtrukken fortelling som utspiller seg på reiser gjennom hele Europa.<ref name="Breitholtz_257">Breitholtz (1979), s. 257</ref> Disse ble utgitt posthumt i 1616.

Cervantes’ ''Don Quijote'' spredte seg utenfor Spanias grenser, og ble eksempelvis oversatt til dansk i 1755 av [[Charlotta Dorothea Biehl]], og første svenske utgave kom i 1818-1819, oversatt av [[Magnus Stjernstolpe]]. Den ble gjenoppdaget av engelske forfattere på midten av 1700-tallet. Den litterære redaktøren John Bowle hevdet at Cervantes var like viktig som noen av de greske og romerske forfatterne på den tiden, og publiserte en kommentert utgave i 1781, selv om denne utgaven ikke var en suksess.<ref> Truman (2003), s. 9–31.</ref> ''Don Quijote'' ble imidlertid oversatt til alle større språk, i 700 utgaver. Den meksikanske forfatteren Carlos Fuentes antydet at Cervantes og hans samtidige [[William Shakespeare]] utgjør en del av en narrativ tradisjon som omfatter særlig [[Homer]], [[Dante Alighieri|Dante]], [[Daniel Defoe]], [[Charles Dickens]], [[Honoré de Balzac]] og [[James Joyce]].<ref>Fuentes (1988), s. 69–70.</ref>

[[Sigmund Freud]] hevdet at han lærte seg spansk for å lese Cervantes i originalen; han beundret spesielt novellen ''El coloquio de los perros'' («Samtale med hunder»), der to hunder, Cipión og Berganza, deler sine historier; mens den ene snakker, lytter den andre, av og til kommer med kommentarer. Fra 1871 til 1881 skrev Freud og hans nære venn Eduard Silberstein brev til hverandre ved å bruke pennenavnene Cipión og Berganza.<ref>Riley (1994), s. 13–14.</ref>

[[Harold Bloom]] argumenterte i ''Vestens litterære kanon'' (1994, norsk utgave 1996) at Cervantes er den eneste i Vestens litteratur som er på samme nivå som Dante Alighieri og William Shakespeare, dette til tross for at han manglet talent for poesi og drama, og at ''Don Quijote'' var den eneste begavelsen han hadde. Han slår fast at Cervantes er romanens [[Michel de Montaigne]], og at Montaigne, Shakespeare og Cervantes er de fremste visdomsforfatterne fra Europa – men at Shakespeare og Cervantes står øverst på pidestallen.<ref>Bloom, Harold. (1995): ''The Western canon : the books and school of the ages'', Riverhead Books. ISBN 978-1-57322-514-4, s. 119.</ref> Bloom mente også at Cervantes’ to figurer Don Quixote og Sancho Panza er de to største litterære skikkelsene i hele den vestlige kanon.<ref>Bloom (1995), s. 136.</ref>

I 1905 ble trehundreårsdagen for utgivelsen av ''Don Quijote'' markert med feiringer i Spania;<ref>Leerssen, J.; Rigney, A. (2014): [https://books.google.com/books?id=IElvBAAAQBAJ&pg=PT207 ''Commemorating Writers in Nineteenth-Century Europe: Nation-Building and Centenary Fever'']. Springer. ISBN 978-1-137-41214-0; s. 207.</ref> Ved 400-årsjubileet for hans død i 2016 ble produksjonen av ''Cervantina'' åpnet, en feiring av hans skuespill av teaterselskapet Compañía Nacional de Teatro Clásico i Madrid.<ref>[http://www.centroculturalmva.es/6871/com1_fb-0/com1_md3_cd-13713/cervantina-compania-nacional-teatro-clasico-lala «Cervantina de Compañía Nacional de Teatro Clásico y Ron Lalá»], ''Centro culturalmva'' 19. april 2020.</ref> ''Mannen fra La Mancha'', en amerikansk [[musikal]] fra 1965, var løst basert på livet til Cervantes.<ref> [https://web.archive.org/web/20160303231939/http://users.ipfw.edu/jehle/cervante/csa/artics99/wasserma.htm «Don Quixote as Theatre»], ''Cervantes, journal of the Cervantes Society of America'', '''19'''(1), 1999, s. 125-130. Arkivert fra [http://users.ipfw.edu/jehle/cervante/csa/artics99/wasserma.htm originalen] 3. mars 2016</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160303211807/http://users.ipfw.edu/jehle/cervante/csa/articf01/diary.pdf «A Diary for I, Don Quixote»] (PDF), ''Cervantes, journal of the Cervantes Society of America'', '''21'''(2), s. 117-123. Arkivert fra [http://users.ipfw.edu/jehle/cervante/csa/artics99/wasserma.htm originalen] {{Wayback|url=http://users.ipfw.edu/jehle/cervante/csa/artics99/wasserma.htm |date=20160303231939 }} 3. mars 2016</ref> [http://www.cervantesvirtual.com/ Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes] (BVMC), er verdens største [[Digitalt bibliotek|digitale arkiv]] med spanskspråklige historiske og litterære verk om forfatteren.