Redigerer
Middelalderens mat og drikke
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Frukt og grønnsaker== [[Fil:Tacuinum_Sanitatis-cabbage_harvest.jpg|thumb|right|Innhøsting av [[kål]];''[[Tacuinum Sanitatis]]'', 1400-tallet.]] Selv om de fleste måltider for det meste besto av kornprodukter, var grønnsaker som [[kål]], [[beter]], [[kepaløk|løk]], [[hvitløk]], [[vanlig nepe|neper]] og [[gulrot|gulrøtter]] vanlige blant de lavere samfunnssjiktene. Middelalderens kokebøker, som først og fremst var tiltenkt dem som hadde råd til den typen luksus, hadde relativt få oppskrifter som inneholdt grønnsaker og så godt som alle hadde tilbehør i form av kjøttretter eller [[suppe]]. Gulrøtter fantes i to ulike varianter i middelalderen. En lekrere rød-lilla sort og en lavere ansett grønn-gul. Den oransje gulroten som er vanligst idag ble avlet fram i Nederland først på 1600-tallet. Diverse [[Belgfrukt|belgvekster]] såsom [[kikert]]er, [[Bønnevikke|åkerbønne]]r og [[erteslekta|erter]] var vanlige og viktige [[protein]]kilder. Med unntak av erter ble samtlige ansett av den datidige medisinvitenskapen å være unyttige, i en viss grad på grunn av at de forårsaket gassdannelse. Hvor viktige grønnsaker kunne være for vanlig folk framgår tydelig av kilder. I deler av Tyskland på 1500-tallet spiste bønder [[surkål]] tre til fire ganger om dagen. Frukt var vanlig og kunne serveres fersk, tørket eller konservert og var en populær ingrediens i en rekke ulike matretter. Legevitenskapen frarådet rå frukt ettersom man anså at deres [[humoralpatologi|humorale]] egenskaper var for kalde og fuktige og at de helst skulle tilberedes på en eller annen måte først. Ettersom både honning og sukker var dyrt var det vanlig å bruke frukter til å søte mat. De vanligste fruktene i sør var [[sitron]]er, [[cedrat|sukatsitroner]], [[appelsin|bitterappelsiner]] (den søte varianten ble populær først flere hundre år senere), [[granateple]]r, [[kvede]], og, naturligvis, [[druer]]. Nordpå var [[eple]]r, [[pære]]r, [[plomme]]r, [[kirsebær]] og [[jordbær]] vanligere. [[Ekte fiken|Fiken]] og [[daddelpalme|dadler]] ble spist i hele Europa, men forble forholdsvis dyre importvarer i nord. Vanlige og i dag grunnleggende ingredienser i moderne europeisk matlagning som [[potet]], [[bønne]]r, [[kakao]], [[vanilje]], [[tomat]], [[chilipepper]] og [[mais]] kom ikke til Europa før etter oppdagelsen av Amerika, og det tok lang tid for mange av de nye vekstene å bli allment aksepterte.<ref name="A_ch_1">Adamson 1: ''Foodstuffs''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon