Redigerer Mesolitikum (avsnitt)

== Nord-Europa ==
En av de viktigste og mest kjente mesolittiske steder i Europa ligger under 3 meter med vann mellom [[Jylland]] og øya [[Fyn]] i [[Danmark]], nærmere bestemt [[Tybrind Vig]]. Ettersom Danmark ligger på en geologisk linje som heller, stiger den nordøstlige delen av landet mens den sørvestlige delen synker. Smeltingen av isen etter istiden har gjort at enkelte deler av Danmark har høyere vannstand nå enn i fortiden. Mesolittiske steder i sørvest har således havnet under vann. Stedet ble oppdaget av dykkere i 1972 og utforskning fra 1978.<ref name="Bonsall">Bonsall, Clive (2007): [http://www.academia.edu/297660/Late_Mesolithic_coastal_fishing_practices_the_evidence_from_Tybrind_Vig_Denmark_2007_ «Late Mesolithic coastal fishing practices: the evidence from Tybrind Vig, Denmark»], ''Academia.edu''</ref> Til tross for vanskeligheter med utgravninger under vann, er stedet rikt. Det er bemerkelsesverdig både grunnet mengden av funn og at ved at det er godt bevart grunnet forholdene som ligger oksygenfrie segmenter som har bevart selv organisk materiale.<ref>Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome'', Oxford University Press, s. 109</ref><ref name="torben_malm">Malm, Torben: [https://www.abc.se/~pa/publ/tybrind.htm «Excavating submerged Stone Age sites in Denmark – the Tybrind Vig example»] {{Wayback|url=https://www.abc.se/~pa/publ/tybrind.htm |date=20161208062731 }}</ref>

Det var en bosetning som ble jevnlig benyttet mellom 5 500 og 4 000 f.Kr., og tilhørende [[ertebøllekulturen]]. Klimaet i Atlanterhavet var varmere og mer fuktig enn i dag, og Europa var dekket av skoger. Kysten av Østersjøen var ofte oversvømmet til et nivå som var fem til seks meter høyere enn nå. Ertebøllebefolkningene bosatte seg i nærheten av strendene, på øyer, langs elver og elveutløp hvor de var fri fra tett skog. Hovedernæringen besto av utnyttelse av skalldyr og fisk, men i henhold til kaloriinntak var jakt på [[elg]], [[rådyr]], [[villsvin]] og [[urokse]] (europeisk bison) mer viktig. Med unntak av domestisering av [[hund]]er og bruk av keramikk, hadde ertebøllesamfunnet ikke tilpasset seg  en neolittisk levesett.<ref>[http://www.aggsbach.de/2010/09/the-ertebølle-lifestyle/ «The Ertebølle lifestyle»] {{Wayback|url=http://www.aggsbach.de/2010/09/the-erteb%C3%B8lle-lifestyle/ |date=20161225080437 }}, ''Aggsbach's Paleolithic Blog'', 7. september 2010</ref>

I sin tid hadde Tybrind Vig-bosetningen ligget nær kysten, men i dag ligger den rundt 250 meter unna.<ref name="Bonsall"/>  Det meste som er funnet er bevisst kastet eller tapt i vannet i årenes løp, og det meste har vært utstyr knyttet til matsanking.<ref name="torben_malm"/> Det er utstyr for jakt og fiske, reise og transport, levninger av byttedyr, planter for dets næringsverdi og råmaterialer. En komplett bue gjort av [[alm]], 3&nbsp;cm i diameter ved dets midtpunkt, 1,66 meter lang, noe som er gjennomsnitthøyden på en mesolittisk mann. Det var også mengder av pilspisser, steinflak fra [[flint]], to økser, og en del redskaper for å skrape og kutte.<ref name="Price_110">Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome'', Oxford University Press, s. 110</ref>

[[Keramikk]] ble framstilt i Nord-Europa i løpet av sen mesolittisk tid. Keramikk er normalt antatt å være en neolittisk teknologi, karakteristisk for landsbylivet. Selv om innbyggerne ved Tybrind Vig var jegere og samlere framstilte de mengder av keramiske krukker og kar i ulike størrelser for koking og lagring. Det er antatt kunsten å framstille keramisk steingods kom østfra, med opprinnelse i [[Kina]] og [[Mongolia]]. I tillegg framstilte disse tidlige danskene små ovale skåler som fungerte som lamper ved å brenne fett eller olje i en veke.<ref name="Price_110"/> Det har også blitt avdekket mange organiske funn, som normalt brytes raskt ned og forsvinner. På steinalderboplassen er det avdekket gamle tekstiler, trolig laget av linde- eller pilebast, tregjenstander og flettede kurver.<ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2613&Category.ID=1367 «Organisk materiale fra fortiden – det store mysteriet»] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2613&Category.ID=1367 |date=20160303190546 }}, Terra Buskerud, ''Historieboka.no''</ref>

Bosetningen drev på med aktivt fiske, blant annet etter [[torsk]], [[flyndre]], [[sandflyndre]], [[rødspette]], [[pigghai]] og [[trepigget stingsild]] som det mest vanlige.<ref name="Bonsall"/> Analyse av karbonisotoper av både menneskebein og av matlevninger fra stedet dokumenterer en overvekt av maritime arter i dietten.<ref>[http://www.aggsbach.de/2013/10/tybrind-vig-more-than-stone-tools/ «Tybrind Vig: More than Stone Tools»] {{Wayback|url=http://www.aggsbach.de/2013/10/tybrind-vig-more-than-stone-tools/ |date=20161224232954 }}, ''Aggsbach's Paleolithic Blog'', 29.oktober 2013</ref> De benytte ulike, avanserte former for fisketeiner og havteiner som settes på bunnen. To typer har blitt identifisert ved Tybrind Vig; den første en rund, innsnevret teine, og den andre en innsnevret felle med delvis sirkelrund åpning, gjort av tre. Selv om det ikke er påvist fiskegarn, er det avdekket flere tekstilfragmenter med en teknikk som antyder at fiskegarn faktisk ble framstilt. Fiskegarn av plantefiber har blitt påvist ved flere steder rundt Østersjøen fra sen mesolittisk tid.<ref name="Bonsall"/> Det ble også fisket ved hjelp av fiskespyd for å spidde fisken, noe som antydet ved flere hundre gjenstander av tre, og det synes som det var to varianter, en kort utgave og en lengre. Det har i tillegg blitt funnet rundt ti fiskekroker. De er opptil tre cm lange, formet som en U og framstilt av horn fra [[kronhjort]]. Snøre ble framstilt av plantefibre.<ref name="Bonsall"/>

Tybrind Vig er unik ved et antall paddelårer som er funnet. Rundt ti stykker er avdekket, gjort av ask, med stort hjerteformet blad. I tillegg har fire av dem dekorasjoner. De dekorerte hadde lange skaft og svært tynne åreblader på rundt 30&nbsp;cm i diameter. De kan ha vært statussymboler og dekorasjonene markerte eierskap.<ref name="Bonsall"/> Tre [[stokkebåt]]er har blitt funnet, en komplett og to delvise eksempler. Det er en form for [[båt]] som lages ved å hule ut en trestamme. Den komplette var framstilt fra en lind, 9,5 meter lang og fordypningen var på 50–65&nbsp;cm bred og rundt 30&nbsp;cm dyp.<ref>Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome'', Oxford University Press, s. 111</ref>