Redigerer Mekong (avsnitt)

==Historie==
Mekong er ingen lett elv å navigere, og det er grunnen til at den i lange strekk har vært mer skillende enn forenende for de folk som har bebodd dens bredder. De tidligst belagte bosetninger dateres til [[2100 f.Kr.]], med [[Ban Chiang]] som et utmerket eksempel på områdets tidlige steinalderkultur. Den tidligste belagte sivilisasjon var [[india]]-khmerske [[Funan (kongedømme)|Funan]]kulturen fra [[100-tallet|det første århundre]], i Mekongdeltaet. Utgravninger ved [[Oc Eo]], nær det moderne [[An Giang]], har funnet mynter fra så langt unna som [[Romerriket]]. Det ble fulgt av  [[khmer]]-staten [[Chenla]] fra omtrent [[500-tallet]]. [[Khmerriket]] med tyngdepunkt i [[Angkor]] var den siste indifiserte stat i regionen. Fra tiden rundt Khmerrikets fall ble Mekong frontlinjen mellom de fremvoksende stater i [[Thailand|Siam]] og [[Tonkin]] (Nord-Vietnam), med Laos og datidens Kambodsja (som da strakk seg helt ned til elveutløpet) som ble dratt enn den ene, enn den annen, retning mellom dem.

Den første europeer som nådde Mekong var [[Portugal|portugiseren]] [[Antonio de Faria]] i 1540; et europeisk kart fra 1563 viser elveløpet, selv om det blir gjettverk hvor lenger nord for deltaet man kommer. Den europeiske interesse var sporadisk: [[Spania|Spanjoler]] og portugisere sendte noen misjonsekspedisjoner og handelsekspedisjoner, [[Nederland|hollenderen]] [[Gerrit van Wuysthoff]] ledet en ekspedisjon innover så langt som til [[Vientiane]] i 1641-42.

[[Frankrike|Franskmennene]] ble seriøst interessert i regionen mot midten av [[1800-tallet]]; de erobret [[Saigon]] fra vietnamesiske erobrere i [[1861]], og etablerte et protektorat over Kambodsja i [[1863]].

Den første systematiske utforskning kom med [[den franske Mekongekspedisjon]] ledet av [[Ernest Doudard de Lagrée]] og [[Francis Garnier]], som trengte fra utløpet og så langt nordover som til [[Yunnan]] mellom 1866 og 1868. De fant ut at elven hadde for mange fosser og stryk til noensinne å kunne utvikles til noen brukbar ferdselsåre. Elvens kildeområder ble funnet av [[Pjotr Kusmitsj Kozlov]] i [[1900]].

Fra 1893 utvidet franskmennene sin kontroll over elven til inn i Laos, og etablerte [[Fransk Indokina]] i [[1900-tallet]]s første tiår. Denne kontrollen vedvarte til Indokinakrigene.

Etter [[Vietnamkrigen]] forhindret motsetningene mellom den amerikanskstøttede thairegjeringen og de nye kommunistiske regjeringer i de øvrige landene at det kom til noer samarbeid om utnyttelsen av elven.