Redigerer Medisinsk urt (avsnitt)

== Kloster og apotekerhager ==
[[Fil:Pianta dell'abbazia di san gallo, 816-830, san gallo, stiftbibliothek.jpg|thumb|Plan over St. Gallenklosteret]]
Når en skulle opprette et nytt [[kloster]] lette en etter fruktbart land, god vannforsyning, godt klima, fredfulle omgivelser, sikkerhet og et naturlig vakkert landskap.  Det var svært viktig å få anlagt en hage enten det skulle være et kloster for [[eremitt]]er eller om klosteret skulle huse flere hundre [[munk]]er. Hagene ble sett på som et tilbaketrukket paradis. I disse hagene ble det dyrket medisinplanter. Det finnes få skriftlige kilder som beskriver dette, muligens fordi urtehagen var så vanlig at det ikke var nødvendig å beskrive dem. Det var også vanlig at det var ansatt [[farmasøyt]]er som tilberedte plantene. Munkene har også visst hvordan plantene skulle brukes som medisin. I klostrenes bibliotek fant en foruten klassiske og kirkelige verk,  [[naturvitenskap]]elige, medisinske og legekyndige verk. Klosterplanene fra [[St. Gallenklosteret]] ble etter hvert brukt som mønster for klostrene. Her finnes både [[lege]]kontor og apotek med tilhørende urtehage. Etter hvert som utbredelsen av apotek utenom klostrene ble større, ble tradisjonene med å dyrke medisinske planter overtatt av apotekerne. 

{{Sitat|Lille Lungegaardsvands bredder var jo meget gammelt haveterræn. Ved nordenden av det laa haver siden 1500-tallet. Svaneapotekets eier siden 1680 Henrik Blatt, hadde her to haver uten tvil væsentlig med medisinske vekster. En av dem solgte han 1711 til sin efterfølger, apoteker Johan de Besche, som var av nederlandsk herkomst og synes at være kommet til Bergen fra Sverige.|Carl W. Schnitler, Norske haver, Kristiania 1916, side 126}}   

Apoteker ''Johan de Besche'', sendte sin sønn ''Johan Carl de Besche'' til [[Carl von Linné]] for at han skulle lære om planter, og senere anla J.C. de Besche en ny have på den gamle apotekerhavens grunn og bygget sin privatbolig der. Denne haven kjent under navnet [[Maartmannshaven]] etter en senere eier gift med en av de Besche familiens døtre er en av de mest kjente apotekerhavene i Norge.   

En unik kilde fra hagen er et herbarium, Herbarium Vivum, med årstallet [[1719]] som har vært i de Besche familien, men som nå finnes i [[Bergen Museum]]s samlinger. Herbariet har 380 sider med over 700 pressede planter. Plantene er svært godt bevart og like viktig er at de er navnet. Her finnes både medisinplanter, nyttevekster og typiske hageplanter. Selv om mange av dem må ha vært samlet et sted med et bedre klima, kan en anta at mange av dem har vært brukt i de bergenske haver. Bergen har også hatt andre apotekerhaver. Løveapoteket har hatt sin, men det er vanskeligere å påvise hvor den har vært plassert. 

Betydningen av plantene må ha vært stor både økonomisk og for trivsel og helse. Tildels er de det fortsatt, såvel for apotek som for helskostforretninger – og for deres kunder.