Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

===Den vestlige greina===
====Cholansk====
De cholanske språka var tidligere spredt utover hele det mayiske området. Det cholanske språket med flest brukere i dag er [[Chol (språk)|chol]], med sine omkring 130&nbsp;000 talere i Chiapas.<ref>{{ethnologue|cti|Tila-chol}} – {{ethnologue|ctu|Tumbalá-chol}}</ref> Dets nærmeste slektning, [[Chontal-maya|chontal]] (''yoko t'an''), snakkes av 38&nbsp;000 mennesker i delstaten [[Tabasco]].<ref>{{ethnologue|chl|Chontal-maya}}</ref> Et annet beslekta språk, som nå er trua, er [[Chorti (språk)|chorti]], som snakkes av 30&nbsp;000 i Guatemala.<ref>{{ethnologue|caa|Chorti}}</ref> Det blei tidligere også snakka helt vest i Honduras og i El Salvador. [[Cholti (språk)|Cholti]], et søsterspråk av chorti, er også utdødd.

Cholanske språk er trolig de mest konservative når det gjelder ordforråd og fonologi, og er nært beslekta med språket som er brukt i inskripsjonene fra den klassiske perioden funnet i de sentrale lavlanda. De cholanske språka kan ha fungert som prestisjespråk og eksistert side om side med andre språk og dialekter i enkelte områder. Denne antakelsen gir en holdbar forklaring på den store geografiske avstanda mellom området hvor det snakkes chorti og områdene hvor chol og chontal snakkes.<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12"/>

====Tzeltalansk====
De nærmeste slektningene til de cholanske språka er de tzeltalanske språka, [[Tzotzil (språk)|tzotzil]] og [[Tzeltal (språk)|tzeltal]], som begge snakkes i Chiapas av store og stabile eller voksende befolkninger (264&nbsp;000 for tzotzil<ref>{{ethnologue|tzh|Chamula-tzotzil}} – {{ethnologue|tze|Chenalhó-tzotzil}} – {{ethnologue|tzu|Huixtán-tzotzil}} – {{ethnologue|tzs|San Andrés Larrainzar-tzotzil}} – {{ethnologue|tzo|Venustiano Carranza-tzotzil}} – {{ethnologue|tzz|Zinacantán-tzotzil}}</ref> og 190&nbsp;000 for tzeltal<ref>{{ethnologue|tzb|Bachajón-tzeltal}} – {{ethnologue|tzh|Oxchuc-tzeltal}}</ref>). Tzotzil og tzeltal har en stor andel enspråklige brukere.

====Kanjobalansk====
[[Kanjobal (språk)|Kanjobal]] snakkes av 78&nbsp;000 mennesker i departementet [[Huehuetenango (departement)|Huehuetenango]] i Guatemala, og av små grupper andre steder.<ref>{{ethnologue|kjb|Kanjobal}}</ref> [[Jakaltekisk]] (også kjent som ''poptí'') snakkes av nesten 100&nbsp;000 i flere kommuner i Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|jac|Østlig jakaltekisk}} – {{ethnologue|jai|Vestlig jakaltekisk}}</ref> Et annet medlem av denne greina er [[akatansk]], som har over 50&nbsp;000 brukere i [[San Miguel Acatán]] og [[San Rafael La Independencia]].<ref>{{ethnologue|knj|Akatansk}}</ref>

[[Chuj (språk)|Chuj]] snakkes av omtrent 41&nbsp;000 i Huehuetenango, og av rundt 9&nbsp;500, hovedsakelig flyktninger, på den andre sida av grensa til Mexico, i kommunen [[Trinitaria (Chiapas)|Trinitaria]] i Chiapas og i landsbyene Tziscau og Cuauhtémoc.<ref>{{ethnologue|cnm|Ixtatán-chuj}} – {{ethnologue|cac|San Sebastián Coatán-chuj}}</ref> [[Tojolabal (språk)|Tojolabal]] snakkes i østlige Chiapas av om lag 36&nbsp;000 mennesker.<ref>{{ethnologue|toj|Tojolabal}}</ref>