Redigerer Max Stirner (avsnitt)

== Da mennesket ble Gud ==

''WIE MÖGHT IHR GLAUBEN, DASS DER GOTTMENSCH GESTORBEN SEI, EHE AN IHM AUSSER DEM GOTT AUCH DER MENSCH GESTORBEN IST?''

Stirner tilhørte kretsen av Berlins unghegelianere som gikk under betegnelsen ’Die Freien’ – De frie. De hadde sitt felles idémessige utgangspunkt i G.W.F. Hegels filosofi og Ludvig Feuerbachs kritikk av Hegel og kristendommen. Feuerbachs bok ''Das Wesen des Christenthums'' fra 1841 gjorde et umiddelbart og dypt inntrykk på unghegelianerne og mange av liberalismens tyske teoretikere. I denne boken gjorde Feuerbach en ’ateistisk vending’; han fjernet Gud fra kristendommen og gjorde den dennesidig. Det ’menneskelige’ ble det hellige. Der de kristne forlangte respekt og tilbedelse av Gud, satte ateisten Feuerbach frem kravet om uavkortet respekt for det ’menneskelige’ i det enkelte mennesket. Det enkelte mennesket forholder seg til det fellesmenneskelige som kopien til originalen, hevdet Feuerbach.

Ettersom Stirner ser liberalismen i forlengelse av kristendommen, tar han naturlig sitt utgangspunkt nettopp i en kritikk av kristendommen. Stirner undersøker ikke kristendommen utfra dens materielle basis. Han ser på dens funksjon i den enkelte, som en tro den enkelte har. Ved å ta utgangspunkt i kristendommen følger han en tradisjon fra Hegel, David F. Strauss (1808–74), Bauer, Feuerbach m. fl. Det nye i Stirners kritikk er orienteringen mot det subjektive og påvisningen av at den radikale ateistiske kritikken ikke er et brudd med, men står i forlengelse av den kristne etikken.