Redigerer Matthias Erzberger (avsnitt)

=== Drapet i Schwarzwald ===
[[Fil:25091921 Illustreret Tidende Nr. 38, Side 6.pdf|miniatyr|Billedreportasje i Illustreret Tidende. Likprosesjonen vises i bildet øverst til høyre, folkemengden som samlet seg i Berlin, på de to nederste bildene.]]
Den 25. august 1921 ble Erzberger drept av to tidligere marineoffiserer, Heinrich Schulz (1893–1979) og Heinrich Tillessen (1894–1984). Drapet fant sted i [[Schwarzwald]], der Erzberger tilbrakte sin ferie. Angrepet var forberedt og beordret av [[Manfred von Killinger]], leder av [[Germanenorden]] og [[Organisation Consul]]. Organisasjonene hadde omtrent identiske medlemmer. Hensikten var å ramme Erzberger som representant for Weimarrepublikken.<ref name="db" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/Organisation_Consul_(O.C.),_1920-1922|tittel=Organisation Consul (O.C.), 1920-1922 – Historisches Lexikon Bayerns, Gotthard Jasper, Aus den Akten der Prozesse gegen die Erzberger-Mörder, in: Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte 10 (1962), 430-453.|besøksdato=2022-11-06|verk=www.historisches-lexikon-bayerns.de}}</ref>

Gravferden ble en politisk demonstrasjon, med [[Joseph Wirth]] som hovedtaler.<ref name=":0" />

Begge drapsmennene kunne ved Killingers hjelp flykte til utlandet i august 1921, først til Ungarn. Schulz og Tillessen var begge utstyrt med falske pass, som henholdsvis Trost og Schwind. I Ungarn ble de gjenkjent og arrestert, men på ''Oberstadthauptmann'' Hethenys ordre, sluppet fri igjen.<ref name=":1" /> I 1933 kom Schulz og Tillinger tilbake til Tyskland fra Spania. Da var ''straffrihetsforordningen av 1933'' opprettet. Den ga amnesti for de som hadde kjempet for den «nasjonale reisning av det tyske folk» (''nationale Erhebung des deutschen Volkes''). Begge drapsmennene kom under denne og gikk fri for straffesak.<ref name=":2" />

I 1945 ble Schulz og Tillessen arrestert på ny. Saken kom opp for Landgericht Offenburg i 1946. Domstolen anvendte straffrihetsforordningen av 1933 på nytt, og innstilte saken. Avgjørelsen vakte voldsom oppsikt. I en senere rettssak i februar 1947, ble imidlertid Tillessen dømt til 15 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Schulz ble i 1950 dømt til 12 års fengsel på samme grunnlag som Tillessen.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.lexikon-der-politischen-strafprozesse.de/glossar/erzberger-attentat/|tittel=Das Erzberger-Attentat|besøksdato=2022-11-06|språk=de-DE|verk=Lexikon der Politischen Strafprozesse}}</ref> Både Schulz og Tillessen ble løslatt i 1952. Killinger ble frifunnet i 1922, og begikk selvmord i 1944 for å unngå å bli tatt av russerne.