Redigerer
Matkonservering
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Saltfiskur.jpg|thumb|upright=1.2|[[Tørking]] og [[salting]] av [[klippfisk]] i [[Kirkjusandur]] på [[Island]]{{byline|Sigfús Eymundsson (1837–1911)}}]] De første tegnene på at mennesker har behandlet mat for å utnytte den bedre finner man i afrikanske jeger- og sankersamfunn. Men det er først når man nærmer seg historisk tid at det er tydelig at man utnyttet metoder for å konservere mat med tanke på lagring.<ref name="Fellows"/> De gamle egypterne (omkring 3000–1500 f.kr.) benyttet for eksempel varme fra solen for å [[tørking|tørke]] mat, og fermentering i produksjonen av alkohol og syrnede brød. I løpet av de 1000 påfølgende årene etter denne begynnelsen utviklet mange samfunn metoder for konservering uavhengig av hverandre.<ref name="Fellows"/> I Kina ble det laget militære matrasjoner som inneholdt [[tofu]], tørket og ristet [[hirse]] og tørket kjøtt. Japanerne laget saki av ris, brukte [[salt]] av tang og tare, framstilte soyasaus og [[miso]]. I Europa dukket det opp møller som malte tørket korn til mel, og de første kommersielle bakeriene ble satt i sving av romerne. De brukte dessuten is for å kjøle ned frukt og grønnsaker. Innen år 100 f.kr. hadde man begynt å utnytte sukkerrør for å fremstille sukker. I land med temperert klima kan man finne tegn på tørking, røyking, bruk av [[eddik]] og sylting.<ref name="Fellows"/> Fra det første århundre og utover ble verden et mindre sted på grunn av reising på kryss og tvers, noe som førte til at både matvarer og metoder for matkonservering ble utvekslet mellom folkeslag. Eksempler på slik kulturutveksling finnes i de hjemvendte korsfarerne som tok med seg [[sukker]] til Europa omkring årtusenskiftet, Marco Polo som tok med seg nudler fra østen, mongolenes ekspansjon som førte med seg deres metoder for å framstille [[kumiss]], tørket ost og øl av hirse.<ref name="Fellows"/> Andre eksempler er velkjent i forbindelse med europeiske oppdagelsesreisende i middelalderen. En helt ny prosess for å konservere ble tatt i bruk da [[Nicolas Appert]] åpnet den første [[hermetikk]]fabrikken i 1804. Kjøtt og grønnsaker ble kokt, lagt på glass og lukket med [[kork]] og [[tjære]]. I 1810 så den første patenten på en tynnvegget stålbeholder dagens lys. Utover 1800-tallet ble metodene for hermetisering og nedkjøling bedre og bedre i takt med at kunnskapen økte og teknologien ble tilgjengelig. På begynnelsen av 1900-tallet tok man i bruk [[cellofan]] som innpakning, og oppfant [[hydrogenering|fetthydrogenering]].<ref name="Fellows"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler uten URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon