Redigerer Marcus Fabius Quintilianus (avsnitt)

== Quintilianus’ innflytelse ==
[[Fil:Quintilian, Institutio oratoria, Vaticanus Palatinus lat. 1556.jpg|thumb|Manuskript fra 1556 av ''Institutio oratoria'', i Biblioteca Apostolica Vaticana.]]
''Institutio Oratorias'' innflytelse og omdømme merkes på mange måter. Først er hans kritikk av taleren [[Seneca den yngre]]. Quintilianus forsøkte å endre den gjeldende retorikken i samtiden, og Seneca var den fremste eksponent for denne stilen. Quintilianus var mer nedlatende mot Seneca enn noen annen forfatter han omtaler. Quintilianus mente at «hans stil er for det mest delvis korrupt og ekstremt farlig, ettersom den vrimler av tiltrekkende feil» (''Quintilianus, 10.1.129''). Denne tolkningen av Seneca «har belastende farget bedømmelsen av Seneca og hans stil».<ref>Dominik, 51</ref>

Quintilianus gjorde også et inntrykk på den latinske poeten [[Marcus Valerius Martialis|Martial]]. Et kort dikt, utgitt i år [[86]], var rettet til ham og åpnet således: «Quintilianus, den største leder av bortkomne ungdommer, / du er en heder, Quintilianus, for den romerske [[toga]]».<ref>Oversettelsen er gjort fra engelsk til norsk for Wikipedia</ref> Imidlertid skal man ikke ta Martialis’ lovprisning for god fisk, for han var kjent for sine skjulte fornærmelser. Diktets åpningslinje er det vanligvis siteres, mens resten av diktet inneholder linjer som «En mann som lengter etter å overgå sin fars ''census''-vurdering».<ref>6</ref> Det henspiller på Quintilianus’ ambisiøse side og hans begjær etter rikdom og posisjon.

Etter hans død økte Quintilianus’ innflytelse vekslende. Han ble nevnt av sin elev Plinius den yngre og av [[Juvenalis]], som også kan ha vært en elev, «som et eksempel på nøkternhet og av verdenssuksess uvanlig i den pedagogiske profesjonen».<ref>Gwynn, 139</ref> I løpet av [[200-tallet]] til [[400-tallet]] ble hans innflytelse merket blant forfattere fra [[Augustin av Hippo]], dennes diskusjoner om tegn og figurativt språk eide opplagt noe til Quintilianus, til [[Hieronymus]], forfatteren av [[Vulgata|Biblia Vulgata]], viss teorier om utdannelse var opplagt påvirket av Quintilianus.

I [[middelalderen]] sank kunnskapen om hans verk ettersom eksisterende manuskripter av ''Institutio Oratoria'' var fragmentert, men [[Italia|italienske]] [[Humanisme|humanister]] gjenopplivet interessen for verket ved oppdagelsen av et glemt, men fullstendig manuskript fra Sentral-Europa. Den italienske poeten [[Francesco Petrarca]] rettet ett av sine brev til de døde til Quintilianus, og for mange ga han «inspirasjon til en ny humanistisk filosofi om pedagogikk».<ref>140</ref> Denne entusiasmen for Quintilianus spredde seg med humanismen selv, nådde nordlige Europa på [[1400-tallet]] og [[1500-tallet]]. [[Martin Luther]], den [[Tyskland|tyske]] [[Teologi|teologen]] og [[protestantisme|protestanten]], «hevdet at han foretrakk Quintilianus framfor bortimot alle andre forfattere ved at han utdanner og på samme tid fremviser veltalenhet, det er at han lærer i ord og dåd på fortreffelig vis».<ref>140</ref>

Etter dette høydepunktet synes det som om Quintilianus’ innflytelse har minsket, skjønt han blir nevnt av den [[England|engelske]] poeten [[Alexander Pope]]s essay på vers, «An Essay on Criticism»:
:''In grave Quintilian’s copious works we find''
:''The justest rules and clearest method join’d''<ref>Linjene 669-670, kan oversettes uten rim til «I graven finner vi Quintilianus’ verker i overflod / De mest rettskafne regler og klarest metoder forent»</ref>

I tillegg er han ofte nevnt av forfattere som [[Michel de Montaigne]] og [[Gotthold Ephraim Lessing]], «men han ga ingen betydelige bidrag til den intellektuelle historie og på 1800-tallet synes han å vært lite lest og sjelden redigert».<ref>Gwynn, 140-141</ref>

I nyere tid synes det som om Quintilianus har fått en fornyet interesse igjen. Han blir ofte inkludert i [[antologi]]er om litterær kritikk og forskning, og er en integrert del av pedagogikkens historie. Han er antatt å være «den tidligste talsmann for et barnesentrert utdannelessystem»<ref>140</ref>, som nevnt overfor. Han har fortsatt noe å tilby de som vil lære noe om tale, profesjonell skriving og retorikk på grunn av den omsorgsrike behandlingen han har dekket det retoriske system. Hans diskusjoner om troper og figurer danner også fundamentet av samtidige verker om figurativt språks natur, inkludert post-strukturalistisk og formalistiske teorier. Eksempelvis er verkene til [[Jacques Derrida]], om språkets sammenbrudd av å meddele objektenes sannhet de er ment å representere, ville ikke ha vært mulig uten Quintilianus’ antagelser om funksjonene til figurativt språk og troper.